Det er ikke ofte jeg baker. Faktisk er det over et år siden sist jeg bakte. Det er en grunn til at jeg aldri baker, og det er en grunn til at jeg aldri, aldri, aldri skal prøve å bake igjen. Jeg hater å bake - jeg virkelig dypt og inderlig hater å bake!
Jeg aner sannerlig ikke hva som kom over meg søndag. Jeg kjedet meg noe grenseløst. Og i stedet for å da finne fram et strikketøy og kreere et eller annet, som jeg med skam og melde er mye flinkere til enn å bake - ja så prøvde jeg, av en eller annen idiotisk grunn, å bake.
Vel - jeg bakte etter alle kunstens regler, jeg - og resultatet så jo fint ut, sånn etter 40 minutter i ovnen:

Blåbærkake ala Inagh
Nuvel.
Kaka fikk kjølne, Guttungen holdt på å dø av utålmodighet, og endelig kunne vi sette kniven i den. Bare for å oppdage at den slett ikke var stekt i midten. Det skvalpet kakerøre i midten.
Nuvel.
Jeg dytta kaka inn og stekte den i 10 minutter til. Fremdeles skvalp. Så fikk den stå i et kvarter til - enda like forbanna skvalp i midten.
Og da ble mor Inagh sur. Potte sur. Truet med å kyle hele kakeskiten i søplebøtta, men kom på å gi det et siste forsøk. Helte alt ut av formen, opp i ei bolle, rørte rundt til det ble en salig graut, helte det i forma igjen, og putta det tilbake i ovnen nok et kvarter.
Og Hey Presto:

Blåbærkrasj ala Inagh
Det smakte ikke så halvgalt, når man fikk god iskrem ved siden av, var både gubben og jeg enige om.
Og Guttungen. Han blånekta å smake, gjorde han, beistet.
"Du skjønner, mamma - jeg hadde forventet meg en mer fancy kake, jeg."
Jepp.
Neste gang vi skal ha kake, skal den bli så fancy som bare rakkern. For den skal baker'n få lage.