Er det fremdeles sånn at jenter ikke skal være for smarte?

Esme skrev:

Men hjulpet på hva sånn egentlig. For du blir da mer enn godt nok likt på jobben, null poeng å trade vekk respektpoeng for "å bli likt"-poeng.

Jeg ser det er mange kvinner i mannsdominerte miljø som er opptatt av å bli likt først. Og da blir det feil. Man må ha respekt først, og så blir man likt etterhvert og da har man begge deler. Jeg vet at du ikke er sånn altså, SF, det er generelt dette her. Og så klager disse kvinnene over at de ikke får vært med i de indre sirkler, glasstakskræsj og alt slikt. Det kan klart komme uansett, men det å ønske å bli godt likt før man har fått skikkelig respekt, på en mannsdominert plass er i mange tilfeller sosialt selvmord.

Og man trenger virkelig ikke sånn tøys. Jeg har jobbet i IT, som lydtekniker og blant kirurger. Jeg har alltid blitt svært godt likt blant kolleger og har aldri gjort meg dummere eller mer hjelpeløs enn hva jeg er.

Esme sier det bra her.
Man må tørre å være den man er. Jeg tror mannfolk fort gjennomskuer om man gjør seg dummere enn man er, og tviler stertk på at de setter noe pris på det.

Jeg er en av de med høyest utdanning i "vennegjengen" men heldig vis så er det ikke noe stort problem. Faller litt utenfor når det kommer til å snakke med mangen av jentene, men guttene har ingen problemer med det. Og heldig vis for det, ellers så hadde jeg likt hele gjengen mindre enn jeg allerede gjør. Grunnen til at det står i " er at det er mannen sin vennegjeng, ikke min. Jeg var 16år når jeg møtte mannen og har gjort noen valg for å være sammen med han som gjør at jeg ikke har mange venner som er funnet helt på egenhånd. Pendlet nemlig til han med hver eneste annledning.
Og siden den gang har jeg tatt en del mer utdannelse kan man si. Så jeg har rett og slett vokst i fra mesteparten.

Men jeg ville aldri funnet på å gjort meg dummere enn hva jeg er. Enten så godttar de det, eller så får de finne noen andre å snakke med. Men kansje det er et mindre problem for oss som er i tradisjonelle kvinneyrker? Jeg er førskolelærer og holder på med videreutanning og gir meg ihvertfall ikke før jeg har Master. Så jeg er lett med å diskuterer barn osv. Men helst andre ting enn hvilke bleiemerke vi bruker.

Men merker gutter enten missliker det utrolig eller liker det godt når jeg er med å diskutere data, metall band, biler og andre manne emner. Som eneste jente i søskenflokken og med en mor som er veldig selvstendig og "guttejente" så er jeg veldig guttejente selv. Når jeg begynte å studere sto det mellom programering eller førskolelærer.

Men vet mannen har fått spørsmål en del ganger om han synes det er dumt at jeg tjener mer enn han. Plaget ikke han, men en venn av han kom med historien om at han hadde spurt arbeidsgiver etter 50kr mer i årslønn sånn at han kom over samboeren.

btw
Jeg så forresten nettopp reklame for jakten på kjærligheten, der en av de eldste damene betrodde til kameraet at "jeg skal late som jeg aldri har spilt før" (golf).

smilefjes skrev:

Om jeg hadde bedt om hjelp til mekking av radio eller lignende på jobb så ville nok det hjulpet, ja. Problemet er at jeg orker ikke. Jeg er for gammal og gidder rett og slett ikke stryke mannlige egoer. Jeg fikser radioen, tilbyr å analysere bilen til de andre hvis det er en vag-bil og jeg vet hvordan jeg får opp syltetøyglass. Jeg er den ene av to som har førerkort på motorsykkel, jeg banner høyt om jeg trenger det og jeg deler IKKE ut koser samme faen hvem som har bursdag.

Jeg er bare ikke søt nok, rett og slett.

(...)
På jobben er jeg mest mann.

Hva er dette med å omtale seg selv (og andre) som mann om man oppfører seg på en bestemt måte? Når jeg gjør ting/er på en måte som mange tydeligvis forbinder med menn, er fortsatt det jeg gjør kvinnelig, fordi jeg er kvinne og det er jeg som gjør det.

Med mindre du er mann da, og jeg har misforstått totalt.

Hmmm....

Det spørs VELDIG på hvilken krets man havner i! Dessverre er det i nabolaget og omgangskretsen til mannen min slik at kvinnfolk helst ikke skal være så altfor smarte. (Kanskje fordi en del av mannfolka ikke har så mye IQ å skryte av heller, spør du meg...) I hvert fall føler jeg meg forferdelig utenfor, der jeg sitter som den eneste som ikke er i en typisk lavtlønnet kvinnejobb. Alle de andre damene i disse sosiale sammenkomstene er frisør, barnehageassistent, jobber i klesbutikk, er hjelpepleier, rengjøringspersonale eller husmor! Til nød kan det dukke opp en sykepleier. Ingenting vondt om disse yrkene altså, jeg synes det er flott med folk som er flinke til å stelle håret mitt, passe barna mine eller holde det rent i offentlige bygg (og jeg har hatt slike jobber selv). Men må de være så grusomt overfladiske i alt de prater om når de møtes? Det går på sminke, gardiner, klær, sko, sladder, matlaging, slanking og barnestell- på repeat! Noen av disse jentene er forsatt bare tidlig i 20-åra!

Ender med å prate med mannfolka som regel i disse forsamlingene. Når det gjelder sammenkomster med folk fra jobb eller som jeg kjenner fra studietida er det helt motsatt, der er blir du nesten baksnakket om du prater for mye om trivielle ting. Og mennene er verst. De skyr "de dumme kjerringene", (deres ord altså) som pesten. Her gjelder det må være smart og vise at man følger med i verden! Er vel en form for snobberi det også. Mer forståelse for folks forskjellige interesser hadde vært fint.