Legger dere føringer for hva slags bøker barna deres får lese?

Det er stort sett jeg som kjøper bøkene, men jeg verken liker eller leser hennes sjanger, så så lenge det sorterer under ungdomsbok så får hun lese dem selv om hun bare er 10 år.

Antar at det blir voksenkrim i løpet av et år eller to.

Guava skrev:

Det er også forskjell på å legge føringer og å si nei til bøker som ikke egner seg for den aldersgruppen barnet er i.

Det siste tenker jeg er en viktig foreldreoppgave i likhet med grensesetting for spill og film.

Det tenker jeg også. Jeg har hittil ikke sagt nei til noen bøker hun har lånt med seg på biblioteket, men alt har vært ok for hennes alder også.

Nei, jeg har ikke lagt en eneste føring. Det har ikke vært behov for det heller, i grunnen.
Jeg er bare lykkelig om han leser, så hva han leser er tilnærmet underordnet.
Propagandamøl og den slags ville det nok blitt diskusjon om, men jeg ser ikke for meg at det blir tema på en god stund, om i det hele tatt.

Jeg har til og med kjøpt boken om Messi. Jeg er verdens beste mor.

Jeg husker at moren min gjorde noen spredte forsøk på å hindre meg i å lese allslags voksenbøker fra jeg var rundt 10. Argumentet hennes var at jeg kom ikke til å skjønne noe av dem. Det økte bare motivasjonen for min del, og jeg leste bl.a. Kristin Lavransdatter og utvandrerserien til Vilhelm Moberg og diverse av søttitallets feministbøker og følte at jeg skjønte alt. Da jeg senere leste noen av bøkene som ung voksen skjønte jeg at det var endel jeg faktisk ikke hadde fått helt med meg den gangen. Og hvis jeg hadde lest dem nå som nesten 50, hadde det sikkert vært noen nye aspekter jeg ikke tenkte så mye i er den gangen. Sånn er livet.

Nei, jeg legger ikke annet enn svært entusiastiske føringer om at "denne kommer dere til å elske! "

I min barndom leste jeg mengder med tragiske krigsberetninger og denslags, og tror egentlig ikke det er den verste tilnærmingen til, tja, å lære verden å kjenne. Heller August 44 i bokform som tiåring enn eksplisitte youtubevideoer.

Nei, det har jeg vel ikke gjort, men jeg har jo ment noe og sagt at "den der tror jeg ikke du vil like ennå" eller liknende. Og så anbefaler jeg i vilden sky da.

Nei. Men ingen av mine er spesielt ivrige på å finne frem til nye bøker selv, så det blir ofte de bøkene jeg anbefaler.

Og så legger jeg jo litt føringer på hva jeg er villig til å kjøpe til dem. Begge to leser engelsk, så jeg nekter å kjøpe bøker som er oversatt til norsk. De må gjerne lese bøkene på norsk, men da kan de låne dem på biblioteket, jeg kjøper bøkene på engelsk til dem.

Stort sett er jeg veldig villig til å bruke penger på bøker, så det er ikke noe stort problem.

Nå etterhvert er det ofte slik at storesøster leser bøkene først. Det gjelder både Hunger Games, Divergent bøkene og The Fault in Our Stars, som jeg leser akkurat nå.

Jeg leste mye selv som barn og det var på ingen måte alt som var særlig god litteratur, og det gikk bra med meg.

Jeg har en 11åring som leser en del, men som nok ville ha holdt seg på de samme bøkene hun har lest i fem år om hun ikke hadde blitt pushet litt til å velge litt forskjellig. Sånn sett så legger jeg nok noen føringer ved å forsøke å henne til å utfordre seg selv på lesefronten noen ganger.

Syvåringen min leser godt og mye. Han får stort sett lese det han vil, men enkelte ganger har jeg bremset ham. Som jeg skrev i Hunger games-tråden, har jeg sagt at han bør vente et par år før han leser den serien. Jeg hadde nok stoppet ham om han hadde hentet fram Harry Hole o.l. også. Regner med at han fint kunne ha pløyd seg gjennom bøkene, og sikkert også hatt en del utbytte/underholdning av å lese, men jeg tror ikke det nødvendigvis er sunt for en syvåring å sitte igjen med sterke og voldsomme skildringer og mørk tematikk i tankeapparatet.

Nei, lite føringer. Jeg leste og lånte selv i vilden sky da jeg var liten og leste et enormt spekter av ulike typer bøker fra Jalna-serien til Hard Asfalt, Hamsuns samlede til Evi Bøgenæs, Snorre til Brita og Silver. Var det i bokhylla, så leste jeg det.

Nix. Og siden 14-åringen har samme Kindle-konto som meg så leste hun nettopp 50 shades også. Jeg ladtrd6 den ned en gang jeg tenkte å lese den for morro skyld, men ga opp etter 20 sider. Det gjorde ikke 14-åringen. Hun lurte forøvrig på om forfatteren hadde kopiert Twilight, for hun mente det var for mange likhetstrekk til at det kunne være tilfeldig.

Jeg hadde nok satt foten ned om det kom rasistisk/nazistisk eller annet tvilsomt "politisk" propaganda i hus.

Jeg husker ennå en bok jeg leste da jeg var en 10-12 år. Det var ikke American Psycho, men den var i samme stil og var både bestialsk og grotesk med meget detaljerte skildringer av diverse drap. Det er slike opplevelser jeg vil spare LilleVenn for. Foreldrene mine ga meg selvsagt ikke denne boken, jeg bare plukket den i bokylla... (Og siden jeg fremdeles leser ganske så hardbarkede krimbøker selv, ønsker jeg ikke at LilleVenn skal lese alle disse enda).

...

kharadra skrev:

Vi har også hatt rasende foreldre innom, som lurte på hva slags sted vi var, som lånte ut porno til barn! (Det var snakk om ei bok av typen "slik blir barn til" med tegninger beregnet på småskolebarn).

Slike folk skremmer meg.

Nei, ingen føringer. De leser veldig lite, så om de hadde funnet på noe på egenhånd hadde jeg blitt glad. All lesing her er "lekse", bortsett fra en og annen Donaldpocket.

Min første innskytelse er nei - selv om jeg helt klart ville ha advart mot American Psycho i barneskolealder. Kan liksom ikke se for meg at jeg ville nektet henne å lese den, heller, men. Selv slukte jeg de fleste Sjöwall & Wahlöö-bøkene da jeg var 11-12, storøyd og så håret strittet (jeg tror det var "Udyret fra Säffle" som gjorde aller sterkest inntrykk).

Men jeg leste en Xinran-bok som kom ut i 2010, som jeg skal holde unna Ullungen til hun har blitt ganske stor. Det er en sterkt beretning om konsekvensene av den kinesiske ettbarnspolitikken, med beskrivelser av spedbarnsdrap, og flere intervjuer med mødre som har forlatt sine barn, og deres lengsel, sorg og savn. Ullungen var bare fire da jeg leste den, men jeg husker jeg tenkte at hun skal ha nådd en viss modenhet før den er ålreit å lese.

Milfrid skrev:

Hun lurte forøvrig på om forfatteren hadde kopiert Twilight, for hun mente det var for mange likhetstrekk til at det kunne være tilfeldig.

Smart jente. Fifty var i utgangspunktet fan fiction basert på Twilight.

Jeg sier tja når det kommer til å legge føringer. Jeg anbefaler i vilden sky, jeg pusher og jeg låner ikke med bøker hjem som de leser på ti minutter (men de kan få lese de mens vi er på biblioteket).

I sommer leser de for å få leseknappen, og da er det jeg som bestemmer hvilke bøker som er godkjente å få på leseknappskjemaet. Timinuttersbøkene havner ikke der.

jolie skrev:

I sommer leser de for å få leseknappen, og da er det jeg som bestemmer hvilke bøker som er godkjente å få på leseknappskjemaet. Timinuttersbøkene havner ikke der.

Det syns jeg er bra, i fjor var det lesing til leseknappen her, og da vet jeg om et foreldrepar som lånte en haug med bøker med sånn ca 3 ord i til sønnen sin som dermed leste til gull.

Her er det ikke leseknappen i år, det er synd synd jeg, storebror leste til gull i fjor, og var lett å motivere da.:)

Egentlig ikke, men da eldste for noen år siden, hun kan ha vært 13-14 ville lese Kalak av Kim Leine så sa jeg nei.

Jeg var rask til å svare, nei - det kommer vel strengt tatt av at jeg ikke har vært i situasjonen selv (og at jeg leste det jeg ville selv uten inngripen fra foreldre da jeg var barn og ungdom). Men når jeg leser videre i tråden, slår det meg at de fleste skriver at de ikke kan se for seg at de ville nekte barnet å lese den og den boka. Hvorfor ikke? Alle bevisste foreldre ville jo nekte en 10-åring å spille dataspill med 18-årsgrense eller å se en ubehagelig og voldelig psykologisk thriller laget for voksne?

Ansvarlige voksne sensurerer film og spill - men å sensurere bøker er en noe ingen vil ha på seg?