Har du en hobby?

Igjen er vi stikk motsatt her i heimen. Her var det mannen som la sine hobbier til side da vi fikk barn og har ikke tatt det opp igjen, mens jeg fortsatt å spille i korps helt til for noen år siden. Men da hadde eldste begynt på videregående og yngste på ungdomsskolen og trengte ikke så mye oppfølging.

Jeg tror aldri jeg har hatt så mange hobbyer. Som ung var jeg liksom innom både instrument, speider, kor, jazzballett, riding og slalåm. Men jeg leste alltid mest. Masse lesing helt til internett kom og tok all leselyst.Og sunget i kor. Det gjorde jeg gjennom hele oppveksten.

Gjennom hele småbarnstiden har jeg likevel alltid hatt syforeningen min (som ikke syr) og disse venninnene treffer jeg stadig og nokså ofte, ca. 2 ganger i måneden. Så det er mye nett og serier. Men i sommer har jeg lest en bok. Jeg liker også å dra på teater og enkelte "sitte ned konserter". Jeg har ikke helse til stadionkonserter og festivaler.

Litt som deg har jeg heller aldri hatt masse hobbyer Karamell. Var innom speider, korps og håndball i oppveksten, der bare håndballen overlevde helt fram til jeg var ferdig på vgs og flyttet for å studere. I studietiden var det (i tillegg til mye festing) først BUL og folkedans et par år, og etter hvert en del friluftsliv, koieturer, klatring etc, som fortsatte en stund etter at jeg var ferdig å studere, og hadde begynt å jobbe. Da barna var små var vi også en del på tur. Mindre etter hvert som deres fritidsaktiviteter, inkludert vår oppfølging av disse, tok mer og mer av tida. Men det å dra på tur, dagsturer eller kveldsturer i marka, eller lengre turer med overnatting, har jeg liksom aldri tenkt på som hobby. Det samme med å gå på konsert o.l. Det er bare noe vi gjør av og til, når vi finner ut at vi har lyst. Interesse, mer enn hobby. Huslige sysler, som hagearbeid, matlaging, oppussing etc har alltid bare vært plikt, aldri interesse, og det samme gjelder trening. Og håndarbeid har jeg aldri drevet med. Men jeg trives jo veldig godt med fritida mi likevel da, og foreløpig har jeg egentlig ikke behov for å finne noe mer å fylle den med.

Jeg har forresten en venninne som har strevd lenge for å prøve å få meg interessert i sanking, som er (en av) hennes lidenskap(er). Sopp, bær og andre nyttevekster hun finner i naturen, det er utrolig hva som kan spises, ser det ut til, og hun er en reser til å foredle, tørke, safte, sylte etc. Jeg har vært med henne på noen soppturer fordi jeg elsker sopp og i teorien har lyst til å lære mer, men selv om jeg liker å være på tur, så blir det alt for stillestående, og nært beslektet med hagearbeid og matlaging til at det er noe det frister å drive med. Når jeg er på tur så vil jeg gå, komme meg fram og opp, se på landskap og utsikt, mens å stå i ro, krumbøyd og plukke sopp og bær i kratt eller myr, kjeder meg grenseløst. Så det blir nok heller aldri noen hobby for min del, jeg har prøvd nok ganger.

Hm, jeg føler ikke egentlig at jeg har en hobby, men jeg har kanskje det. Jeg trener, gjør yoga, tar badstu, er med venninner, leser bøker, hører på podcaster og har hunder. Så det er vel hobbyene mine, da. Også samler jeg på mummikopper.

Jeg la nok bort mange av egne hobbyer da vi fikk barn.
Jeg sluttet blant annet å trene kampsport og ble mye mindre aktiv i hundeklubben.
Med jevne mellomrom har jeg jo kommet meg ut av huset og blitt med på treninger, feks yoga og "Friskis og svettis". Jeg syns dog at det har vært vanskelig å forplikte seg til noe når man er i småbarnsfasen. Plutselig er det sykdom, vrange unger, en hverdag som bare spiser deg opp, og da blir ikke hobbyen/interessen så veldig lystig lenger, men man kjenner hele tiden den dårlige samvittigheten gnage. Mange ganger syns jeg det er godt å bare kunne synke ned i sofaen når ungene er i seng og bare ikke gjøre noe.

Nå når ungene er store, så har vi fått oss hund igjen, og jeg er igjen aktiv i hundeklubben. Trener aktivt, går på kurs og er med på litt konkurranser. I tilegg til turer i skog og mark. Jeg kjenner også at det er lettere å forplikte meg til noe, og jeg slipper da noen dårlig samvittighet hengendes over meg.

Jeg begynte å trene da de minste var 2010 og det er nok den hobbyen jeg har prioritert frem til idag. 3 ganger i uka, stort sett. Ellers har jeg oppussing, haging, håndarbeid og annet som jeg driver med i mer eller mindre grad. Var ganske ivrig på fotografering og sånn i flere år også. Tror også at menn på generell basis bruker fritid på seg selv og utenfor hjemmet i høyere grad enn kvinner.

Jeg har noen hobbyer. Jeg strikker og syr. Jeg trener en del; delvis sammen med andre. Og så jobber jeg frivillig på kampene til damelaget til Vålerenga. Sistnevnte finner jeg stor glede i selv om det er «ubetalt jobb».

Men nå som jeg har voksne barn jobber jeg litt med å fylle ettermiddagene med noe meningsfullt. Det var virkelig ikke en problemstilling for 10 år siden.

Jeg begynte å spille i voksenkorps da jeg ikke lenger følte meg spist opp av ungene hver dag, det var etter begge hadde begynt på skolen. Mannen begynte vel å gå på quiz omtrent samtidig, kanskje noen år etter, så i mange år har vi hatt like mye "frikvelder", hver vår ettermiddag. Jeg har hatt godt av å komme meg ut av huset, og nyter også den kvelden i uka som jeg kan konsentrere meg om egne tv-serier og sånn når mannen er ute.

Nå er vi i tillegg såpass aktive med trening at det kanskje også kan kalles en hobby.

Tja, jeg strikker, går tur (helst fjelltur ved ok vær) eller trener og ser på serier, treffer venninner av og til. Jeg føler ikke jeg har hatt «fri» fra barnetilværelsen lenge nok enda til at jeg føler jeg må fylle ettermiddagene med noe fornuftig. Kanskje en dag får jeg lyst å delta på noe organisert (spilte i korps i ungdommen), men foreløpig liker jeg innfallsmetoden. Og flere ettermiddager er det fortsatt logistikk, ærender og huslige sysler på programmet.

Jeg har hobbyer ja. Den som tar mest tid er nok frivillighet i fotball. Abnormt mye tid til å ikke ha barn som spiller i klubben lenger. Men vi har et veldig fint sosialt miljø og det er veldig kjekt å være i miljøet rundt laget, man et ekstra engasjement når man blir kjent med spillerne og familiene. I tillegg blir det en del strikking og lydbøker.

Har altfor mange hobbyer, og har alltid hatt det, selv i småbarnsperioden.

Jeg har hatt hobbyer (eller fritidsaktiviteter, kanskje) hele veien, også mens Ville var liten, men det har variert hvor mye tid jeg har kunnet bruke. Korsang har jeg holdt på, mens engasjementet i kommunestyret og husflidslaget har vært mindre. Til gjengjelde brukte jeg en god del tid i loppekomiteen til korpset noen år, hvorvidt det skal regnes som oppfølging av barn eller egen fritidsinteresse er noe uklart. Mannen har nok vært mindre ute på aktivteter enn meg, så der er vi ikke helt typiske.

Jeg kjente meg heller ikke helt igjen i den artikkelen; jeg tror kanskje den mest handlet om foreldre med små eller halvstore barn? Og at den underliggende greia er at damer ofte tar en vesentlig større del av både faktisk jobb og prosjektledelsesbiten (dette etter hvert mye omtalte tredje skiftet)?

Jeg synes jeg har bedre tid enn noen gang, men jeg har aldri følt at jeg ikke hadde tid til hobbyer. Jeg har jo for eksempel alltid hengt mye på nett. Og det gjør jeg fremdeles. For et par år siden begynte jeg å strikke og hekle en del, men det har jeg visst sluttet med igjen. Derimot har jeg kommet i gang med å lese mange bøker igjen, noe jeg ikke gjorde i en del år. Har til og med startet opp to bokklubber, noe som er supert både for å få lest ting og for å få truffet venner forholdsvis jevnlig.

Organiserte hobbyer har jeg aldri drevet så mye med, altså sånt der man går på spesifikke ting til spesifikke tider. Nå for tiden driver jeg og studerer, det er bare på interessebasis og kan sikkert regnes som en hobby. Og så ser jeg forholdsvis mye film sammen med mannen, og går en del på konsert og teater.

Jeg har alltid hatt hobbyer og kan ikke se for meg å ha ikke ha det. Først og fremst innenfor håndarbeid, mye variert egentlig. Strikker alltid noe, syr festdrakter, klær, puter og andre ting av gamle broderier, og jeg har et gedigent dokkehus jeg skal pusse opp og innrede. Ikke alt på en gang da. Strikking er alltid med, de andre tingene går litt i perioder. Baking har vel også vært en slags hobby opp i gjennom. Jeg leser mye, maler og tegner og sånne ting innimellom. Og så trener jeg, men det er mer nødvendighet enn hobby. Liker å se film og har hage, uten at jeg vil kalle de tingene en hobby.

Da jeg var ung hadde jeg den veldig tidkrevende hobbyen hest. Og da gjorde jeg ikke noe annet enn å være i stallen, være med venner og lese bøker. Nå leser jeg bøker, pusler tidvis puslespill, henger på nett og reiser ofte på hytten på høyfjellet og går mye på tur der. Og så driver jeg og planlegger reiser, både reiser som blir noe av og reiser som bare drømmes om.

Den hobbyen jeg har som tar mest tid er hunden vår. Vi er på vår tredje hund nå, og jeg oppdaget med den forrige hvor mye gøyere det er å ha hund når man har et utvalg aktiviteter å gjøre sammen med hunden. Jeg driver litt med agility med henne, nosework og går blodspor. Får stadig prøvd meg utenfor komfortsonen og det er lærerikt og tidvis ganske morsomt.

Ellers så leser jeg litt bøker, og strikker litt. Men det er absolutt hund som er hovedhobbyen.

Jeg har alltid hatt mange ulike varianter av kreative hobbier. Men det har vært og er ting jeg holder på med hjemme. Hage har vært veldig av og på gjennom de 21 årene vi har bodd her. Etter at jeg fikk verdens fineste drivhus som vi har laget selv i 50-års gave så har hage og sånt blitt en større hobby enn tidligere. At jeg jogger ser jeg ikke på som en hobby, det er mere rekreasjon.

Jeg pauset hobbyer da ungene var små, men har tatt de opp igjen og vel så det etter at yngste startet på skolen tror jeg det var. Nå har jeg mer enn nok å fylle fritiden med. Stort sett er det aktiviteter jeg drev på med som barn, som korps og løping, men jeg har også fått et par helt nye hobbyer i voksen alder.