Altså, dette blir like vanskelig som det "distriktspolitikk" alltid blir. For man klarer aldri helt å skille temaene fra hverandre.
- En ting er landbrukspolitikken. Den er en liten del av alt sammen.
- En ting er sykehus - der er det en faglig debatt (hvordan får man til et godt nok tilbud når folk bor så spredt. Og hva er alternativet? Er det ok å la folk som "er så dumme å bosette seg ytterst i Lofoten" 15 timers reisevei til sykehus?
- Skal man (staten) betale nødvendige fagfolk (leger, lærere, prester, etc.) for å reise og jobber steder der de egentlig ikke har lyst til å jobbe? Og i så fall, hvor mye?
- Skal man betale for et dyrere skoletilbud for at folk skal få bo på steder der de virkelig ønsker å bo, men der det blir umulig å bo med barn dersom det er 2 timer i båt til nærmeste skole? (Her mener jeg "ja")
Jeg syns det forsvinner i debatten at store deler av "distriktsnorge" er bærekraftige, levende og attraktive steder, med mye verdiskapning som faktisk bare kan foregå nettopp der (fiskeoppdrett, for eksempel).
- Hva snakker vi om når vi snakker om "distriktspolitikk"? Er det alt som ikke er Oslo som er distrikter? Også Norges mindre byer?
Hva ER egentlig disse store distriktspolitikk-kostnadene, egentlig? Hva brukes de pengene til?
Personlig syns jeg det blir landbrukspolitikken som roter dette til. Det er et sammensurium av at man ønsker å opprettholde et kulturlandskap, at man ønsker mange småbruk i stedet for større, mer effektive (why?), at man ønsker en viss grad av selvforsyning når det gjelder mat, at man ønsker de miljømessige fordelene av å ha mat produsert nær ved, at det finnes bondeorganisasjoner med urimelig mye makt (det brukes for eksempel UTROLIG mye større summer på forskning innen landbruk i forhold til fisk og oppdrett, i forhold til verdiskapningen som skjer i disse næringene).
Og så gjelder det samme som alltid når man surrer sammen mange gode formål og stor grad av statlig innblanding: Man skiller ikke tiltakene fra hverandre, og klarer ikke å måle hva man bruker på å oppnå hva. Tjeldbergodden er et eksempel. En beslutning som er tatt av distriktspolitiske hensyn, men hvem regner på hva det koster både miljømessig og i kroner å ha et sånt digert, meningsløst energisluk stående?
