Jeg spoilertagger slutten på SPR, jeg:
Vis spoiler
Hele filmen dreier seg om denne patruljen som skal redde menig Ryan, og det er veldig bra laget, og en ganske sterk historie egentlig, det om hvilke offer som er nødvendige og om det kan være riktig å risikere flere liv for å redde ett liv, og alt det der. At man anerkjenner at enkeltpersoner er verdifulle, og at det at en familie har mistet tre av fire sønner faktisk spiller rolle, midt oppe i krigen. Flere av soldatene i patruljen blir drept underveis. Og så finner de Ryan, og så blir de blandet opp i et slag for å holde en bestemt bro mot nazistene, og så greier de det. Bare fordi de er der. Det viser seg at dette irrasjonelle offeret ender opp med å berge dagen likevel, og det blir en sånn helt standard feig krigsfilm-slutt der de tapre soldatene ofrer livet for noe som helt åpenbart er verdt det, nemlig å holde en strategisk viktig bro. Det feier bena vekk under alt som er interessant i dilemmaet i filmen, og det gir meg følelsen av at Spielberg feiger ut og ikke tør å la filmen stå for det han opprinnelig tenkte den skulle gjøre.
Og nesten like irriterende er det at hele patruljen dør, og det siste Tom Hanks-figuren sier til Ryan er "Earn it". For det første: hva faen er det for noe å si til den stakkars fyren? Er det hans skyld at de fikk oppdraget, og at de dør alle sammen, liksom? Og så står han der femti år senere og er fremdeles oppspist av skyldfølelse? Dernest: hvis alle i patruljen dør, hvem er det som forteller historien? Rammefortellingen gir inntrykk av at selve filmen er et flashback for den gamle mannen på kirkegården, men så får vi vite til slutt at denne gamle mannen ikke var til stede i mesteparten av handlingen i filmen, og at alle de som var der, er døde.
Men åpningen er vanvittig bra laget. Og den scenen som følger, med alle skrivemaskinene og bruddstykkene av kondolansebrev til foreldre og ektefeller, er veldig sterk. Og Tom Hanks spiller på sitt beste, og Matt Damon er bra, og veldig mye er veldig bra, men altså slutten.