SKAM - innlegg 3002-4000

Sana-mamma, da. (Selv om hun jo har rett. Sana er litt ung til å tenke ekteskap. Både nå og om tre år.)

Eg blei intervjua av Aftenposten då eg var 20, under overskrifta: «Blir man stormforelsket i en muslim, da har man et problem. Kristne sekter anbefaler interne ekteskap.» Eg trur eg sa omtrent det same som mora til Sana.

Jentene møter nok gutta på fredag tenker jeg.

Jeg er litt ferdig, kjenner jeg. Føler vel egentlig at det aldri tok helt av i sesong 4. Litt unødvenig langdrygt.

Stakkars Sana, ikke lett å være så ambivalent, og mor hjelper ikke. Jeg mener mor kunne jo sagt at hun ikke får lov til å gifte seg (eller bli sammen med) en som ikke er muslim. Og Sana kunne velge mellom å opponere og trasse, eller å føye seg. Og uansett kunne hun skylde på mor. Her gjør mor noe enda verre. Hun sier ikke at hun ikke får lov til å gifte seg med Yuosef. Hun er tvert om svært forståelsesfull, og forklarer bare hvorfor det ikke er noen god ide, og får det til å høres fornuftig ut. Og fortsatt er det opp til Sana om hun ønsker å følge rådet eller ikke. Og da er hun like langt, egentlig. Av og til er det noe dritt å bi voksen.

Jeg syns de fremstiller på en ganske realistisk måte hvordan en dypt religiøs og kjærlig forelder vil kunne legge dette frem. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, så tror jeg det er en mye mer realistisk fremstilling av sånt "press" enn den diktatoriske vi kanskje ser for oss. Man ser at det bunner i et oppriktig ønske om det beste for barna sine. Jeg syns det var fint.

Polyanna skrev:

Jeg syns de fremstiller på en ganske realistisk måte hvordan en dypt religiøs og kjærlig forelder vil kunne legge dette frem. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, så tror jeg det er en mye mer realistisk fremstilling av sånt "press" enn den diktatoriske vi kanskje ser for oss. Man ser at det bunner i et oppriktig ønske om det beste for barna sine. Jeg syns det var fint.

Jeg synes også det var veldig fint. Det viser så godt at foreldre som ikke ønsker at barna gifter seg utenfor sin religion ikke nødvendigvis er "slemme" men at de faktisk har tenkt og har en mening og en grunn for det de står for, utover "for en skam, hva vil de andre i menigheten si". For uansett om man er enig eller ikke, så er det faktisk ikke bare sprøyt det hun sier. Og særlig for sånne som meg, som er oppvokst i et sekulært hjem, og ikke er vokst opp med den slags problemstilling selv, blir det lettere å sette seg inn i hvor vanskelig det kan være.

Resultatet er jo at Sana ikke avtaler møte med Yousef likevel. Så selv om det er en kjærlig og varm scene får jeg klump i magen. Nei, mor ønsker ikke å være slem, og det er ikke sprøyt, men det gjør at datteren kanskje velger bort en som kunne vært god for henne i en periode av livet.

Ja, jeg likte jo ikke utviklingen, jeg heller, men syns det var godt fremstilt av noe som er ganske reelt, tror jeg.

Det tror jeg også. Fordi det er en realistisk fremstilling av hvordan de fleste foreldre veileder barna til å ta valg. Vi utøver press i beste mening.

Og så syns jeg scenen generelt var veldig øm og fin. Hvor glad mor er for at Sana deler, hvordan hun åpenbart veier ordene sine godt, hvordan hun prøver å balansere interesse mot graving, hvordan Sana åpenbart har "hoppet i det" og bestemt seg for å slippe mor inn. Det er jommen ikke lett bestandig, å være mamma til store barn, og vi føler oss jo frem hele tiden.

Java skrev:

Resultatet er jo at Sana ikke avtaler møte med Yousef likevel. Så selv om det er en kjærlig og varm scene får jeg klump i magen. Nei, mor ønsker ikke å være slem, og det er ikke sprøyt, men det gjør at datteren kanskje velger bort en som kunne vært god for henne i en periode av livet.

Ja, det er jo resultatet. Men det er jo Sana som presser mora i forhold til det med ekteskap med en ikke-muslim, og tvinger fram denne forklaringen, som mora legger fram så forsiktig hun kan. Mora satte seg jo ikke imot at de skulle treffes, og mente at hun ikke behøvde å bekymre seg. At ekteskap likevel er såpass langt fram i tid, at det ikke var noe å tenke på i dette tilfellet.

For fra et voksent perspektiv er jo dette mest sannsynlig en bare ungdomsforelskelse, som det er liten sannsynlighet for skal vare livet ut. I Sanas 17 år gamle førstegangsforelskede hode oppleves det mye mer alvorlig enn som så, og det er jo hun som drar ekteskap inn i det hele.

Noe jeg liker veldig godt i serien er hvordan unge mennesker, som mener de har funnet alle svarene på hva som er rett og galt, får sine relativt enkle verdensbilder utfordret og rokket ved. Noora i sesong 2, i sine samtaler med William, og nå Sana, i sine samtaler med Yousef, Elias og Isak. Og hvordan de som virker mindre reflektert, som Chris, Vilde og Eva, kan være de desidert klokeste i mange situasjoner. De er kanskje ikke like boksmarte, men de lar ikke dogmer og vedtatte sannheter stå mellom dem og sunn fornuft på samme måte som religiøse Sana og PK Noora.

Ja, jeg likte også måten moren til Sana framstilles på, selv om jeg ønsker at Sana og Yousef skal bli noe. Tror det er ganske så realistisk, og jeg er enig i at mor og datter framstilles på en god måte. Det er mye ved denne sesongen jeg liker, selv om det er mye jeg skulle ønske ble som ikke ble. Også har jeg gjort som nokon anbefalte, se alle episodene etter hverandre. Det går ikke like sakte da, og det er mye av historien som kommer fram.

Kommentarfeltet! Aldri sett så mye nyansert diskusjon på nett om islam, religion generelt og den slags, med så lite generalisering og skittkasting om muslimer. De har sikkert knallhard moderering på kommentarsiden, men likevel, utrolig oppløftende, sammenlignet med andre diskusjoner på face og i aviskommentarfeltene. Andem får det til!

Men har ikke moren litt rett også? For meg er troen viktig, og det hadde vært utfordrende å leve sammen med noen som ikke var på den planeten overhodet. Det har betydning for så mange praktiske ting i hverdagen i tillegg til hva hjertet er fullt av. Det behøver ikke ha med religion å gjøre, det er vel vanskelig for miljøaktivister eller dyrevernere også?

Rug skrev:

Det behøver ikke ha med religion å gjøre, det er vel vanskelig for miljøaktivister eller dyrevernere også?

Jepp. For min del er det kjempeviktig at partneren min er like crazy miljøaktivist som meg. At vi er enige om at vi ikke spiser kjøtt, at vi bruker tog når vi skal på ferie/jobbturer, at vi kildesorterer, at vi reparerer tingene våre, at vi eier og forbruker så lite som mulig og så videre og så videre. Selvfølgelig har moren til Sana rett.

Rug skrev:

Men har ikke moren litt rett også? For meg er troen viktig, og det hadde vært utfordrende å leve sammen med noen som ikke var på den planeten overhodet. Det har betydning for så mange praktiske ting i hverdagen i tillegg til hva hjertet er fullt av. Det behøver ikke ha med religion å gjøre, det er vel vanskelig for miljøaktivister eller dyrevernere også?

Jau, ho har litt rett. Eg tenkjer ein del for tida korleis det kan vere å leve med ein som ikkje er kristen i det heile. Blir det veldig ensomt for meg som er det? (Sjølv om sana har eit mykje meir regulert og inderlighet religiøst liv enn det eg har. Og er det sånn at i starten, når ein er forelska, er alt veldig greit, men sp skal ein til å få barn og så skal ein til og oppdra dei..og då kan konfliktene komma.

Å dele livet med noen er noe annet enn ungdomsforelskelse. Moren svarer godt angående det å dele livet med en med en annen tro, men hun kunne også sagt noe om å være forelsket og tatt noe av alvoret ut av samtalen. Ungdommer bør kunne være forelsket uten å skulle vurdere om det er vanskelig å dele resten av livet.

Det er lettere å leve sammen med en som har samme verdier som seg selv. Men jeg har det likevel bedre med en som mener veldig mye forskjellig fra meg, men som vil det samme med tiden og livet.

Jeg er enig med Java, og synes hun skulle sagt mer om at man har lov til å forelske seg og finne ut av det andre etter hvert. Men det hadde antagelig blitt kritisert for å være rosenrødt.

Jeg tror noe av det moren til Sana prøver å formidle, og som er så veldig vanskelig for forelskede tenåringer å skjønne, er at det er viktig å velge en livspartner som deler grunnverdiene dine. Og som flere her påpeker, så handler det ikke nødvendigvis om religion, men at man baserer livsførsel og valg på de samme grunnprinsipper og verdier. Som Candy sier - en person som vil det samme med tiden og livet.

Greia med Yousef er jo at han ser ut til å dele mange av de grunnverdiene Sana setter ekstremt høyt, men som hun hekter på knaggen Islam. Og det er jo litt av poenget også - hvilken religion man tilhører er jo i bunn og grunn helt irrelevant. Det er hvilke verdier man lever etter som avgjør hvem man er som menneske. Religionstilhørighet kan si noe om hvilke grunnprinsipper man ønsker å signalisere at man har, men det betyr jo ikke det samme som at man faktisk lever etter disse prinsippene. Eller at andre, uten samme religionstilhørighet, ikke lever etter disse prinsippene.

Noe av det viktigste man kan lære ungdommene sine er at det er hva man faktisk gjør, ikke hvem man påstår at man er, som er det man skal måles etter. Tenker jeg.