Å velge en partner med lik bakgrunn

Divine skrev:

1,1 og 1.2!?!

Jeg tror jeg går og graver meg ned litt. Jeg tror jeg bare har sneiet innom ett-tallet ved én anledning.

Ikke jeg heller. Men så borti A da som student i utlandet, men bare på oppgaver og ikke i standpunkt. Jeg er generelt en veldig gjennomsnittlig person og var strålende fornøyd med å oppnå laud i begge mellomfagene mine.

Nå var det ikke så vanlig å få så høye karakterer heller da jeg tok de store grunnfagene. Tror hun som fikk høyest karakter fikk 1,9 jeg av alle historiestudentene.

Jeg har laud i alle fag, da. Og master med distinction. : trøster seg selv :

Divine skrev:

1,1 og 1.2!?!

Jeg tror jeg går og graver meg ned litt.

Det er jo omtrent ingen humanistiske fag som deler ut slike karakterer, da, Divine. På de fleste delfag jeg har tatt, har 1,7-1,9 vært den beste karakteren som ble utdelt på kullet. Det eneste unntaket jeg har sett, var tekniske småemner på engelsk grunnfag (som fonetikken). (På ped.sem., derimot, tror jeg 2,4 var nest beste karakter blant 200 studenter. )

Du må ta med i beregningen at jeg (og muligens også Bluen) er en notorisk overachiever og liker å vise meg. (Jeg lærte meg uoppfordret de greske aksentueringsreglene og aksentuerte all teksten perfekt, liksom.)

Så 1,1 betydde vel «Denne kandidaten kan sykelig mye mer enn det vi egentlig krever her.»

For meg er ikke matematikk og språk samme øret. Men musikk og språk er er slekt. Jeg gjorde det veldig godt på fonetikkprøven jeg tok, men elendig på lingvistikkdelen. Jeg syntes lingvistikk var så vanskelig at jeg droppet språkfag videre på univeristetet, slik jeg hadde tenkt, og hoppet over på psykologi.

Da jeg dro i land en 2,1 på historie mellomfag så var det som nestbest av 300 studenter. De jeg kjente som studerte matematikk trodde jeg var domm som et brø, der var nemlig 1,5 en ganske dårlig karakter og 2,1 var slikt det gikk gjetord om.

Er det her jeg skal skryte av min 1.0 i kvantekjemi? No?

Det er et typisk fag som er så absurd vanskelig at oppgavene må legges ganske lavt matematisk sett for at de i det hele tatt skal kunne løses. (Men jeg var den eneste som fikk 1.0, så jeg er dritstolt for det, så klart. 😛 )

Jeg har både humanistiske fag og realfag, og tror vel jeg mestret begge omtrent like bra. Jeg har ingen realfagskarakterer som starter med 2. I norrønt fikk jeg beste karakter det året, og det var 2.0.

Jeg er imponert over hva dere husker av karakterer. Jeg måtte sjekke nå, og har visst 2,3 på mellomfag historie som beste karakter, og 3,5 på et grunnfag som dårligste (jeg var veldig, veldig forelsket og møtte opp på ca. 3 forelesninger) og 3,2 på ex.phil (leste Sofies verden i stedet for pensum).



Dette var i gamledager. Jeg er student nå også, og får nesten bare A-er.

noen skrev:

Jeg er imponert over hva dere husker av karakterer. Jeg måtte sjekke nå, og har visst 2,3 på mellomfag historie som beste karakter, og 3,5 på et grunnfag som dårligste (jeg var veldig, veldig forelsket og møtte opp på ca. 3 forelesninger) og 3,2 på ex.phil (leste Sofies verden i stedet for pensum).



Dette var i gamledager. Jeg er student nå også, og får nesten bare A-er.

Jeg fikk A på masteravhandlingen min
DET husker jeg

Toffskij skrev:

Så klart, men på universitetsnivå er det alltid et krav om at du må beherske det lingvistiske analyseapparatet.

På høyere nivå må man jo kunne mer. Jeg har ingen erfaring med fag over batchelor, og der hadde vi ganske mange "innføringsemner" - typisk fag man måtte ha en grunnleggende kompetanse i for å skjønne de "virkelige" fagene. Statistikk var et slik typisk fag, veldig basic. Engelsk på forkurset feks var hovedsaklig for å kunne lese fagbøkene på engelsk, altså en forberedelse til å gå på ingeniørhøgskolen.

På begynnelsen av studiet hadde vi karakterer 1-12 der 6 var laveste ståkarakter. Besynderlig nok ble det byttet ut med bokstavsystemet ett år før jeg var ferdig, så vitnemålet mitt er fylt av rare karakterer som det er umulig å regne snitt av.

Det er rart hvordan man etterhvert kan bli "blasert", slik at man verdsetter noen av de gode karakterene mer enn andre.