Eldsteungen mente det begynte å føles som jul nå, siden hun var ferdig med en stor oppgave på universitetet og merker at det ikke er så mye igjen før hun kan dra hjem på juleferie. Hadde kanskje jeg det sånn også? Svaret er et kategorisk nei, jobben min er sånn at man jobber som en gærning fram til ca. 19. desember, og så får man jula midt i fleisen, julekvelden kommer på kjerringa så det synger osv. osv. Så derfor har jeg egentlig ikke tid til å skrive denne kalenderluka heller. Men jeg tenker jo litt på jul iblant jeg også. For eksempel har jeg denne julekalenderen:



For gammel til julekalender har jeg jo aldeles ikke tenkt å bli, og sjokolade før frokost er utvilsomt julete.

Og så har jeg åpnet sesongen for massiv konjakkdynket engelsk fruktkake med marsipan under glasuren.

Og selv om bare mannen og jeg var hjemme i helga, gravde vi da fram adventsstaken og sendte ungene en video av meg som tente lys og framsa adventsvers. Det er ikke valgfritt.

Og studentene mine vil oversette noe julete i den siste oversettelsestimen før ferien. Jeg har jo egentlig ikke tid til å rote fram en juletekst, men jeg gjorde det da likevel. (Mens jeg skrev denne luketeksten!) Den begynner sånn:
Og til helga skal Skilpadda og jeg lage champagnetrøfler, for det må man jo.

Og så vil jeg minne alle om at den beste dessertvinen til karamellpudding er Passito di Pantelleria. De andre er ikke søte nok.

Og jeg har billett til denne konserten med det lokale yndlingskoret, så jeg får hørt The Coventry Carol i år også.



Og når jeg kommer meg helt dit, er det sannelig 18. desember alt, så da skal jeg hjem dagen etter, og så blir det nok jul i år også!