Æsj, kom først til en sykkelulykke i kveld

Skremmern skrev:

Jeg har hvert fall ingen problemer med å skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger.

Men det tror jeg faktisk flere har i denne tråden og det var derfor reaksjonen ble som den ble. (Av de som reagerte.)

Liven skrev:

Men det tror jeg faktisk flere har i denne tråden og det var derfor reaksjonen ble som den ble. (Av de som reagerte.)

Det tror jeg også.

Mor til 4 skrev:

Selv om Avelonia kanskje formulerte seg litt dumt, så synes jeg det er liten vits i å komme med kritikk etter den opplevelsen hun hadde. Da hodet er fult av kaos og tanker som det er hos mange etter en sånn opplevelse så kan det være ekstra vanskelig å få det ut skriftlig. Ja jeg reagerte litt selv, men jeg vet at det ikke alltid er lett å formulere seg skriftlig, så jeg ville ikke kommentere det en gang, skader ikke å vise litt mere forståelse enn hva som blir gjort her vel.

Avelonia har hatt en vond opplevelse, ja jeg synes synd på henne, for det er ikke godt å se at andre er skadet hardt. Etter denne opplevelsen så synes jeg ikke hun fortjener å få kritikk på grunn av hvordan hun fortalte om dette.
Hun har jo til og med rettet hovedinnlegget. Så vi bør vel være voksne nok til å slutte å diskutere dette nå.

Enig.

Så lenge hun handlet i situasjonen der og da, så må hun da få lov til å avreagere selv etterpå.

Jeg har selv opplevd å være vitne til en ulykke hvor et menneske ble skadet. Jeg var den som undersøkte vedkommende, og som ringte ambulansen. Der og da opptrådte jeg som jeg mener at man skal på et ulykkessted. Men i ettertid kom det noen reaksjoner som jeg hadde behov for å prate ut om, og ja, da ble det en del fokus på mine egne følelser og opplevelser og tanker.

Jeg er forbannet over hvor ovenfra og ned enkelte har svart i denne tråden.😡

Skremmern skrev:

Jeg synes mange leser med vrangebrillene på. Det kan være et sterkt syn som møter en på ulykkesstedet, så at Avelonia skriver om sine følelser er ikke annet enn forståelig.

Nooria skrev:

Jeg er sjokkert over hvordan dere imøtekommer en som nettopp har hatt en så traumatisk opplevelse. Dere retter pekefingeren mot Avelonia, men hva med å se litt på deres egen oppførsel i denne tråden. Er det ikke helt normalt å reagere... ha følelser etter en slik opplevelse?

zol skrev:

Jeg leste hovedinnlegget før det ble endret og er fullstendig enig med Skremmern og Nooria.

Line* skrev:

Når jeg tenker over det, noe jeg har gjort flere ganger etter jeg leste det, er det fryktelig arrogant av oss å kommentere måten innlegget er skrevet på, fremfor å skjønne hvordan dette faktisk oppleves.
Jeg beklager på egne vegne.

Mor til 4 skrev:

Jeg leste hovedinnlegget før det ble rettet.
For meg ville det helt klart vært ekkelt å se noe sånt, jeg ville også muligens blitt kvalm og uvel av å se noe sånt, selv om jeg ikke ville brukt ordet kvalmt ved å beskrive det. Men det er ikke alltid lett å ordlegge seg, og spesielt ikke etter en sånn opplevelse. Så jeg ville ikke ha kommentert det på den måten noen har gjort her.

Håper det gikk bra med mannen.

Najade skrev:

Jeg leste hovedinnlegget før det ble endret.

Jeg skjønte med en gang at dette var et "avreageringsinnlegg", _nettopp_ fordi det var formulert slik det var.

Synes Avelonia faktisk er ekte og ærlig om sine følelser her. Det fins nok av dem som screener sine reaksjoner og følelser på ting, som faktisk gjør at man får et helt feilaktig inntrykk av hvordan det er vanlig å reagere på slike hendelser.
Det er ikke få som står og spyr i veikanten når de har fått gjort sitt beste som "nr 1" etter en trafikkulykke. Å tolke det som manglende empati vil vel være å trekke det litt langt?

Pelle skrev:

Til informasjon er det faktisk folk som får langvarige traumereaksjoner (mareritt/flashbacks) etter slike syn. Folk har også svært ulike grenser for hvordan de takler blod/skader.
(...)
Jeg leste innlegget før det ble endret, og skjønte godt hva som stod mellom linjene. Selvsagt er det mest synd på mannen, men det er ingen spøk havne midt oppi slikt, og det undrer meg litt om folk ikke forstår det.

Susse skrev:

Jeg føler med deg her Avelonia. Jeg har stått i mange fæle situasjoner på jobb med både småbarn, mye blod og bein uten å si mer om det. Der og da er jeg rolig, nesten kald og proffesjonell.

Kvalmen etterpå, skjelvingen og tårene kommer de. Vi er da ikke annet enn mennesker. Hvilke ord en bruker i en sånn sjokksituasjon spiller ingen rolle for mitt vedkommende.

Elias skrev:

Når man opplever en slik stresset situasjon som den Avelonia gjorde, da gjør det noe med en. Opplevelsen sitter kanskje veldig lenge, og reaksjonen er det bare den som har opplevd dette som forstår helt.

Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå at hun følte disse tingene midt i alt kaoset som uforberedt kom over henne.
Det er forskjellige måter å reagere på. Og det må vi prøve å forstå.

Skremmern skrev:

(...)Jeg er veldig glad for at det finnes så mye bra språk på FP, men jeg synes det har gått for langt når jeg leser enkelte svar i denne tråden.

Jeg har hvert fall ingen problemer med å skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger.

Go\jenta skrev:

Jeg er forbannet over hvor ovenfra og ned enkelte har svart i denne tråden.😡

En god klem til Avelonia som har hatt en fæl opplevelse. Og quotene over sier alt jeg mener. Og selvfølgelig håper jeg også at det har gått bra med mannen, men han ble i det minste tatt hånd om av profesjonelle, man kan dessverre ikke si det samme om Avelonia her på FP. Dette var virkelig ikke rette diskusjonen for flisespikking og påpeking av ordlegging.

Maimor skrev:

En god klem til Avelonia som har hatt en fæl opplevelse. Og quotene over sier alt jeg mener. Og selvfølgelig håper jeg også at det har gått bra med mannen, men han ble i det minste tatt hånd om av profesjonelle, man kan dessverre ikke si det samme om Avelonia her på FP. Dette var virkelig ikke rette diskusjonen for flisespikking og påpeking av ordlegging.

Amen!

Noen ganger hender det at sykdom og uttrykkene for det omtales i f.eks. helsevesenet av profesjonelle fagfolk, på en måte som helt sikkert ville ha sjokkert noen.

Debriefing og veiledning kaller vi de settingene da. Pasienten er ivaretatt. Alt har blitt gjort riktig. Og så sitter man kanskje der sammen med kolleger som har taushetsplikt og skjønner settingen og fokuserer på egne opplevelser og tanker. Også de ukorrekte om det er en god debriefing/veiledning. Man "tømmer seg", setter ord på og deler. Bearbeider og etterhvert kanskje også endrer syn på den reaksjonen man opprinnelig hadde med til debriefingen.

Det er positivt. Man sier de "dumme" tingene høyt. At man kanskje ble kvalm da man så alt blodet. At man går og kjenner på sinne og motvilje mot en bestemt pasient. Eller lignende. Så snakker man om det. Får innspill om hvordan man kan gjøre noe annerledes. Prater litt om motoverføringer. Lærer mer om sykdommen. Får forståelse for sykdommen. Får aksept for at de ukorrekte følelsene også er der. Og så forsvinner de på merkelig vis. Kanskje fører det også til at noen blir sett av kolleger som innser at den "sinte" egentlig er sliten og at arbeidsfordelingen har vært litt skjev. Kanskje ser man at noen sykdommer er så slitsomme å forholde seg til at man må bytte på å ha den pasienten.

Man er litt klokere etter en sånn økt. Får litt fornyet energi. Har fått ut det man brant inne med uten å bryte taushetsplikten. Og istedet for at man tøyler de vanskelige følelsene mens de vokser, så er de bearbeidet og lagt vekk. På ordentlig.

Jeg reagerte også på innlegget sånn helt i starten. Men jeg tok det i meg fordi jeg tenkte at det kanskje var en litt sånn setting denne tråden var i? "Pasienten" er ivaretatt, nå trenger vitnet noe også. Kanskje å få fokusere litt på egen opplevelse og reaksjon.

For å sammenligne med jobb igjen:
Hadde "debriefing-utsagn" kommet under pasientkontakt, pårørendemøter eller behandlingsmøter ville jeg nok ha reagert. Eller satt en mental "debriefing"-merkelapp på utsagnet dersom jeg skjønte hva det var.

I debriefing og veiledning så er det jo faste rammer rundt opplegget. Vi vet hva vi går til når vi skal ha det og vi vet hva det handler om. På et forum har man ikke de rammene. Med mindre hovedinnlegger presiserer intensjonen med tråden tydelig.

Kan det være at reaksjonene her rett og slett handler om at vi oppfatter trådens "setting" litt forskjellig og har forskjellige forventninger utifra det?

Jeg tror ikke det bare er det, Kie, fordi at når HI forklarte seg, og til og med rettet på det hun skrev først, så fortsatte de uempatiske innleggene (i mine øyne) å komme.

Er det uempatisk, misforståelser, eller mangel på erfaring med slike situasjoner som ligger bak disse innleggene? Jeg reagerte også opprinnelig på ordlyden i hovedinnlegget, men er glad for at jeg ikke skrev noe om det. Jeg ser jo i ettertid at jeg ikke har forstått Avelonia. Jeg har heldigvis aldri vært i en slik situasjon, og da er det ikke så lett å plutselig sette seg inn i hvilke tanker og følelser hun må jobbe seg gjennom.

Det er en grunn til at helsepersonell har en utdannelse. Jeg er glad for at Kie og dere andre gir meg innsikt i dette faget, men jeg håper dere er forsiktige med å dømme folk fordi vi ikke intuitivt oppfatter det dere med fagkunnskaper straks ser.

Go\jenta skrev:

Jeg tror ikke det bare er det, Kie, fordi at når HI forklarte seg, og til og med rettet på det hun skrev først, så fortsatte de uempatiske innleggene (i mine øyne) å komme.

Men da var hun vel også allerede kommet i en forsvarsposisjon? Da er det ikke alltid at man er på sitt mest empatiske heller. Eller misforsto jeg deg nå?

Og, som sagt; jeg reagerte også i starten. Det kunne like gjerne vært meg som kritiserte HI. Tilfeldighetene gjorde at jeg ikke rakk å skrive i tråden der og da.

Skremmern skrev:

Jeg har hvert fall ingen problemer med å skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger.

A skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger er en kunst alle på et forum bør kunne. Ikke alltid lett før man "kjenner" en person.

Og det er lov å tenke seg om to ganger før man svarer også.
Ikke alltid lett det heller når man er i farta 😉

Var det egentlig noen som kritiserte dårlig språk her? Jeg kjenner at jeg ikke gidder å bry meg så veldig mye mer når jeg prøver å forklare hvorfor man reagerer på en saklig måte, og får sutring tilbake. Dog tar jeg til etterretning at det var en heftig opplevelse for Avelonia.

Tangerine skrev:

Og det er lov å tenke seg om to ganger før man svarer også.
Ikke alltid lett det heller når man er i farta 😉

Joda.

Jeg er forresten helt med på å gi ris til baker som fortjener det. Avelonia fortjente det ikke.

alfaCharlie skrev:

Var det egentlig noen som kritiserte dårlig språk her? Jeg kjenner at jeg ikke gidder å bry meg så veldig mye mer når jeg prøver å forklare hvorfor man reagerer på en saklig måte, og får sutring tilbake. Dog tar jeg til etterretning at det var en heftig opplevelse for Avelonia.

Dårlig "ordlegging" da. Jeg reagerte også på den, men leste hele tråden og tenkte annerledes på slutten.

Skremmern skrev:

Joda.

Jeg er forresten helt med på å gi ris til baker som fortjener det. Avelonia fortjente det ikke.

Jeg er ikke alltid så flink til å finne ut hvem som fortjener det, men man kan jo øve seg 🙂

Skremmern skrev:

Jeg er forresten helt med på å gi ris til baker som fortjener det. Avelonia fortjente det ikke.

Så enkelt kan det seiast!

Tangerine skrev:

Jeg er ikke alltid så flink til å finne ut hvem som fortjener det, men man kan jo øve seg 🙂

Spør meg, jeg vet.

Skremmern skrev:

Spør meg, jeg vet.

I know 😀

Ikke lett å skulle være tankeleser alltid.