6. Ramadan

Faster fra 0535 til 1956
Frokost: Fire brødskiver med syltetøy og brunost, ett glass vann, ett glass Solo og ett glass appelsinjuice.
Middag: Currykøfte. Jeg plukket opp en pakke med ferdig krydderblanding til saus og kjøttboller på "jallasjappa" sist jeg var der. Serveres med ris og salat.

Jupp. Jeg har latt noen prinsipper fare. Jeg er flink. Jeg spiser ris og pasta nå i Ramadan. Det var uhørt før, da jeg var gift med en nordafrikaner. Det er klart, det skjedde jo, men han var helt imot det, pga magen.

Jeg kjenner det jo, at det ikke er det lureste å spise på tom mage, men dersom jeg spiser greit med dadler først, og litt suppe, før jeg ber, og så utsetter middagen til etter Khadija er i seng, så går det faktisk enda bedre.

Gamle vaner er vonde å vende. Det vet jeg. Det er mye som henger igjen fra mitt første ekteskap. Prestasjonsangsten. Eller, ikke helt prestasjonsangst, men det at jeg driver meg selv til å prestere, det være seg på kjøkkenet eller på andre plan. Følelsen av å ikke være god nok.

Det tok lang tid før jeg skjønte at mannen min faktisk elsker meg for den jeg er, og ikke for den jeg kan bli, om jeg går ned så og så mye eller slutter å være hissig, eller slutter å fortelle teite vitser, eller... Ja... Jeg vet nå at han elsker meg. Eller, jeg har jo visst det hele tiden, men jeg har bare ikke trodd på det.

Og jeg er faktisk forelsket i dag, jeg! Alhamdulillah, takk Gud.

Og jeg gleder meg til middag!