Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

ullmor skrev:

man kjøper Bergans jakke brukt, liksom.. det er fortsatt statussymboler (hvorfor er det ikke godt nok med jakke fra Kappahl?)

Mener du oppriktig at det er bedre å kjøpe ny jakke fra Kappahl enn brukt Bergans, fordi Bergans er statussymbol? Er Bergans statussymbol? Det var i så fall nytt for meg, som kvalifiserer til å kalles fattig og likevel har Bergans-jakke til barnet mitt. Kjøpt på salg riktignok. Fordi klær til å være ute, som tåler vær, blir prioritert over veldig mye annet.

De som sier at man like gjerne kan bruke Kappahljakke som Bergansjakke, kan umulig bo på vestlandet

Input skrev:

Mener du oppriktig at det er bedre å kjøpe ny jakke fra Kappahl enn brukt Bergans, fordi Bergans er statussymbol? Er Bergans statussymbol? Det var i så fall nytt for meg, som kvalifiserer til å kalles fattig og likevel har Bergans-jakke til barnet mitt. Kjøpt på salg riktignok. Fordi klær til å være ute, som tåler vær, blir prioritert over veldig mye annet.

Bergans til voksne koster jo mange tusen. Vil tro at mange derfor betrakter det som status.

Da jeg var konfirmant var det enormt fokus på penger, det var det store samtaleemnet etter konfirmasjonen og alle ble spurt høyt hvor mye de hadde fått. Mange fikk femsifrede beløp av sine foreldre og besteforeldre og det var rett og slett kjipt å være en av dem som hadde fått minst. Jeg fikk kjempefin fest og mange fine gaver så det var på ingen måte synd på meg, men for 15-årige meg ble pengefokuset veldig ubehagelig og jeg tror absolutt det hadde hjulpet om alle roet ned et par hakk.

millact skrev:

Bergans til voksne koster jo mange tusen. Vil tro at mange derfor betrakter det som status.

Neida, det gjør de ikke. Jeg kjøpte min på salg til 1400,- Men det kommer jo selvsagt an på hvilken modell en vil ha. Jeg har kjøpt det meste av tur- og skiklærne mine på finn.

Bergansbuksa (damestr. S), til alpin, ble kjøpt på finn til 300 kr. Så godt som ubrukt.
Godt mulig mange ser på Bergans som statussymboler, for oss som bor i regnbyen er det viktig å ha noe vanntett som puster.

Det er ikke spesielt vanskelig å finne Bergansklær på salg, nei, bare man er villig til å kjøpe fjorårets modell. Jeg kjøpte min til nå siste Bergansjakke i 2011. Den bruker jeg mest på fjellturer og på ski. Til og fra jobb i regnet bruker jeg en billigere regnkåpe.

Jeg tror ikke Bergansklær duger som noe statussymbol på vestlandet. Det er et symbol på at det regner og blåser mye her.

(For ordens skyld: Min siste Bergansjakke ble kjøpt brukt på Finn.no i 2011, da den forrige var blitt for stor. Den kostet 1500 kr.)

millact skrev:

Bergans til voksne koster jo mange tusen. Vil tro at mange derfor betrakter det som status.

Det er ikke mitt inntrykk. Bergans er i midtsjiktet på pris. Inntrykk av at norrøna er mer status, hvertfall der jeg kommer fra.

Jeg har kjøpt brukt Bergans skalljakke fordi den er suverent best i grisevær. Vi har dessuten arvet Bergans skallbukse, så ungen er tørr og varm i situasjoner hun ikke ville vært det ellers. Det er gode klær som gir status hos meg, ikke logoen.

007 skrev:

Neida, det gjør de ikke. Jeg kjøpte min på salg til 1400,- Men det kommer jo selvsagt an på hvilken modell en vil ha. Jeg har kjøpt det meste av tur- og skiklærne mine på finn.

Bergansbuksa (damestr. S), til alpin, ble kjøpt på finn til 300 kr. Så godt som ubrukt.
Godt mulig mange ser på Bergans som statussymboler, for oss som bor i regnbyen er det viktig å ha noe vanntett som puster.

Jeg tenkte nok mest på de dyreste modellene.

Mitt Bergans sett er fra min første permisjon, på Vestlandet. Måtte ha noe som holdt tett, kjøpt på salg, tolv år gammelt nå og like bra.

Jeg bare skjønner ikke helt.... Litt på siden, men allikevel:

NÅR ville det være greit at Storesøster fikk sin egen hest, etter å ha ridd i 11 år og ønsket seg det siden hun var 5. Det er hennes hobby, hennes fritidsinteresse, hennes liv nærmest. Vi har alltid tenkt at konfirmasjonsalder var en riktig alder å få det ansvaret det er å ha hest på - vi voksne er nemlig ikke i stallen og møkker og strigler og bærer vann og klipper man - og ergo så var et av kriteriene for å få ansvaret for en hest, at hun fikser alt dette selv. Mener dere at det ville vært mer riktig å kjøpt hest utenom konfirmasjon, og heller gitt noe annet til selve dagen? Eller har hun rett og slett bare feil hobby, kanskje? Hest er jo bruktkjøp da, så det er jo bra. I motsetning til alle de som kjøper vilt dyre hundevalper fra oppdrettere fremfor å adoptere en eldre hund. På en hverdag.

Man kan strengt tatt velge å henge seg opp i det meste, og når bruktkjøp av KLÆR også er feil, fordi man kjøper solide merker, fremfor å handle rimelig på en kjedebutikk - vet jeg sannelig ikke om jeg følger logikken. Ingen her i huset er spesielt opptatt av merker da, så akkurat hvilket merke Storesøsters vinterjakke har, husker jeg ikke. Den var sikkert for dyr, egentlig, men hun kjøpte den selv for egne penger som hun har tjent selv (vasker ved siden av skolen), så da synes jeg det må være greit.

Jeg har liksom ikke tro på at enkelthendelser eller merkedager skal definere hvem vi er eller sende signaler om holdninger eller verdier, så innmari mye mer enn hva vi ellers gjør hver dag. Hva som ligger bak hver enkelt gave eller hvert valg, vet vi jo ingenting om. At vi ser ulikt på hva som er fest og selskap må da også være greit? Jeg bryr meg ikke. Hvorfor er det tilsynelatende mer greit å stelle i stand til tacobuffet, enn å ønske seg poteter og svinekam? Jeg skulle på generelt grunnlag ønske at folk var litt mer opptatt av egne valg, og litt mindre opptatt av å anta noe om andre som de ikke kjenner.

Mine foreldre gjorde ting annerledes, så til tross for at jeg konfirmerte meg i Latin Amerika (privatkonfirmasjon), fikk jeg knapt noen gaver. En genser og noen smykker kanskje? Festen var et godt måltid arrangert av presten, og med et par voksne som var venner av foreldrene mine. Jeg var så misunnelig på mine søskenbarn i Norge, som skrev om festene sine og alle gavene og pengene de fikk.

Uten samme bakgrunn som de fleste her, ser jeg at jeg og mannen har ubevisst lagt oss på et veldig nøkternt nivå når vi har gitt konfirmasjonsgaver til familien. Ikke minst fordi vi som regel har gitt smykke eller lignende. Så lenge man ikke konfirmerer seg borgerlig, tenker jeg at det er hovedsakelig snakk om en religiøs handling og ikke en overgang til voksenlivet, og da gir vi noe som passer til formålet.

Så vi har ubevisst roet ned gavene, ja. Og jeg har ikke hatt inntrykk av at noen har sett ned på oss i familien fordi vi ikke har gitt like mye som er "tradisjonelt", hva det enn betyr.

Billa: Det er selvfølgelig greit at man velger å bruke penger på hest eller dyr reise eller noe annet dyrt. Men å tro at det ikke er med og sette standard er naivt. Selvfølgelig påvirker det på en måte som gjør at folk med mindre penger kjenner på at de ikke kan gi ungen sin tilsvarende, og da spesielt i forbindelse med en sånn dag som er samtidig for alle. Og det vil være slike forskjeller, men jeg synes ikke de av oss som er så privilegerte at vi kan velge å prioritere sånn skal uttale oss så veldig høyt om hvorvidt dette er uproblematisk.

Jeg synes absolutt at hele gavekjøret til konfirmasjon burde roes ned. Ja. Det er noen summer og forventninger som er helt ut og kjøre. Og, Katta sier det veldig godt, vi bor ikke på en øy. Det vi gjør påvirker andre. I tillegg til at jeg ikke kan forstå at det skal være en greie at tenåringer skal få slike summer.

Storesøster fikk ca 500 kr av hver av familiene som var i selskapet hennes. Hun fikk gitar, som var spleisepresang fra flere. Hun ville fått bunad av oss om det ikke var fordi hun allerede hadde arvet. Og da fikk hun ikke de pengene den ville ha kostet. Lillesøster får bunad om hun ønsker seg det. Det betyr at hennes kommer til å være nyere, men storesøsters har en annen affeksjonsverdi og begge deler betyr noe.

Nå skal det sies at jeg ikke opplever at dette er en snakkis blant hennes venner. Hun har helt sikkert venner som fikk mye mer enn henne og det har hun aldri kommentert.

Vår datter får bunad og fest. Bunaden er heller ikke ny, men en tilpasset og "oppusset" familiebunad med nytt underskjørt, noe nytt sølv og tilpassinger.

Glad for å bidra til å roe ned crazy-spiralen. Det som gjør en forskjell og skaper en trend er at vi som har råd til dyre bursdager på lekeland, merkeklær eller noen tusen i konfegave det lar være, slik at det er et valg tatt bevisst, ikke av nød.

Klart konfirmasjon er nok en synliggjøring av økonomiske og sosiale ulikheter. Det er vinterjakken også. Og sykkelen, sportsutsyret, skoene og fritidsaktivitetene. Men først og fremst feriene, hyttene, huset og bilene.

Jeg tror det avhenger av miljøet man vanker i? For meg er egen hest så absurd at jeg vel aldri hadde tenkt det som noen passende alder. For noen som er oppvokst i miljøet vil det selvsagt være en mye mindre greie. Folk er rett og slett forskjellige. Signalet som sendes ut med egen hest i gave er vel uansett ganske formidabelt.

Poenget er at det er ikke noe galt med å kjøpe hest eller tur til Cuba eller leilighet eller hva har du, men det er ikke mulig å gjøre det, kalle det konfgave, og samtidig mene at man ikke er med på å hausse opp konfgavenivået.

Det er bare å gjøre det så klart, men stå for det, da. Eller la være å utbasuner det, lissom.

For meg er hest omtrent det samme som et dyrt instrument, kanskje, noe som selvsagt har en stor økonomisk verdi, men mye mindre statusverdi - fordi det ville vært meningsløst å kjøpe til noen som ikke har den hobbyen. Hva skulle jeg gjort med en kornett, liksom?

Det er selvsagt en markør på velstand å ha råd til å kjøpe denslags, men jeg tenker det likevel har mindre signaleffekt enn f.eks. moped/Macbook/iPhone 7+/[insert riktig merke på vinterjakke] og andre mer luksusvarer?

Selv har vi bare vært i én konfirmasjon, der mannen var fadder, og jeg fikk bakoversveis av den tydelige beskjeden om at det var vanlig med minst 1000 kr i gave (eller var det 1500?). Ikke fordi vi fikk beskjed - dette er veldig nære venner som skjønner at vi ikke kan noe om dette - men fordi nivået faktisk er der.

Våre barn har svært liten familie, så det kommer ikke til å bli noen bonanza her. Når den tid evt. kommer.

Min søster og familien har hest, som er kjøpt inn som "familieprosjekt", men egentlig til sønnen i huset som enda ikke har nådd konfirmasjonsalder. Det er han som rir, som begynte med terapiridning, som hadde så god effekt av dette, både motorisk og sosialt, at familien så på det som en investering i hans helse og oppvekst. Men hesten "gled inn i familien" etter en lang prosess og planlegging, og selv om den koster det samme har det faktisk en annen signaleffekt enn om den kom med brask og bram, overrakt som noens gave på en stor dag.

Men når sant skal sies så kostet vel fiolinen storesøstera hans fikk i konfirmasjonsgave omtrent dobbelt så mye som hesten (det vil si hun kjøpte den for absolutt alle pengene hun fikk til konfirmasjonen, og foreldrene sponset resten, så konfirmasjonsgaven fra dem ble en del av en fiolin). Sånn sett trenger ikke en hest å være mer enn det andre får, men den er bare veldig stor og tydelig. De andre ungdommene har nok ikke så mye begrep om hva en fiolin av hennes klasse koster, og ønsker seg neppe en heller. Så en hest har litt mer wow-effekt.

Men jeg lurer på, med tanke på signaleffekten av hest i konfirmasjonsgave - hadde det vært annerledes om hun fikk penger, og etterpå, når diskusjonen kom om hva de skulle bruke konfirmasjonspengene til, sa at pengene skulle gå til hest (kjenner forresten en som kjøpte to kviger for konfirmasjonspengene sine)? Ville da det vært sett annerledes på enn om hun sa hun skulle spare dem til førerkort, bruke dem på språkreise, kjøpe moped eller spare til leilighet, som jo mange gjør? Eventuelt om hun fikk hesten året før, uten at det var gave til noe spesielt, bare en anskaffelse, og at hun i konfirmasjonsgave fikk en flott, håndlaget western-sal (et konkret eksempel jeg kjenner til, det jeg ikke kan huske at noen stusset, verken over hestekjøpet eller sal i konfirmajsonsgave).