[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men er du ikke enig i at dette normalt bare gjelder innefor visse rammer?

Hvis en kvinne (for å fortsette i det tradisjonelle eksempelet) er hjemme med tre små barn, mens han jobber 150 % og kanskje reiser mer enn han er hjemme, så er jeg med på at hun bidrar til familiens økonomi ved å gjøre det mulig for ham å ha den jobben han har. Når det har gått 15 år, ungene går på videregående eller bor på hybel og klarer seg fint selv, så synes i alle fall ikke jeg at man bidrar til det økonomiske fellesskapet lenger, om man ikke har egen inntekt. Mener du fortsatt at det er logisk at paret skal måtte dele de verdiene som han opparbeider da?

Hun har nå bidratt i de årene til at han kan jobbe så mye og prioritere karrieren i så stor grad at den lønnen han har opparbeidet seg er hun en smule delaktig i. Og det hun har ofret i arbeidserfaring og jobbmuligheter bør gjenspeile seg i noen pensjonspoeng. Det kan hende han ikke hadde hatt den stillingen og den lønna hvis ikke hun hadde gitt ham muligheten til å skippe henting/levering, oppmøte på treninger og kamper og foreldreavslutninger og alt annet ansvar mht hjemmearbeid og oppfølging av unger.
Jeg synes det er utrolig rart at mange her vinkler det som at flesteparten er noen late kjerringer som går på rosemalingkurs og ser på såpeoperaer i 15 år, mens den stakkars mannen sliter seg fullstendig ut på jobb. Jeg tror virkelig ikke det gjelder flesteparten. Men at mange damer opp gjennom årene, spesielt vår foreldregenerasjon, har ofret seg for at mannen skal kunne gjøre karriere tror jeg er riktig.