Hårvekst og sommer

Jeg legger ikke merke til andres hårvekst, sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet. Jeg fjerner hår selv, men jobber med å gi litt mer bæng.

Jeg kjenner en fin gjeng 17-årige jenter som er i opprør mot foreldregenerasjonen og går i bresjen for å la kroppshårene være. De får bare positive tilbakemeldinger av jevnaldrende, det er generelt mer håp for den oppvoksende generasjon tror jeg.

Esme skrev:

Det jeg mener er at all den praten om hårfjerning, selv fra de som ikke mener at man skal fjerne hår, det opprettholder den tidstyven all hårfjerninga er.

Det er vel kanskje noe av det som irriterer meg mest. Alle disse tingene som de sier at vi burde gjøre, for det tar jo bare 5-10 minutter. Men dersom man legger sammen alle disse skjønnhetsritualene, så blir det jo veldig veldig mye tid man skal bruke på det. Legg på intensive treningsprogram og supermat laget fra bunnen, så er det lite plass til noe annet i hverdagen.

Jeg har i hvert fall brukt mye mer tid på å diskutere hårfjerning enn faktisk å fjerne hår det siste året. Sånn apropos tidstyv.

Lille*My skrev:

Nei, men hvis man synes det er for mye kropps- og skjønnhetsfokus i samfunnet hjelper det ikke å holde på å diskutere kropp og skjønnhet hele tida. Selvsagt får man starte tråder om det hvis man synes det er viktig eller interessant, men samtidig er det greit å ha et bevisst forhold til at man da bidrar til å opprettholde fokus på utseende. Derfor synes jeg diskusjonen er interessant. Men det er lov å være uenig.

Synes man det er et samfunnsproblem med økende fokus på oppussing eller begavede barn så kan man jo tenke seg om før man lager enda en tråd om det også.

Det er jeg jo helt enig med deg i. Jeg tar selv et aktivt valg på å i liten grad starte slike tråder her nettopp fordi jeg synes utseendefokuset er helt latterlig. Det er sensurforslagene jeg fikk twilight zone-følelse av.

Candy Darling skrev:

Jeg har i hvert fall brukt mye mer tid på å diskutere hårfjerning enn faktisk å fjerne hår det siste året. Sånn apropos tidstyv.

Og personlig syns jeg det er interessant å se om folk legger merke til legghår eller ikke. For meg så skal det litt til før jeg ser det, både nærhet og mengde. Men nå vurderer jeg om jeg skal spare på stubben til den kan vokses igjen, og da er dette nyttig info. Faktisk.

Nå har jo været ordnet dette på beste vis, da.

Foe meg blir det litt sånn "dulling" om alle svarer at ingen legger merke til det og ingen reagerer, for det stemmer jo ikke. Så jeg får heller være den som stikker hodet frem i sånne diskusjoner, all den tid det finnes en motvekt.
Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Nei,jeg legger ikke merke til andre menneskers hårvekst.

Jeg synes ikke at andres meninger skal styre mitt liv, samtidig som man ikke ønsker å støte/såre eller gjøre andre uvel. (dette er sagt generelt) Så om noen som jeg er glad i, virkelig ikke fikset at jeg tygget tyggegummi, så hadde jeg jo latt være å tygge tyggegummi sammen med den personen, satt på spissen.

På samme måte, så har jeg fått en del kommentarer på mine hårete legger, og lurer på om jeg har vært uheldig med de jeg har vært sammen med, eller om det er jeg som bør fjerne mer hår.

Jeg tror gjerne det er sånn at de som legger merke til andres hårvekst tror at andre også gjør det?

007 skrev:

Foe meg blir det litt sånn "dulling" om alle svarer at ingen legger merke til det og ingen reagerer, for det stemmer jo ikke. Så jeg får heller være den som stikker hodet frem i sånne diskusjoner, all den tid det finnes en motvekt.
Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Hva andre måtte mene om ens eget utseendet skal man virkelig ikke bry seg om syns jeg. I praksis er det ikke alltid så enkelt selvsagt.

007 skrev:

Foe meg blir det litt sånn "dulling" om alle svarer at ingen legger merke til det og ingen reagerer, for det stemmer jo ikke. Så jeg får heller være den som stikker hodet frem i sånne diskusjoner, all den tid det finnes en motvekt.
Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Der er jeg enig med deg. Det er utrolig fjernt for meg å gå ut i verden og undersøke hva andre mener før jeg gjør det jeg har lyst til, enten det er snakk om å spare hårstubbene for voksing, droppe å shave leggene i det hele tatt, ha på meg bestemte kombinasjoner av klær og sko, eller la være å sminke meg. Andre får legge merke til og mene nøyaktig hva de vil.

Men altså, jeg legger virkelig ikke merke til om andre har hårete legger. Det er faktisk helt sant, og ikke noe jeg sier for å dulle. Da må folk virkelig plassere leggene uvanlig nært ansiktet mitt, og da hadde jeg nok reagert mer på det enn på de eventuelle hårene.

Niobe skrev:

Jeg tror gjerne det er sånn at de som legger merke til andres hårvekst tror at andre også gjør det?

Man legger jo often merke til, og tror at andre gjør det og, ting man er spesielt opptatt av selv.

007 skrev:

Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Selve kjernen i hele tematikken, synes jeg. Det er fristende å gi seg i kast med å omøblere verden for at en selv skal være tilfreds og lykkelig, men det er et tapt slag før man har begynt. Selv om det er vanskelig å ikke vaie som et siv i vinden i takt med hva andre (og også helt fremmede mennesker) skulle mene til enhver tid, så er det ikke umulig. Det handler om fokus og øvelse og å endre tankespor. Det er viktig å ikke gi fra seg makta i eget liv gjennom å gi noenogenhver definisjonsmakt over en selv. Da står man så ustødig og livet blir innmari slitsomt.

007 skrev:

Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Nei, selvfølgelig ikke, og det er det jo ingen grunn til at de skal, men dette er fint og flott i teorien, i praksis fungerer ikke verden sånn.

I praksis fungerer det sånn at andres mennesker uttalte meninger om hva som er stygt og ikke påvirker folk negativt, gir usikkerhet, plastisk kirurgi, dårlig selvfølelse et cetera. Det er ikke rocket science.

Så da er det jo fullstendig unødvendig å føle et behov for å uttale seg om andres utséende i enhver sammenheng, er det ikke? Kan man ikke bare la være?

007 skrev:

Det jeg synes er interessant er hvor mye en skal bry seg om hva andre mener. Og i alle fall hvor mye en skal bry seg om hva fremmede mener. Noen mener alltid noe om alt, noen er kritisk til det meste. Men skal disse personene få styre ens eget liv? Og i så fall: hvorfor det?

Du synes det er rart at folk bryr seg om hva andre mener, men tar deg tid til å svare i en tråd der en fremmed (?) spør om hva andre mener om hår på bena på kvinner?

Jeg synes det er rart å bry seg så mye om hva andre mener om kroppshår at man lager en tråd om det på FP, og jeg synes det er rart hvor mange som føler behovet for å fortelle at de ikke synes det er pent (særlig de som forteller at de selvfølgelig ikke kommenterer det i RL - det er virkelige mennesker som leser på FP også).

Lille*My skrev:

Men altså, jeg legger virkelig ikke merke til om andre har hårete legger. Det er faktisk helt sant, og ikke noe jeg sier for å dulle.

Nei, men jeg legger merke til det, og flere med meg. Derfor blir det feil å si at ingen ser slikt. For vi finnes jo.

Helt ærlig, for meg er det en forskjell på min vurdering om dette er noe alle alle ser, uansett mengde og lengde og farge, eller om man bare ser det om man ser etter, for hva jeg velger.

007 skrev:

Nei, men jeg legger merke til det, og flere med meg. Derfor blir det feil å si at ingen ser slikt. For vi finnes jo.

Å sånn ja. Jeg har visst oversett påstanden om at ingen ser slikt. Det er jeg jo enig med deg i, det er jo tydelig at det finnes mange som legger merke til sånt, siden HI opplever at det har blitt kommentert flere ganger.

Pebbles skrev:

Selve kjernen i hele tematikken, synes jeg. Det er fristende å gi seg i kast med å omøblere verden for at en selv skal være tilfreds og lykkelig, men det er et tapt slag før man har begynt. Selv om det er vanskelig å ikke vaie som et siv i vinden i takt med hva andre (og også helt fremmede mennesker) skulle mene til enhver tid, så er det ikke umulig. Det handler om fokus og øvelse og å endre tankespor. Det er viktig å ikke gi fra seg makta i eget liv gjennom å gi noenogenhver definisjonsmakt over en selv. Da står man så ustødig og livet blir innmari slitsomt.

Men mange står jo så ustødig. Fordi de er unge, usikre, ikke vet hvordan de skal fortelle seg selv at de er bra nok, fordi de blir overøst med bilder av idealene hver eneste dag, fordi kvinner i særlig grad alltid blir dømt etter utseendet. Til og med kvinner som har gjort det særdeles bra på felt som overhodet ikke har utseendemessig betydning, blir kommentert og dømt. Slik som Erna Solberg og Angela Merkel og Hillary Clinton.
Hvis alle har en bevisst holdning til hvorfor det ikke er greit med så himla stort fokus på utseendet til kvinner hele tiden,mig hvordan man kan unngå det, for eksempel ved å være bevisst hvordan man selv omtaler andres utseende eller vekt eller kroppsbehåring, vil det være adskillig mer effektivt enn å bare si at man gir fra seg makta ved å la andre definere en. Ja, man gjør det, men det er da mye viktigere å vite hvorfor det skjer og hvordan man kan bidra til mindre fokus på slik selv, enn bare å si at man må slutte å bry seg om hva andre mener.

Pøbelsara, her er det ikke snakk om enten eller, men både og. Man kan ikke ha det å kontrollere omverdenen som eneste strategi for å ha det bra med seg selv, det er kun kontroll over egne tankemønstre som virkelig duger. Samtidig er jeg en stor tilhenger av å bidra til en bedre verden gjennom å være raus, snill, omtenksom, bevisst og velmenende. Jeg er kjempelei den kyniske tilnærmingen til ytringsfrihet som går i at man kan krenke i vei og be folk skjerpe seg om de føler seg krenket. Alle som vil bidra så det duger i et samfunn får ha et bevisst forhold til hvordan de behandler og snakker til andre. Men vi har ikke makt til å bestemme at alle andre skal være greie og tolerante, så vi må ta ansvar for egen sjelefred gjennom å øve oss på å sile ut hva som skal få lov til å nå helt inn til oss. Dette r det viktig å ruste egne barn med også, man blir så svak og krumrygget i offerrollen, det er ikke et hyggelig sted å være - ikke gi fra deg makta til andre, ikke la tilfeldige mennesker få definere deg.