Makta - hva synes du?

Jeg skjønner hva de vil fram til, men de to siste episodene kjedet meg også. Den nest siste med den evige krangelen mellom Gro og Kåre (selv om det riktignok var mye av det politikken gikk ut på, på 80-tallet, i mitt minne), med innbakt flodhestvissvass og ingenting annet som skjedde, ble litt for lang. Den siste var litt bedre, men ikke avslutningen jeg håpet på. Jeg var liksom ikke klar for et helt nytt rolleregister i siste episode. Men det var likevel både fint og sterkt å se, spesielt med tanke på hvordan det gikk med Ninni.

De framstilte Nini (som jeg alltid har trodd var med to n-er) på en fin og respektfull måte.

Husker den tida veldig godt, gikk på en kreativ linje på vgs i '81 og et par-tre i klassen kunne vært med i siste episode av Makta. Vi hadde alltid siste utgave av Gateavisa i klasserommet.

Jeg mener: Tenk at søppelavsløringene til Gateavisa ikke ble slått opp i andre medier! Det hadde jo aldri skjedd i dag!

Jeg likte siste episode godt som selvstendig fortelling, men som avslutning på Makta synes jeg ikke den sitter. Jeg har hørt flere av skuespillerne argumentere med at serien er så tydelig avsluttet (på spørsmål om flere sesonger), så jeg hadde ventet meg noe ganske annet.

Jeg likte siste episode godt. Man slutter med ungdommen, fremtiden og fuck etablissementet. Akkurat slik det skal være.


Også var det gøy med de tre hovedrollene fra teaterversjonen av Døden på Oslo S: Nini (Lena), Knut (Pelle) og Jens (Proffen). Det er jo også en historie om ungdommens kamp mot Makta, fra omtrent samme tidsperiode.

Jeg synes Flodhesten og Utøya-episoden er noe av det aller beste i hele serien; det er ikke så rart at en del ikke liker dem like godt, for de er jo ikke samme sjanger som det meste av serien. Hvis man forventer samme type politisk satire hele veien, og ikke får det, så er det forståelig at man blir skuffet. Men noe av det jeg har likt så godt med Makta som serie er nettopp det at den leker med uttrykket og at så mange av episodene er ulike sjangre.

Jeg har ikke gått tilbake og sett fra starten igjen, så jeg husker ikke detaljer, men: Det begynte jo med ganske høyrøstet og veldig morsom satire, men det er mange av episodene som ikke er sånn. Den første som ga meg følelsen av at wow, dette er virkelig noe annet, tror jeg var episoden der Kielland-ulykken skjer. Der «Nordli» går ut bakdøren fra kontoret sitt og finner baksiden av kulissene, og forvirret går rundt til han finner en TV-skjerm som viser pressekonferansen med den ekte Nordli. Det ville jo ikke tatt seg ut å tøyse med eller gjøre narr av tragedien, og det gjorde de heller ikke; stemningen her ble mer som en horror-film, i tillegg til at de bryter helt ut av fiksjonen en stund. Og et sånt brudd gjør de jo flere steder, blant annet i landsmøteepisoden (der de også hadde klipp av den ekte Gro på slutten.)

Og jeg elsket at Kåre ble introdusert av skuespilleren, som var veldig klar over at han spilte en rolle, mens Gro-figuren aldri bryter med fiksjonen. Det opplevde jeg som en smart liten kommentar til at Willoch i større grad spilte en rolle (som jo politikere gjør), mens Brundtland ikke skjønte eller ønsket eller var i stand til det; hun har jo også senere sagt at hun alltid bare er seg selv. Og hun håndterte ikke sjangeren «moderne TV-debatt» like godt som han gjorde.

Hverken episoden om Alta-saken eller Utøya-episoden var primært morsomme eller satiriske. Igjen synes jeg det passet veldig godt med tematikken. Og så kom Flodhesten, som jeg synes var et fantastisk stykke absurd teater og en strålende flaskeepisode. Veldig underholdende i seg selv, og en artig sjanger for å utforske de to personlighetene. Dessuten syntes jeg at det var kjempemorsomt at de sluttet med La det swinge - som ikke er fra 1981, men var vinnermelodien i Grand Prix i 1985, det året da Gro faktisk vant valget!

Den siste episoden er også noe helt annet enn de foregående, og jeg likte veldig godt at den tar skrittet ut av de politiske «innside-diskusjonene» som resten av serien har fokusert på, og vist hvor utilstrekkelig og ofte meningsløst dette politiske spillet ser ut utenfra. At Nini og Benedikte ser debatten veldig utenfra, og at det lille vi får høre av den er fullstendig meningsløst. At ingen av politikerne fra hverken Arbeiderpartiet eller Høyre (selv om de alle fremstilles som ganske velmenende) har kontrollen over hvordan politiet oppfører seg, for eksempel. Eller snakker om noe som virker relevant for ungdommene.

Ja, jeg har også veldig sansen for konseptet og grepene de tar, men synes bare ikke alt var like underholdende, for min del. Ikke fordi sjangeren skiftet og jeg hadde forventning om at det skulle være det samme. Jeg digget at det skiftet slik, og elsket Utøya-episoden og mye av det andre du nevner. Men akkurat Flodhesten ble for slitsomt og langtekkelig for min del (ikke dårlig, "absurd teater" er bare ikke helt min type underholdning), så jeg satt bare og lurte på når de skulle bli ferdige.

Jeg kan skrive under på alt Skilps sier, egentlig. Jeg elsket både Flodhesten og den Kielland-episoden grep meg som virkelig banebrytende fortellerkunst.

Jeg tenker at Flodhesten var en god oppvarming til slutten, for omtrent så absurd vil debatten mellom Kåre og Gro ha fremstått for ungdom som føler seg utenfor, føler at ingenting skjer og ingen bryr seg om dem og deres kampsaker. Der bruker politkerne tid til å krangle om en jævla flodhest, liksom. Når ungdom bor på gata og ikke har noe steder å være-

Ja, enig i det altså. Og Kielland-episoden likte jeg også veldig godt.

My skrev:

Ja, jeg har også veldig sansen for konseptet og grepene de tar, men synes bare ikke alt var like underholdende, for min del. Ikke fordi sjangeren skiftet og jeg hadde forventning om at det skulle være det samme. Jeg digget at det skiftet slik, og elsket Utøya-episoden og mye av det andre du nevner.

Jeg er enig i dette. Liker alt ved serien, men jeg synes siste episode varte for lenge og dvelte for lenge ved samme tema.

Jeg tok Flodhest-episoden også for å være en slags markør for et tidsskille. Både ved personifiseringen av politikk og ved at politikk fikk en dimensjon av underholdning og sirkus. . Dette var de første politiske lederne som ble omtalt ved fornavn, Gro ble personlig truet og forfulgt, debattene mellom Gro og Kåre ble veldig opphauset og fikk langt flere seere enn normalt ved politiske debatter. Osv osv.

Like etter inntrådte markante personer som tilførte enda mer underholdning og absurditeter inn i den politiske debatten, og siden så vi oss aldri tilbake. I dag handler mediene omtrent utelukkende om enkeltpersoner eller underholdning enten det nå er krig, ulykker eller flodhester det skal skrives om.

Tusen takk Skilpadda, du skrev alt jeg tenker så jeg slapp.

Røverdatter skrev:

I dag handler mediene omtrent utelukkende om enkeltpersoner eller underholdning enten det nå er krig, ulykker eller flodhester det skal skrives om.

Ja, nettopp! Det er en av de mange måtene serien egentlig (eller også) handler om dagens situasjon på.

Interessant hvordan man liker forskjellige ting i serien og tolker ting ulikt. Mange syntes Reiulf-scenen på Utøya var helt fantastisk, for endelig fikk han oppreisning og vist seg som historieforteller. Jeg syntes det var utrolig langtekkelig og hadde lyst stil å fast forward, men var redd for å gå glipp av noe (annet).

Flodhesten kan man tolke på flere ulike måter - for meg er all den støyen som er i et stort parti som Ap, veldig godt illustrert av de siste hendelser i Trondheim Ap. Som nettopp blir støy og motvind for partilederen fordi det tar fokuset vekk fra det hun vil formidle og retningen for partiet. Så er det dessuten et sammentreff (?) at flodhest og Trondheim henger sammen - fordi det er en flodhest på Vitenskapsmuseet som sparebanken ville bruke til en reklamefilm - og fikk nei. I 2015.

https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/GQ93VB/marvin-i-flodhestkrangel-med-vitenskapsmuseet

Likte godt siste episode. Ja, den brakk av fra Gro og Kåre til neste generasjon - og jeg er egentlig ikke gammel nok for miljøet rundt Skippergata/ Blitz, Stein Lillevolden og alt det der - men det var bra å bli minnet om det ungdomsengasjementet (det hadde jeg glemt litt) på 80-tallet og jeg håper det dels kan inspirere dagens ungdom - OG at det kan være et oppspill til en ny sesong!

I den siste episoden hørte jeg et sted at flodhesten ble referert til som partiet Høyre. Kan det stemme? og hørte jeg det? Var det Høyre som luskt i kulissene i nest siste episode og ventet til å ta over?

Jeg hadde kanskje trodd at den siste episoden skulle omhandle når det ble stilt kabinettspørsmål til Høyre i 1986.

Siste episode var annerledes. Den var bra, men jeg hadde nok håpet på enda mer om innsiden av Arbeiderpartiet. Sånn hvis jeg først måtte velge.

Men; denne gangen fikk vi snuppa til å se på også. For hun kjente så mange av skuespillerne. (Snuppa er veldig engasjert i revyen på skolen sin, og det var flere med derfra.)

Jeg likte ikke flodhestepisoden. Jeg ser hva de prøvde å gjøre. Men for meg ble det for langtekkelig.



Derimot likte jeg den siste selv om den brøt med mye av den andre historiefortellingen. Men det er jo også litt slik denne serien har vært. Jeg elsket scenen der alle bryter sammen da Høyre vinner valget og Thorvald sitter og gråter i sofaen, mens Arne Olav rolig drikker kaffe. Og kryssklippingen mellom ungdommene på gaten og politkerne i studio.

Tjorven skrev:

Siste episode var annerledes. Den var bra, men jeg hadde nok håpet på enda mer om innsiden av Arbeiderpartiet. Sånn hvis jeg først måtte velge.

Men; denne gangen fikk vi snuppa til å se på også. For hun kjente så mange av skuespillerne. (Snuppa er veldig engasjert i revyen på skolen sin, og det var flere med derfra.)

Ja, det var mange kjente skuespillere for kidsa. Gøy!

Tilfeldigvis så vi dokumentaren All Makt Til Ingen, om nettopp UngMob og husokkupasjonen, for max et par uker siden. Det farget nok min opplevelse av episoden kraftig. Anbefales!