rine skrev:Min teori er også at lediggang er roten til alt vondt. (Vondt = bekymring over husarbeid.) Jeg kan ikke annet enn å observere med store øyne hvor mye tid enkelte av mine hjemmeværende eller deltidsarbeidende venninner bruker på husarbeid. (Hyppige statusoppdateringer på FB, eller samtaler RL gjør at jeg har en viss oversikt.) Jeg jobber fullt og nekter å bruke tid på å tenke på husarbeid. Vi støvsuger en-to ganger i uken, vasker/mopper en gang i måneden og tørker støv litt støv hist og pist før vi får gjester (om de ikke kommer uanmeldt da, da får de ta oss som vi er...) Ungene rydder og støvsuger sine rom annenhver helg, om vi husker på å be dem om det, de setter aldri i gang av seg selv.Klesvask er vel det som tar mest tid, og som strengt tatt er det eneste som må gjøres hver uke (bortsett fra oppvask, selvsagt) men det synes jeg ikke er så veldig stress. Kjøkkenbenken er shinet maks en gang i uka, ellers får smuler og tomme melkekartonger regjere fritt. Det er veldig 1950 å være dame og bekymre seg over at huset ikke er rent nok, synes jeg. Jeg foretrekker å forholde meg til 2015, eller slik det burde være i 2015.
Hurra! Enig i hvert ord!
