Hva har gjort deg glad i dag? #12

Yngste hadde invitert både oss og søskna og Broder'n på bursdagskaffe. Det er snodig at Yngste er blitt så stor, hen er fortsatt lille ungen på bare et kvart århundre. Det var uansett koselig og skravlete.

Skitur med yngste, den første av mine tre som ikke klager på at det er langt, bratt og kjedelig.

Jeg blir glad av å se på den nye skjortejakka jeg kjøpte meg i går I den herligste grønnfargen!

https://floydno.sirv.com/media/catalog/product/f/l/floyd-skjortejakke-denisa-uni-green---foran-fokus.jpg?format=optimal&scale.width=640&scale.height=800

Så nå er det bare å vente på våren ...

I dag vet jeg ikke om det er så mye å glede seg over, bortsett fra at jeg alltid blir glad av å komme på jobb. Igår ble jeg glad av minstegutten som er blitt så flink til å lese. Han er veldig liten på mange områder, så ekstra hyggelig at lesing og regning går så det suser. De har ikke hatt vanlig leselekse siden slutten av november, og han har gått fra knapt å klare å lese det aller enkleste til at vi igår leste det vanskeligste alternativet. Han var så stolt og fornøyd.

Minstejenta mi som også er -15 modell hadde tenkt å lese det vanskeligste på mandag men så innså hun at hun var så trøtt (av ulike årsaker endte leksene opp med å måtte gjøres etter fotballtrening) at hun tok den i midten. Hun har før ville ta den enkleste og jeg har pushet til den mellomste, så de ter jo kjekt at hun mente hun kunne klare den vanskeligste!

Hun er definitivt minst i klassa, jule-ungen min, og de andre har begynt å feire 7 års dager nå. Hun er lita på mange vis, men skolen går faglig sett bra. En ting mindre å tenke på.

At den unge tenåringen min, som strever med angst, søvn og vonde tanker, hadde sovet som en stein i natt, da jeg inviterte meg selv på overnattingsbesøk i dobbeltsengen hennes i natt. Tror det blir flere netter, søvnen er viktig.

Fintdethei! skrev:

At den unge tenåringen min, som strever med angst, søvn og vonde tanker, hadde sovet som en stein i natt, da jeg inviterte meg selv på overnattingsbesøk i dobbeltsengen hennes i natt. Tror det blir flere netter, søvnen er viktig.

Åh, det hørtes ut som et godt grep.

Fintdethei! skrev:

At den unge tenåringen min, som strever med angst, søvn og vonde tanker, hadde sovet som en stein i natt, da jeg inviterte meg selv på overnattingsbesøk i dobbeltsengen hennes i natt. Tror det blir flere netter, søvnen er viktig.

Så bra, søvn er så viktig! Jeg har sovet veldig godt i natt, og samme med minstemann. Vi hadde en dårlig natt før det, så det trengte vi. Jeg pleier også å la ungene velge om de vil sove med meg eller ikke hvis jeg tenker det kan være med på å bedre søvnen.

I dag er jeg glad for en hyggelig kveldsmatavtale til uka! Det beste med avtaler som ligger litt fram i tid, er at man har god tid til å glede seg. 😀

Nøtteliten! H*n okkuperte fuglemateren lenge i dag og er så utrolig søt der h*n spiser med begge hender. Etterpå kom alle blåmeisene for å få forsinket tredje frokost eller hva de nå da var kommet til ved 11-tiden. Noen ganger er det fint på hjemmekontoret.

Fintdethei! skrev:

At den unge tenåringen min, som strever med angst, søvn og vonde tanker, hadde sovet som en stein i natt, da jeg inviterte meg selv på overnattingsbesøk i dobbeltsengen hennes i natt. Tror det blir flere netter, søvnen er viktig.

Åh! Det er så nydelig når man kan være til nytte bare ved å være der, sånn som da de var små. Jeg savner sånn å kunne trøste med å ligge inntil, holde en hånd, og bare puste rolig, til deres pust speiler min. Det er det nyttigste og viktigste jeg har følt meg i hele mitt liv.

Polyanna skrev:

Åh! Det er så nydelig når man kan være til nytte bare ved å være der, sånn som da de var små. Jeg savner sånn å kunne trøste med å ligge inntil, holde en hånd, og bare puste rolig, til deres pust speiler min. Det er det nyttigste og viktigste jeg har følt meg i hele mitt liv.

Ja, sant!

Polyanna skrev:

Åh! Det er så nydelig når man kan være til nytte bare ved å være der, sånn som da de var små. Jeg savner sånn å kunne trøste med å ligge inntil, holde en hånd, og bare puste rolig, til deres pust speiler min. Det er det nyttigste og viktigste jeg har følt meg i hele mitt liv.

Ja, helt enig. Det er det beste med å være mamma!

I dag har jeg blitt glad av en anestesilege som var helt perfekt omsorgsfull, rolig og litt morsom når jeg trengte det. Hun var super!

Anestesileger er overraskende ofte veldig gøyale! Og omsorgsfulle. Mulig det utvikles når pasientene dine ofte enten er i lett rus eller sovende når du har med dem å gjøre. Man rekker ikke å utvikle så mye irritasjon.

Legen min, hun er virkelig verdens beste. Jeg grudde meg til dagens time, gikk oppløftet og optimistisk ut etterpå. Det er alt verdt å føle seg sett og ivaretatt.

Jeg besvimte i går, på vaksinesenteret av alle steder (praktisk, masse sykepleiere og leger all around), og sykepleieren som ble sittende med meg har ringt meg to ganger i etterkant og sendt sms for oppfølging. (Det er ikke dramatisk, bare stress.)

… og ba meg be legen min ringe henne. Det er bedre oppfølging enn jeg hadde trodd altså.

Oi! God bedring Maverick! Og godt med god oppfølging, og folk som gjør mer enn de må.

I ettermiddag har jeg vært glad av minstejenta på 14, som har puslet rundt, laget brownies, pakket, kvitret og gledet seg, til hun og kompisgjengen skal på overnatting i kolonihytta til den ene av dem i morgen. Veldig glad for at foreldrene hans låner vekk hytte, sjekker, klargjør og legger til rette, og at foreldrene til de andre også er velvillige, og tillater noe som kanskje er litt på grensa av hva en del andre får lov til. De trenger så sårt slike gode opplevelser og innskudd i minnebanken, disse koronaungdommene som går glipp av så mye annet. Så får vi heller bare krysse fingrene, ta en sjanse og stole på dem litt ekstra innimellom.

Også ble jeg glad for at ungdommene mine senere på kvelden bestemte seg for å sitte i kjellerstua med popcorn og se film sammen, alle tre.

Ja, og for grønt nivå i VGS, og for at koronarestriksjonene nå er på et sånt nivå at mannens bror og samboeren kan samle familie og venner til navnefest for den skjønne lille nevøen vår i slutten av måneden, som planlagt.

Jeg blir like glad hver gang jeg bare får en strek på korona-testene mine. I dag tok jeg min 8. negative på rad.

Jeg har mottatt Mail fra VID (høyskole for vernepleiere)

Hvor JEG er oppsatt som foredragsholder i hele 3 😱 skoletimer!

Forstår enda ikke hva jeg har sagt ja til..

Det er faktisk ikke mer enn et år siden jeg mente jeg levde på en annen planet.. jeg klarte ikke sitte stille, snakket i korte setninger og du kunne spør meg om noe - hvordan har du det i dag? Og jeg svarte - banan med skal på men vanskelig skrelle blåbær…

Forsto ikke hvorfor jeg ikke kunne snakke om denne planeten jeg levde på fordi det var nøyaktig like natrulig å snakke om den som å snakke om månen. Jeg forsto jo ikke forskjell!

Og når skal JEG stå å fortelle om dette. Og faktisk også forklare at selv om dette så ut som en psykose, fordi det er jo tydelige vrangforestillinger som pågikk over flere mnd så var det ikke psykose. Det var bare stress og autisme.. fordi med en gang noen tilslutt fikk ut av meg hva som stresset meg og sa - greit da avløser vi det.

Da var alt helt fint igjen, og jeg var tilbake slik jeg var før hele episoden startet.

Det er satt opp som « Hvordan tilrettelegge for et godt livsmiljø fra en brukerstemme» så det er jo litt av hvert som skal inn der 😉

Skal vist tilbake i september også 🙄

Akkurat nå er kroppen rolig men ja… jeg kommer nok til å kjenne det mer når det nærmer seg. Men det er utrolig viktig å få noen til å gjør det. Og kan jeg hjelpe ander som kommer etter meg, ja.. da før jeg gjør det 😉

Wow, så kult Kamp! Det klarer du fint.

Jeg er glad for grønt nivå på VGS, særlig på Snuppa sin skole, som ikke har hatt et eneste smittetilfelle dette skoleåret.