Får ungdom alkohol av sine foreldre, og i så fall, i hvilke sammenhenger? I 8. klasse får ca 13% av elevene servert alkohol hjemme ved spesielle anledninger, her er det ingen forskjell mellom gutter og jenter. I 10. klasse er denne andelen øket til 25% for gutter og 28% for jenter. Dette
betyr at mer enn en av fire elever i 10. klasse få servert alkohol hjemme av sine foreldre. Av de som får alkohol, få de fleste bare servert av og til, mens en liten andel få det ofte. Av de som aldri får servert alkohol, har 22% vært tydelig beruset siste halvår. Til sammenligning har 49%
av de som av og til får servert alkohol, og 82% av de som ofte få servert alkohol, vært beruset siste halvår.
En betydelig lavere andel av foreldrene, 3 % i 8. klasse og 6 % i 10. klasse, lar ungdommen fåmed seg alkohol påfest. men blant disse er det 78 % som har vært tydelig beruset siste halvår, sammenlignet med 26 % av dem som aldri få alkohol med seg på fest.
Det er altså en klar sammenheng mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg.
Bakgrunnen for foreldrenes valg av regler kan imidlertid variere. En åsak kan være at foreldrene bevisst velger en ”liberal” holdning til bruk av
alkohol, med en overbevisning om at dette er den ”beste” holdningen å innta fordi man derved kan oppnå større grad av åpenhet og tillit, færre løgner og bedre kontroll. Ved åservere barna alkohol hjemme, i trygge omgivelser, tenker de at dette gir et godt læringsgrunnlag, til ungdommen møter fristelsene påneste fest med vennene. Hvis man utstyrer dem med en flaske vin til klassefesten, er det ut fra en tanke om at de da vet hva deres barn drikker. I praksis viser det seg at denne vinflasken som oftest kommer i tillegg til det som ellers ville være tilgjengelig påfesten. En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol. En annen forklaring kan være usikkerhet hos foreldrene og frykten for åvære for streng. Dette kan bidra til at de blir utydelige på hvilke regler og holdninger de faktisk ønsker åformidle til sin barn. En tredje forklaring kan ligge i vanskelige familie- og kommunikasjonsforhold. Nå noen av grunnpilarene i oppdragelsen begynner å svikte, nå ungdommene mer og mer drifter sin egen vei, kan det føre til at foreldrene resignerer og gir opp kontrollen.
Det går helt klart fram av våe undersøkelser at nå foreldre er tydelige på at de ikke gir sine barn/ungdommer lov til ådrikke alkohol, aldri serverer dem alkohol eller gir dem alkohol med påfest, sådrikker ungdommene mindre og er sjeldnere beruset enn ungdommer som gis mer liberale regler. Denne sammenhengen er så tydelig og gå igjen i såmange andre undersøkelser, at den bør fåvesentlig betydning for tenkningen rundt forebygging av rusing
blant ungdom. Noen vil fortsatt hevde at en mer aksepterende og liberal holdning der man lærerungdom å drikke ”fornuftig”, er bedre enn å bare forby. I noen tilfeller kan det ogsåvære at foreldre ”lykkes” i dette, særlig hvis de i utgangspunktet har en nær og god relasjon der de føler seg helt trygge påat de kan stole påungdommen. Dette vil likevel kun dreie seg om et lite mindretall. En relativt ”streng” holdning fra foreldres side synes åvære avgjørende, men det vil samtidig være viktig å ha en åpen dialog med ungdommen, følge dem tett opp og være en
støtte når det blir vanskelig.
Sitat fra samme undersøkelsen som Skvetten linket til. Oppsummerer vel denne diskusjonen temmelig bra - ungdom drikker mindre ved strenge foreldre.
Eller i alle fall kjenner jeg ytterst få - unntatt folk som alltid har vært avholds - som ikke drakk noe alkohol før de fylte 18. Men det er kanskje ikke objektivt sett "sent". "Tidlig" er før, tja, 14? Men mengden spiller såklart rolle; om man smaker en slurk av øl eller vin når man er 13, er jo det noe helt annet enn å drikke seg snydens på sprit når man er 15.
)
