Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

Nydelig gave Billa!

Flott hest

007 skrev:

Ja, men da kan du ikke forvente at folk stiller i bunad. Man ikler seg ikke i bunaden for en bollefest, altså.

Nei, det blir VELDIG upraktisk. Særlig hvis du er dansk.

Hvor mye koster en sjiraffbaby egentlig? :trådcrossover:

Lille*My skrev:

Hvor mye koster en sjiraffbaby egentlig? :trådcrossover:

Det vet jeg ikke, men kanskje billigere stall enn for hest, det er jo billigere å bygge i høyden. Jeg kjenner en som har sebra i hagen, og jeg mistenker at den (eller de da, det var flere der, så jeg) var veldig dyr.

Hovslager hver sjette uke koster mye. Jeg vet ikke hvordan fotstellet på sjiraff foregår?

Niobe skrev:

Hovslager hver sjette uke koster mye. Jeg vet ikke hvordan fotstellet på sjiraff foregår?

Giraffen har tåputer. Den er et klovdyr. Den har ikke sko. Men den trenger sikkert noe pedikyr lell.

Pepper Lemon skrev:

Det vet jeg ikke, men kanskje billigere stall enn for hest, det er jo billigere å bygge i høyden. Jeg kjenner en som har sebra i hagen, og jeg mistenker at den (eller de da, det var flere der, så jeg) var veldig dyr.

I nabolaget? Er det der mannen har fått idéer?

Polyanna skrev:

Nei, det blir VELDIG upraktisk. Særlig hvis du er dansk.

Nei, da er den jo veldig(!) praktisk. Bare til å lette litt på stakken og man kan ha bollefest hvor som helst uten at noen legger merke til det.

007 skrev:

Nei, da er den jo veldig(!) praktisk. Bare til å lette litt på stakken og man kan ha bollefest hvor som helst uten at noen legger merke til det.

Guava skrev:

Ikke send det ut som invitasjon til danske slektninger.

Joda. Og si at dere har dårlig plass i huset, men de kan få bo i et kneppetelt.

Presten reagerer på at vi sendte mail til alle på konfekullet med tips til gode lagringskjøp til konfirmantene. Å gi barna en god start på vinkjelleren handler tross alt om kultur og ikke penger. Alle vet jo at femti laken bare gir deg noen få gode, men likefullt skisseaktige utgangspunkt for en skikkelig samling.

Cuyahoga skrev:

Så det er ok å kjøpe hest til konfirmasjonen om det er som en del av koldtbordet?

Så fremt det ikke er et vegetar koldtbord.

Jeg sier som flere før meg, dette var jammen meg en rar tråd. Selvsagt kan gaver til konfirmasjon roes ned, men det har ingen effekt hvis de samme gavene da i stedet gis på en vanlig hverdag, til jul eller ved myndighetsdagen. Det er ikke slik at det kun er konfirmasjonsgavene som er synlige i vennegjengen. Mulighetene penger gir er også veldig åpenbare når man flytter på hybel, skal ta lappen, kjøper idrettutstyr, hest eller musikkinstrument. Vi hadde konfirmant i fjor og i hennes vennegjeng var det veldig lite snakk om summer og gaver. En pengesum er selvsagt lett å sammenlikne, men de aller fleste store pengesummene som var gitt var også øremerket "til lappen, til fremtidig leilighet, etc.". Ingen av de jeg kjenner fikk mye penger til fritt bruk. Vår egen konfirmant har nå en del penger på konto, noen av de er øremerket lappen.

Det som faktisk ble store summer hun kunne bruke akkurat som hun ville (men som fremdeles står på konto) er 200-300-500 kr etc fra naboer, venner, venners venner, venners naboer og oldermor fra Tana. Selvsagt kan vi slutte å gi den typen gaver til alle vi kjenner, men på den andre siden, det er nok det som ofte kan utgjøre en positiv forskjell for konfirmanten der familien selv ikke har så mye.

Selvsagt kunne besteforeldre droppet å gi penger til lappen til konfirmasjon og heller vært med og betalt den dagen hun faktisk tar lappen. Signaleffekten er imidlertid den samme. Eller de som har spart i mange år for å gi en sum penger til barnebarn kan vente med det til barnebarnet er 18. Det er mindre synlig, men hvis du skryter av å få mange penger til konfirmasjon så er det vel også en mulighet for at du skryter av å få penger etter konfirmasjon også? Hest er for noen et statussymbol, men for andre er det utopisk at hele familien kan dra på ferie til Cuba eller Japan. Det ene er ikke noe mer høyverdig å bruke penger på enn det andre.

Vi er forskjellige og vi lever forskjellige liv. Noen sparer penger jevnt og trutt for å gi en stor gave til det som for dem er en stor dag. Andre har så mye penger at de lurer på om de skal kjøpe leilighet til barnet når det er student eller vente med å betale deler av huset når det er aktuelt. Mens andre faktisk aldri har mulighet til å gi verken gaver eller tilskudd til noe som helst. I denne verden tenker jeg at konfirmasjonsgaver ikke er det viktigste, men derimot holdninger til verdier og hvordan vi snakker om det.

Det var det jeg forsøkte å si, men som du fikk skrevet så mye bedre Java! Signerer hvert ord.

Java fikk frem det jeg mener.

Mens jeg mener fortsatt at det ER en forskjell i signaleffekt. Fordi konfirmasjonsdagen har den statusen den har og er en dag alle skal få en gave. Alle får ikke en stor gave en gitt dag i februar. Hva man får til konfirmasjon blir derfor en selvstendig faktor som legger seg på toppen av den daglige forskjellen i hva man faktisk har til enhver tid.

Jeg tenker at det er mye mer synlig å få 250 000 i konfirmasjonsgave enn å få et solig bidrag til egenkapital da man skal ut på boligmarkedet for eksempel.

Jeg tenker at det må være forskjell på ungdom mht hvor mye det snakkes om slikt. Min datter hadde null snøring på hva venner fikk og JEG måtte telle pengene hun fikk fordi hun synes det var pinlig. Snakket litt med henne om dette, og hun var helt tydelig på at gaver var er ikke-tema i venneflokken.

Det hun derimot har reagert på er venner som har ekstremt dyre klær, type genser til 1500 kr. Men da mht at det er latterlig å bruke så mye på klær, og særlig til barn. Altså null misunnelse eller ønske om tilsvarende selv.

Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.

De ekstreme forskjellene der noen er direkte fattige og faller helt utenfor blir selvfølgelig noe helt annet.

Vi har forøvrig ikke tradisjon for flotte gaver så jeg snakker ikke for min syke mor her. Jeg ser min datter fikk mindre penger totalt til konfirmasjonen enn flere her har fått av foreldre alene.

Milfrid skrev:

Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.

Dette tenker jeg også, men samtidig tenker jeg at vi har et ansvar for ikke å drive spiralen videre oppover, ved at vi "tar i" litt ekstra når vi gir selv, for å sikre at vi gir minst like mye som andre. Faren der ligger i nettopp slike spørrerunder som vi har her på forumet, på andre forum og i avisene, der man spør eller sjekker "hva er det konfirmantene får nå til dags, fra foreldre/besteforeldre/tanter/naboer/sett inn aktuell relasjon til konfirmant", finner ut hva som er "normalen", og legger seg i øvre sjikt, eller litt over dette, for å være på den sikre siden. Både i et forbruks- og miljøperspektiv, men også i et sosialt perspektiv, ved at det ikke akkurat gjør saken bedre for dem som ikke har mulighet til å være med på karusellen.

Men ut fra en del av innleggene her tror jeg problemet kommer like mye av opphausing i media (de samme overskriftene hvert år, om hvor vanvittige summer enkelte konfirmanter i enkelte, svært begrensede, deler av landet får, og den obligatoriske oppfølgeren "Hvor mye bør du gi" - som kanskje er verre enn den første) og spørrerunder voksne i mellom, som av pengediskusjoner og sammenligning mellom konfirmantene selv. Så nok en gang tror jeg det er hos de voksne problemet sitter, ikke hos ungdommene. Det er selvsagt bra uansett, å snakke med ungdom om forventninger, om det å sammenligne seg med andre, om likheter og ulikheter i samfunnet, godta at noen har mer og noen har mindre, men det er ikke nødvendigvis disse som trenger det mest. Det kan like gjerne være foreldrene som skulle hatt den praten, og at ungdommene er helt fornøyde med det de får.