Jeg gir ikke alltid folk det de ønsker seg altså. Ønskene ser jeg på som forslag, som hjelp hvis man ikke kommer på noe selv. I år får svigerforeldrene mine hver sin bok, min mor og stefar får sengesett, min far får en genser. Hva de ønsker seg aner jeg ikke.

Det vil si det er ikke tatt helt ut av det blå da, jeg husker min mor klagde i fjor en gang på at hun bare har gamle, slitte og kjipe sengesett, men hun synes det er så kjedelig å bruke penger på, så hun prioriterer aldri å kjøpe nytt. Jeg vet at min far har gått kraftig ned i vekt i løpet av det siste halve året, og at alle klærne hans derfor er for store. Og jeg vet at svigerforeldrene mine liker å lese bøker, at svigermor er glad i krim, og svigerfar er glad i gode, historiske fortellinger. Hun får derfor den siste boka til Unni Lindell, han får den siste boka til Roy Jacobsen (begge bøkene signerte faktisk). Tror begge vil like begge bøkene (og jeg kan låne dem etterpå

). Svigerforeldrene mine får nok også en eller annen slags opplevelse i løpet av romjula i tillegg, de skal feire her med oss. Et måltid på restaurant eller en tur på kino.
Uansett, ingenting av dette stod på noen ønskeliste. Mine foreldre bruker ikke å komme med ønsker, de blir glad for alt. Svigers er av typen som sier "vi har alt vi trenger, dere behøver ikke kjøpe noe til oss", til avkommenes store frustrasjon, de er slike som er avhengige av ønskelister, mest mulig spesifikke, for å klare å kjøpe noe som helst. Men vi finner alltid på noe likevel.