Abort grunnet tvillinger?

Alfa skrev:

Ein må då kunne seie at ein aldri hadde valgt noko slikt sjølv og at ein ikkje forstår valet sjølv om ein er for prinsippet om sjølvbestemt abort ...

Ein kan jo vere for demokrati, men likevel meine at det er heilt på trynet å stemme FrP. :spissformulerer:

Klart det.

Zoë skrev:

Jeg er for fri abort - og baksiden av det, er jo at man bare må akseptere at noen tar abort av grunner man selv ikke kan forstå.

Jeg ble uvel av å lese dette.

Er helt enige. Jeg synes synd på jenta som bare fokuserer på alt det hun finner negativt med tvillinger, det er mye positiv input som hun har gått glipp av. Hun burde hatt noen å snakke med før aborten. Jeg tror hun har fått sjokk og tatt et forhastet valg. Alt har en tendens til å ordne seg bare man får venne seg til tanken.

Helt alvorlig så blir jeg kvalm. Ta abort med to friske barn? Nei. Jeg slutter aldri å undre meg over menneskeheten.

Jeg blir uvel jeg også. Jeg klarer ikke å skjønne tankegangen hennes.

For meg som var ufrivillig barnløs i mange år, så sier det seg selv hva jeg synes om dette. Da mener jeg årsaken til at hun tok abort. Men jeg har ingen rett til å dømme andre, men jeg sliter med hennes argumentasjon....

Inagh skrev:

Jeg sier vel som Teo, i og med at vi har fri abort inntil 12. svangerskapsuke, og jeg faktisk støtter dette, så må jeg leve med at enkelte mennesker tar valg, som for meg framstår som hårreisende...

Jeg mener også som Teo og Inagh, i prinsippet.
Ellers er jeg enig med de fleste av dere at dette var trist og litt opprørende.

Jeg kan bare signere en mengde kloke tvillingmammaer her. Det er vanskelig å kjenne noe annet enn et slag i magen når man selv er så heldig å få være mamma til tvillinger.

Jeg respekterer ikke valget, men tolererer det. Jeg synes damen høres naiv og barnslig ut og skulle ønske hun hadde tenkt seg om enda en gang og revurdert verdisynet sitt.

For meg er dette sjokkerende å lese. Det er helt utenfor min fatteevne.

For meg er dette helt uforståelig, men jeg har ingen grunn til å dømme. Hun tok et valg hun mente var riktig for seg og sin familie, og det må man bare akseptere. Som UFB'er er det lett å få vondt i magen og tenke at dette utakknemlige vesenet som i 2 pp får det vi bare drømmer om, men hun vil bare ha to, og da må hun få bestemme. Selv om det virker absurd og verdisynet og løsningsorienteringen til denne damen er helt på trynet.

Melder meg med andre sjokkerte tvillingmammaer.

Men jeg skjønner at vi leser dette med et helt annet fokus enn hun har når hun skriver det, vi vet jo at det går bra (eller dårlig, det er jo noen som synes det er knalltøft også, ingen tvil om det)!

Jeg er for selvbestemt abort, og dømmer henne ikke, men det som gjør vondt for meg er at jeg får en følelse av at dette ikke var helt veloverveid.
Det virker som om hun har tenkt praktisk, og ikke tenkt over følelsene sine.
Det at de faktisk har planlagt å bli gravide, gjør det nok også ekstra uforståelig for meg, men samtidig så har jeg selv gått rundt i 8-9 mnd etter fødsel LIVREDD for å bli gravid.
I så fall kunne det kanskje ha endt med en abort for meg også, både pga fysisk tilstand etter graviditeten og angst for å takle 3 så tette.

Håper det var det riktige valget for henne, og at hun ikke vil angre!

Forøvrig må jeg bare kommentere at jeg synes det er veldig synd at hun mest har bitt seg merke i BIMs tvillingforum. Jeg har hørt at det er overveldende negativt fokus fra tvillingmødre der inne, og jeg har såvidt lest og listet meg pent og rolig ut igjen...Synd viss det har preget avgjørelsen. De aller fleste tvillingmammaer jeg kjenner irl og på nett synes det går over all forventning.

Jeg liker ikke at det taes abort for slike (for meg) dumme grunner som tvillinger, kjønn osv. Men jeg aksepterer at jeg ikke er den som kan bestemme hva som er en god eller dårlig grunn og jeg har bestemt meg for å være for selvbestemt abort.

Det spørsmålet som slår meg er hva ville jeg tenke om dette var noen jeg kjente hvordan ville jeg forholde meg til et menneske med et verdigrunnlag som gjorde dette ok? Jeg kjenner de som har valgt vekk downs barn, og respekterer deres valg, men om jeg vet ikke om jeg hadde gjort det om dette var noen jeg kjente. Jeg tror det hadde påvirket mitt forhold til dem, akkurat som om de tok abort pga kjønn.

1. Jeg har ikke finlest hele saken
2. Er man for fri abort (som jeg), må man akseptere at noen tar valg en ikke forstår
3. Det virker håpløst å ikke ha reflektert over muligheten for tvillinger/aldersforskjell når man aktivt prøver å få barn, er det en hårreisende å være misfornøyd med kjønn/antall/tid på året fødsel finner sted osv
4. Jeg tenker (håper) umiddelbart at det er langt mer i denne historien som vedkommende ikke skriver noe om, som gjør avgjørelsen lettere å forstå.

Jeg er for selvbestemt abort, men i dette tilfellet så vrenger det seg i meg...

Her har de _planlagt_ å få et barn, og så ble det ikke slik de tenkte, og dermed tar de abort, for så å sikkert prøve en gang til...

Det er, i mine øyne, helt horribelt. Planlegger man barn, så vet man at det er en viss sjanse for at det blir både to og tre. Er man ikke klar for den risikoen, så bør man jammen tenke gjennom det med å få barn en gang til.

Alfa skrev:

Ein må då kunne seie at ein aldri hadde valgt noko slikt sjølv og at ein ikkje forstår valet sjølv om ein er for prinsippet om sjølvbestemt abort ...

Ein kan jo vere for demokrati, men likevel meine at det er heilt på trynet å stemme FrP. :spissformulerer:

Enig med deg også, Alfa. Jeg synes ikke det var overveiende mye fordømmelse i responsen til HI her.

AprilRyan skrev:

Jeg respekterer ikke valget, men tolererer det. Jeg synes damen høres naiv og barnslig ut og skulle ønske hun hadde tenkt seg om enda en gang og revurdert verdisynet sitt.

Det er langt mellom toleranse og respekt.

Fy søren sier jeg bare! Har selv vært i samme situasjon, en liten jente og to små på ultralydbildet, tanken på å skulle valgt dem bort gjør meg fysisk uvel.
Jeg har ingen forståelse for HI og kjenner jeg dømmer henne som umoden og mere til. Ja så passet det ikke inn i hennes drøm om den perfekte familie, snakk om ansvarsfraskrivelse og naivitet.

Joika skrev:

Ja det er det. Jeg ville nok ikke gjort det samme, men forstår mye av følelsene.
Men hva vet vi egentlig? Kan hende deres forhold ikke tåler tre barn? Kan hende at de føler utfordringen blir uoverkommelig. Kan hende de ikke føler de klarer ha "tre baller i lufta". Kan hende, kan hende.. mye man ikke vet tenker jeg. De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.

Jeg er enig med Joika. Jeg syns også argumentet om at man må ta høyde for at det er flere enn ett barn når man prøver er litt rart, da må man jo også ta høyde for at det ikke er et funksjonsfriskt barn også, og de aller færreste gjør det.

Som jeg har skrevet tidligere synes jeg heller ikke noe om grunnen til at hun tok abort. Men jeg vet også at mange ikke synes noe om at jeg vet at jeg kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid igjen. Vi bruker selvfølgelig prevensjon, men om det skulle skje så VET jeg at jeg ikke fikser flere barn (Følelsesmessig). Jeg vet at jeg kommer til å ta abort. Og er det egentlig noe bedre? Vi er oppegående mennesker som økonomisk og på alle andre måter hadde klart å få et barn til. Men vi vil ikke ha fler, uansett. Det største forskjellen er jo selvfølgelig at vi på ingen måte prøver å bli gravide.

Anne C skrev:

Som jeg har skrevet tidligere synes jeg heller ikke noe om grunnen til at hun tok abort. Men jeg vet også at mange ikke synes noe om at jeg vet at jeg kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid igjen. Vi bruker selvfølgelig prevensjon, men om det skulle skje så VET jeg at jeg ikke fikser flere barn (Følelsesmessig). Jeg vet at jeg kommer til å ta abort. Og er det egentlig noe bedre? Vi er oppegående mennesker som økonomisk og på alle andre måter hadde klart å få et barn til. Men vi vil ikke ha fler, uansett. Det største forskjellen er jo selvfølgelig at vi på ingen måte prøver å bli gravide.

Ja, det synes jeg faktisk er en bedre situasjon. Dere ønsker ikke flere barn, og dere sikrer dere i mot det. Men ting kan som du sier skje...

Synes ikke det kan sammenlignes med det å planlegge et barn, og så ta abort, fordi det ikke ble bare en...