[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Når jeg leser det som blir skrevet her, undertonen av at så mange syter seg frem til de fantastiske trygdeordingene og rettighetene, så er jeg virkelig sjeleglad for at jeg sitter her på denne siden av skjermen med kroniske smerter flere steder i kroppen og har blitt eier av den fantastiske diagnosen fibromyalgi. Jeg sutret meg selvsagt til den fordi jeg ikke ønsket å jobbe mer i det yrket jeg nettopp hadde utdannet meg til. Et yrke som var selve drømmen for meg.

Jeg kjemper daglig en kamp for å bli frisk. Fy for en tilleggsbelasning det er i det å vite at så mange av dere har slike holdninger dere har!

Jeg bør virkelig holde blikket lavt. Det fortjener jeg sikkert på toppen av den sorgen jeg bærer. Sorg over å ikke vite hvordan jeg skal få snekret sammen livet mitt igjen og frykten for å slippe håpet.

Beklager at dette ble personlig. Jeg er ikke istand til å diskutere på et generelt grunnlag for tiden og det beklager jeg. Jeg har blitt et ansikt bak tallene.

Der er det som gjør denne diskusjonen så vanskelig. Man ønsker seg en generell diskusjon, men det er så fryktelig vanskelug, fordi det er livet vårt som diskuteres, kommentarene rammer så nært at det er nesten umulig å ikke ta det personlig. Men det vanskeliggjør en generell diskusjon.