Spinoff: Din idealferie

Hva slags ferie trives du og din familie best med, og hvorfor? Eller liker du kanskje ikke ferie? Fortell, fortell!

Altså, idealt sett og skulle jeg valgt helt selv og uten forbehold ville jeg (og lillegutt) surret rundt i et eller annet mer eller mindre obskurt land med kart, ryggsekk og kanskje litt for lite peiling på hva jeg drev med men returbillett i lomma tilfelle rottefelle, truffet folk, sett spennende ting og opplevd masse. Det ordner seg gjerne til slutt
Sand og varme (og masseturisme) er ikke for meg.

Sånn som ting er surrer jeg og lillegutt rundt med ryggsekk, men vi holder oss stort sett i Norge og stortrives med det Dog lukter jeg på en opplevelsesreise for oss til Thailand når jeg blir rik.

Min favorittferie er laaaang biltur til sol og varme. Jeg elsker bilturen, jeg elsker fleksibiliteten og stadig nye destinasjoner. Jeg elsker muligheten til å stoppe på bittesmå steder man aldri leser om i turistbøkene. Jeg elsker roen i bilen, at ingen ringer på og ingen skal noe sted. Jeg elsker sol og varme og å vite at vi bare skal ha på shorts og skjørt og sommerkjoler i noen uker. Dessuten er det billig ferie - og det er bra når vi sparer til hus.

Siden svigers har hus i Spania, reiser vi alltid dit, men jeg kunne like godt reist til Italia, Rivieraen, Bulgaria, Hellas, Portugal, osv. Bare det er varmt og sol og langt å kjøre!

(Også digget jeg å være på interrail pre barn - det skal vi helt sikkert gjøre igjen enten med store barn eller etter barna har flyttet ut).

Jeg drømmer om safari i Sør Afrika og Kenya, Route 66 gjennom USA og å gjenoppleve Singapore - men det blir mange, mange år til.

Min idealferie med barn er så langt frå pk som det går an. Eg vil ha alt mulig mest mulig behagelig rett og slett. Kort flytur direkte frå der eg bor, kort busstur til hotellet, store badebasseng på et anlegg som ligg på stranda og all inclusive slik vi ikkje treng tenke på mat.

Uten barn kan eg eksperimentere litt. Litt.

Å sykle fra hotell til hotell, hvor mat blir servert underveis, og baggasjen fraktet fra hotell til hotell.

Eller å ligge og sløve på en sandstrand, med musikk på øret og en haug med lesestoff.

Det er ferie for meg altså. Eldste vil bare være hjemme, yngst vil ta båten til København, gå i Tivoli og sove på hotell.

Min? Sol, strand, daff, shopping, drink, laaange late dager og fregner og solkrem.

Hans? Hytte, tur, bikkja, fiske, støvler, norsk "sommer"vær og høstfarger.

Hva vi diskuterer? Gjett.

I den alderen ungene er i nå er vi skikkelig glade i Danmarks-greia, med parker og strandvandring og deilige dager med vind i håret og drageprosjekt som alltid ser ut til å bli håpløst men akk så gøy.
Ellers kunne vi nok fort ha vært hyttefolk om vi hadde funnet en sådan i passelig avstand hjemmefra med beliggenhet mer mot sjø/vann enn fjell.

I realiteten blir det stort sett varianter av småferier og hjemmeferier, samt kjøring nordover til mannens familie.

Min drømmeferie går til et varmt sted, har strand, naturopplevelser, storby, kultur og shopping. Vi bor i hus eller leilighet, og kan utforske lokale supermarkeder. Jeg liker å bo i vanlige boligstrøk, og være borte lenge så jeg kan føle meg som en local. Jeg hater å ikke gjøre noen ting og hadde krepert på et all inclusive resort.

Min idealferie krasjer totalt med øvrig familie, så den må jeg nok ta alene.

3-6 ukers trekking i 3-5000 meters høyde og med en heftig topp som avslutning. Gjerne overnatting i telt og det skal ikke forekomme en regndråpe på hele turen.

Vi har det veldig bra på hytta. Da fungerer familielivet bra. Ulempen er skrantent vær sommerstid.

Idealferie er ikke bare en type ferie for meg. Og det er forskjell med og uten barn, selv om mine begynner å bli store.
Jeg og mannen prøver å ta en langhelg i året til storby, da storkoser vi oss.
De siste tre årene har vi leid stort, flott hus med stort basseng i Sør-Europa sammen en annen familie, hatt leiebil og tatt småutflukter. Bading og sol hele dagen i vårt eget uten masse hotellgjester, frihet til å gå ut å spise eller lage mat hjemme, se litt av området. Mannen min er ikke like glad varmen og ikke gjøre noe, men er med for vår skyld. Han elsker fisking og kunne gjerne vært i en elv i Finnmark. I år skal vi på biltur i Norge, Vest-og Sørlandet, det gleder jeg meg til. Litt telt, litt camping, litt andre overnattingsalternativer, turer i fjell og opplevelser.
Ellers har jeg etterhvert også lyst på mer langturer til eksotiske strøk. Asia, Sør-Amerika, New Zeeland og Australia, Borneo osv...Vi (jeg) er nok ikke helt backpackertypen, men ønsker alikevel å se mye mer en resorter og typiske turiststrøk. New Zeeland står på topplisten for meg og mannen nå. En uke på høsten hvert år blir vi påspandert tur av svigers til Kypros sammen svogers, og ungene storkoser seg. Det gjør vi voksne også, det er en uke charter på rolig mindre hotell og sted, bare bad, sol, spise og verandaavslapping på kvelden. Deilig oppladning før vinteren. Jeg kjenner at bare ferie hjemme i Norge med ustabilt vær og ikke mye varme er litt drepen for meg. Mine foreldre har hytte ved sjøen og jeg har hatt mange fine somre der, men det er passe kjedelig i flere uker i halvdårlig vær.

Mer enn en uke sammenhengende.

:ikke spesielt kravstor:

Idealferie for oss er resortferie med et så bedagelig liv som mulig, og aller helst ihvertfal tre uker. Da trives vi alle mann. Siden jeg er kronisk syk med begrenset energi til rådighet så er det mye som må være på plass i umiddelbar nærhet. Så derfor er resorter geniale for oss i vår situasjon. Når det er sagt så er mannen og jeg egentlig annerledes anlagt. Så jeg skulle ønske vi kunne dra på mer opplevelseturer både fjernt og nært - både oss to og med barna. Vi har fått til noe, men da må jeg ha med min rullestol med hjelpemotor. Flotte opplevelser, men drømmer om mer

Min idealferie er faktisk bare å være hjemme og leve livet langsomt. Jeg blir sur og stressa av å reise med små barn og liker det egentlig ikke.

Esme skrev:

Min idealferie er faktisk bare å være hjemme og leve livet langsomt. Jeg blir sur og stressa av å reise med små barn og liker det egentlig ikke.

Min også. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i å reise, og priser meg lykkelig for at ungene får oppleve det eksotiske(Afrika) sammen med faren, så slipper jeg. Om jeg skal på aleneferie så syns jeg en storby er helt ok. Og for meg som bor en liten plass langt mot nord, så er Oslo en helt fin by og dra til, men også København og Stockholm er byer jeg liker.

Akkurat nå, med den ungen vi har, all inclusive i et sydenland med bra barnebasseng som hovedkriterium.

Sånn generelt: Bilferie i USA. Jeg er ferdig-backpacket og gift med en komfortfantast, USA er det perfekte kompromisset. Masse planlegging, fordi det er halve moroa, men lite forhåndsbooking og stor grad av fleksibilitet. Jeg vakler mellom å ha Arizona og omegn eller Deep South som favorittområde. Ungen, og den neste ungen, skal bare bli litt mer flyvennlige først.

Per dags dato, syden, barnevennlig hotell, masse bassenger, frokost inkludert. Late dager, program hvis vi vil, men ikke masse planer.

Når ungene blir større (2-3 år) - billett til et eller annet land, kart, små kofferter eller sekker - og veien blir til mens vi går.

IKKE AI-resortferie i hvert fall. *aldri mer*
Ungene elsker det jo, men de elsker alle slags ferier så da velger vi heller en ferie der alle kan trives, full av opplevelser. Jeg dør av å ligge ved et basseng i to uker, og strender får jeg helt fnatt av. Jeg ville egentlig til London i to uker i sommer, vi er jo en helt insanely besatt Doctor Who-familie og ville besøke alle stedene i serien (som finnes på denne planeten da ), men det ble litt i overkant dyrt, så vi drar nok heller til Italia siden vi har leilighet der og dermed bor gratis. Noen dager i Roma først gjør susen, da får vi opplevd masse. Ferrandina er litt kjedelig, men vi har leiebil og kommer til å farte litt rundt. Blir nok dessverre endel strandbesøk også, men man må jo være "god mor" også, og ikke bare tenke på seg selv.

Det er vanskelig å svare på, for jeg liker så mange ting.
Backpackingferie i ukjente deler av verden rager høyt.
Hytteferie v/fjell eller sjø er en god nr.2
Gå fra hytte til hytte (i steikende sol eller stritt høstregn) liker jeg også godt.

Storbyferier og turer til parker og sånt liker jeg ikke så godt, men jeg har hatt min andel av parkferier da ungene var mindre.
Campingferie er uaktuelt.

Jeg liker egentlig masse forskjellig. Men jeg vil gjerne ha god tid og rolige dager, og noe annet å gjøre enn å være på stranden. Jeg blir skrekkelig rastløs av å skulle være rolig i solen lenge.

Vi er glade i hjemmeferie. Bare ha god tid og gjøre småting i huset, spille spill, leke ute og se film hver kveld.

Vi liker å være på fjellet. I hytte, ikke telt. Helst med godt vær, men vi overlever med litt regn også.

Uten barn er jeg veldig glad i storbyferie, gå gatelangs og oppleve en annen by.

For to år siden leide vi leilighet i Sør-Frankrike og kombinerte strandliv med å reise rundt og se masse byer og småsteder. Det var fint.