Klimastreiken

Nå har jeg flere ganger i løpet av skoleåret fortalt sosiologi-elevene mine at de får se å spa opp litt engasjement og gjøre litt OPPRØR, så jeg blir jo reint lykkelig når det raser inn med streikemeldinger i kveld. De får fravær - streik er streik - men klapp på skuldra også.

Og så har jeg vært småsur og diskutert med folk jeg ikke kjenner under en sånn generaliserende, nedlatende Facebookstatus.

Denne streiken har definitivt bidratt til en del gode middagssamtaler, om ikke annet. De er nok ikke helt klare for å kutte ut alt kjøtt eller å aldri fly på ferie igjen, men vi kan kanskje spore litt moderasjon?

Nå har begge mine erklært seg som streikere, og forklart akkurat så besserwissende som tenåringer skal, hvorfor.

Her har lillebror bestemt seg for å være med, mens storebror fortsatt skal på skolen.

Jeg tror nok egentlig at 13 åringen har litt lyst, men jeg sender ikke han alene til Oslo så han får gå på skolen.

Her skal eldste, men her i byen. Oslo hadde han aldri i verden fått lov til.

Min eldste streiker.

Ingen av mine skal. 11-åringen er for svimete til å dra alene i byen og vi voksne har ikke mulighet for fri fra jobb. Han er ikke så giret selv heller. Har han ønsket det, har jeg funnet en løsning. Storebror har favorittlaget sitt i tidsrommet og vil ikke dra pga det.

12-åringen skal på omvisning på ungdomsskolen for første gang, så det var litt vanskelig å få det til i morgen. Det er litt for stor terskel for 11-åringen å reise alene til nabobyen. Så det ser ikke ut til at mine unger blir med på det hele. Vi får heller ta det igjen på 1. mai.

star skrev:

Her skal eldste, men her i byen. Oslo hadde han aldri i verden fått lov til.

Hvorfor ikke?

Min skal streike. (OG skynde seg tilbake til skolen etterpå så hun rekkes samspill. Jeg <3 musikklinjen!)

Altså det er pittelitt ironisk hvor voldsomt en del av foreldregenerasjonen heier på de streikende ungene. Jeg syns nesten det toppet seg med gårdsdagens "DIY: Streikebanner" i Aftenposten.

Gaia skrev:

Altså det er pittelitt ironisk hvor voldsomt en del av foreldregenerasjonen heier på de streikende ungene. Jeg syns nesten det toppet seg med gårdsdagens "DIY: Streikebanner" i Aftenposten.

Carl I. Hagen heier ikke. Så hvis ungene mine kan bidra bittelitt til å irritere Carl I. Hagen så er det verdt ganske mye.

Jeg er veldig spent på hvor mange elever jeg har i dag. Har tre ulike klasser som er ulike på alle måter. Og jeg tipper streikeviljen er veldig ulik der. Det jeg er redd for er at en del av de bare streiker i senga, og det synes jeg ikke er greit.

Min yngste sønn som skal streike har fått beskjed om å sende snap sånn med jevne mellomrom. Jeg vil ikke at han skal falle for fristelsen for å gå hjem. De har ikke været med seg, så jeg trodde egentlig han kom til å ombestemme seg, men han vil fortsatt være med.

Lillebror og en kompis dro av gårde til bussen rett i stad, en halv time tidligere enn normalt. Så her er ikke dagen benyttet til streik i hermetegn.

Her er det appell i byen kl 11:30. Barneskolen er ca et kvarters gange fra sentrum, så jeg meldte fravær fra kl 11. Før det må de på skolen. Samme med ungdomsskolejenta, derfra er det ca 5-10 min med buss. Så de dro alle på skolen til vanlig tid i dag.

Mine streiker visst ikke. De ser fram til en rolig dag på skolen.

Jeg er litt redd for at det skal bli kaos i Oslo sentrum i dag. Det kommer fryktelig mange og ikke alle revansj til å være i byen alene.

Arvingen skal ikke streike. Hun er ganske politisk engasjert og støtter ikke denne streiken - tror hun har tilbrakt store deler av uken med å diskutere med streiketilhengere...