Trenger vi et landbruk i Norge?

Brutus_ skrev:

Jada, det er opplagt at det blir slik. Men for reindriftsnæringa er det et paradoks at kjøttberget bare øker for hvert år samtidig som vidda overbelastes opp mot grensa for erosjon. Og det er stadige konflikter om knapphet på beite. Så for den næringa tror jeg man må få inn noen myndige reguleringer snart.

Men er det regulert over landbruksbudsjettet?
:har sett alt fra bier til struts men kan ikke huske å ha sett rein:

Floksa skrev:

Men er det regulert over landbruksbudsjettet?
:har sett alt fra bier til struts men kan ikke huske å ha sett rein:

Mener mye av beitereguleringen er på Sametingets bord, ikke helt sikker. Men det er en ond sirkel med stadig flere dyr som snauspiser vidda og et voksende kjøttberg som man diskuterer hva man skal gjøre med. Ender vel opp som snacks til grisen etterhvert. Så slipper de noen dager med det vanlige industriavfallet.

Litt synd. Jeg hadde gladelig spist mer reinkjøtt om det ikke var så himla dyrt.

Det finnes en egen teori for det der. "allmenningens tragedie". Hver eier tjener på å ha flere dyr enn det som er bærekraftig. Og fortjenesten går til den eieren som har flere dyr. Tapet, nemlig tapet av inntekter når beitet er ødelagt, fordeles på alle. Så hver eier blir litt bedre av å overbeskatte en resurss, og når kolapset kommer, så er hver eier ikke dårligere enn de andre eierne.

spennende som teori, skrekkelig som næringsfilosofi. Reinbeitet er ikke bare et norskt annliggende, det er hele nordkalotten, og det er SÆRS vanskelig å få til et sammarbeide der. Dessuten er i verksetting av titak enda vanskeligere, eneste måten å gjøre det på en rettferdig måte er å sammle inn ALL rein og slakte. Men så er det: skal man slakte like prosenter hos alle? eller likt antall dyr? Uansett vil den grådigste reineieren vinne. Og det finnes ingen måte å gjøre, eller ikke gjøre dette på som det ikke blir politisk katastrofe ut av.

Men nå gikk jeg LANGT uteover det tråden skulle handle om.

Sinobell skrev:

Det finnes en egen teori for det der. "allmenningens tragedie". Hver eier tjener på å ha flere dyr enn det som er bærekraftig. Og fortjenesten går til den eieren som har flere dyr. Tapet, nemlig tapet av inntekter når beitet er ødelagt, fordeles på alle. Så hver eier blir litt bedre av å overbeskatte en resurss, og når kolapset kommer, så er hver eier ikke dårligere enn de andre eierne.

spennende som teori, skrekkelig som næringsfilosofi. Reinbeitet er ikke bare et norskt annliggende, det er hele nordkalotten, og det er SÆRS vanskelig å få til et sammarbeide der. Dessuten er i verksetting av titak enda vanskeligere, eneste måten å gjøre det på en rettferdig måte er å sammle inn ALL rein og slakte. Men så er det: skal man slakte like prosenter hos alle? eller likt antall dyr? Uansett vil den grådigste reineieren vinne. Og det finnes ingen måte å gjøre, eller ikke gjøre dette på som det ikke blir politisk katastrofe ut av.

Men nå gikk jeg LANGT uteover det tråden skulle handle om.

Nei, reindrift sorterer under landbruk i min bok. Men det mest tragiske oppi det hele er jo at det er førsteklasses kjøtt som bare ligger på kjølelager og ender alle andre steder enn på min tallerken. Det burde være en politisk kampsak å få rydda opp i for de fleste som er opptatt av matkultur, samekultur, kortreist og ren mat osv. Hele vitsen med å avle fram reinsdyr må jo være at er noen som får mulighet til å handle kjøttet.