Tror du barna dine kan mobbe?

Jeg tror nok at det kan skje ja. Særlig under påvirkning av andre som leder an. Vi snakker mye om hvordan man oppfører seg sammen mot/med andre mennesker.
Jeg ville absolutt tatt skolen eller andre foreldre seriøst hvis de mente at mitt barn mobber.

Niobe skrev:

Jeg tror dessverre ingen er hevet over det, heller ikke mine barn.

Sant.

SÅnn forøvrig tviler jeg veldig på at storebror gjør det - men jeg vet jo selv og at jeg har vært småkjip med andre i barndommen - og jeg var veldig snill og rettferdighetstro i bunn og grunn.

Nei og ja.

Sånn som jeg kjenner gutta mine så kan jeg ikke tenke meg at de blir mobbere. Men nå er vel mobbingens natur en gang sånn at det er vanskelig å se for seg hvilke situasjoner og miljøer barn kan komme inn i. Jeg er nok som de fleste foreldre så opptatt av at mine barn skal ha det bra til at det er vanskelig å sette seg inn i idéen om at mine barn skal være de som plager andre.

Når det er sagt, håper og tror jeg at jeg vil være i stand til å ta en eventuell henvendelse fra skolen på alvor. Jeg vil bli overrasket og lei meg, men gjøre mitt beste for å få løst situasjonen.

Niobe skrev:

Jeg tror dessverre ingen er hevet over det, heller ikke mine barn.

Det spørs litt hvordan man definerer mobbing. Mine kan nok følge "horden", de to eldste har verken blitt mobbet eller mobbet.
Vi har vært heldige med skole, lærerer og foreldre. Noen gjenger har vært tøffere enn andre, mens mine har hatt en relativt stor omgangskrets med barna i større alderspekter. Men at de kunne stått å sett på uten å gripe inn om de hadde komt i slike situasjoner tror jeg, men slik jeg kjenner de kunne de lige så godt grepet inn også.
Minste man er midt i skolegangen nå, og fortsatt er det fine tilbakemelding og konflikter blitt tatt godt hånd om av de som jobber på skolen. Mye tilbakemeldinger både på godt og vondt, og klassesider på facebook der vi har lav terskel for å diskutere evt. problem.
Jeg er utrolig stolt over skolen vår som har hatt nulltoleranse for mobbing så lenge jeg kan huske. Dette er en skole med mellom 3-400 elever.

Angående hvordan man reagerer: Jeg tror sjokk og vantro er veldig naturlige førstereaksjoner dersom man hører noe sånt om barnet sitt. Jeg syns skoler bør ta høyde for at det vil komme først, og la budskapet få synke inn før de dømmer "foreldre som ikke tror på skolen".

I tillegg vil de færreste mobbesituasjoner handle om en/flere slemme og utspekulerte mobbere som kaldt og kynisk uten grunn peker seg ut svake ofre som de "tar" over tid. (Det skjer selvsagt). Det er langt oftere at situasjonene er komplekse, at den som mobber også føler seg plaget (reelt eller ikke), at noen virkelig, i sitt eget hode, mener at de har "god grunn" til å mislike en annen, at en veldig vanskelig hjemmesituasjon tas ut på andre, osv.

Og da tror jeg at for de fleste av oss så vil instinktene våre gjøre at vi retter mest av oppmerksomheten på det at vårt eget barn har det vondt, hvis det er slik at vi opplever det. Jeg tror vi vil måtte ta oss selv ganske kraftig i nakken for å også forkusere på den uønskede handlingen, når hjertet bør for en liten gutt eller jente som sliter og tar det ut på andre. Man SKAL selvsagt ta seg selv i nakken, men igjen, skolen bør ta høyde for også den naturlige reaksjonen, og være behjelpelige med refleksjon og nakke-taking.

Mine to eldste tror jeg, dessverre, kunne vært med på å mobbe.
Uansett hvor mye man er i mot dette, tror jeg alltid det vil være en fare for at ens egne kan bli med på slikt.

Ja, det tror jeg. Storebror står i større fare for å bli en bølle enn en mobber, men jeg tror absolutt at det kunne skje. Lillesøster er litt liten enda, men hun er heller ikke overempatisk anlagt.

Vi har til gjengjeld veldig sterkt fokus på det, nettopp fordi jeg har sett bøllefaren tidlig. Det tror jeg reduserer risikoen vel så mye som hos barn som kanskje ikke er åpenbare mobbere for foreldrene. Håper jeg, i hvert fall.

Eg ser ikkje heilt for meg at mine to jenter hadde drevet med bevisst mobbing eller utestenging, men eg veit jo ikkje korleis dei oppfører seg saman med andre uten vaksne tilstades. At andre vaksne kjem til meg med godord om jentene er heller ingen garanti.
Begge har fått føla utestenging på kroppen dessverre, og er klar over korleis det føles. Likevel snakkar eg mykje om mobbing og det og såra andre, både bevisst og ubevisst.

Ein forelder som veit at barnet deira mobber, er forhåpentlegvis allerede i gong med tiltak i samarbeid med skulen. Dei foreldre som ikkje tek tak i det, ser vel kanskje ikkje på det som mobbing heller.

Jeg trodde forresten i aller høyest grad at minstemann kunne finne på å være ugrei på skolen. Ble derfor litt blåst over ende da læreren hans på foreldresamtalen kunne fortelle at han brukte sin populæritet til å være en god rollemodell ifht inkludering. Snakk om å ha liten tiltru til sine håpefulle.

Niobe skrev:

Jeg tror dessverre ingen er hevet over det, heller ikke mine barn.

Enig!

Om jeg ser på mine to og måten de opptrer på overfor andre barn og mennesker generelt, så er min spontane tanke NEI, de kan ikke mobbe noen.

Men jeg er hverken blind eller naiv, og jeg vet at selv den største engelen kan nære en ekstrem mobber. Så jo, jeg tror nok at min barn også kan være en mobber.

Pr i dag så er det ikke noen signaler eller noe som tilsier at de er det, men jeg er våken, for man vet aldri.

Jeg syns det er vanskelig å svare på. Jeg har tre unger, veldig greie unger om jeg må si det selv. Per i dag så tror jeg ikke at de to eldste vil kunne mobbe noen, spesielt ikke bevisst. Ubevisst tror jeg de fleste av oss kan stenge andre ute, men vi har vært ganske opptatt av akkurat dette her hjemme, så jeg håper de ikke gjør det. Men, ting kan skje - jeg tror ikke ungene mine er ute av stand til å mobbe, men per i dag tror jeg at det er ganske fjernt fra dem å gjøre det. Minstemann tror jeg ikke mobber noen direkte han heller, men han tror jeg kan ha lettere for å stenge andre ute - vi har snakket med han om det, at selv om man har bestevenner så er det viktig å åpne opp for andre som vil være med å leke - og gjerne invitere andre inn i leken også. Jeg har veldig vanskelig for å se for meg at noen av mine tre - per i dag - aktivt skulle mobbe noen. Det være seg på nettet og IRL. Får jeg andre signaler fra skolen så kommer jeg til å ta dem alvorlig. Mobbing liker jeg ikke - og jeg mener at det å stenge noen ute fra fellesskapet er like mye mobbing som alt annet.

Jeg tror det er få av oss som er ute av stand til å mobbe - det inkluderer selvsagt både meg og ungene mine.

Polyanna skrev:

Angående hvordan man reagerer: Jeg tror sjokk og vantro er veldig naturlige førstereaksjoner dersom man hører noe sånt om barnet sitt. Jeg syns skoler bør ta høyde for at det vil komme først, og la budskapet få synke inn før de dømmer "foreldre som ikke tror på skolen".

Har ikke tenkt på det på den måten. Aktuell artikkel sier jo ingenting om den videre veien. Et godt innspill!