[bina]

Jeg er overbevist om at det er lettere å takle døden, både egen og andres, hvis man tror på "noe".

Jeg ser for eksempel at mange som har mistet barn finner trøst i å tenke på barnet som en engel. Dette er en slags billedliggjørelse av at barnet alltid er med i tankene og i hjertet.

Tilsvarende ser jeg at mange forklarer for barn at besteforeldre eller andre som dør ER et sted, og der har de det godt. Det trenger etter mitt skjønn ikke ligge noe religiøst i dette, det er bare billedliggjøringen. Se for seg et sted hvor den man er glad i har det godt.

Men i bunn og grunn, ja jeg tror det er lettere å dø for en som tror at de nå kommer til et godt sted, enn for den som tror at nå er alt slutt.