Det jeg ser som problemet med Knausgård

Esme skrev:

Jeg synes ikke det er noe mer ålreit gjort enn hva Eli Hagen gjorde i surmuggeboka si, og jeg tror Knausgård er omtrent like kul og grei som henne.

😀 @ surmuggeboka!

Toffskij skrev:

Jeg var også redd for at Kasia hadde blitt En Sånn™. :deltar:

Skuffet. Nå todde jeg litteraturkameraten var her med fasiten.

Jeg har jo ikke lest Knausgård, og har egentlig ikke tenkt å lese ham med det første heller. Jeg er ikke så fryktelig etisk bekymret, men jeg synes at Kunstneren som (plaget) ung (og ikke lenger fullt så ung) mann i SEKS bind høres avskrekkende ut. Jeg skjønner dog at det antagelig er noe ved det.

Men rabiat fontbruk bekymrer meg jo bestandig.

Men altså, er bøkene hans både fiksjon og fakta? Altså han forteller noe som er sant mens noe bare er diktet opp? Da blir det jo for meg et par hakk mindre spiselig enn om alt var sant, for da kan han jo både fortelle sannhenter og dikte opp ting om folk. Og de som leser har null mulighet til å vite hva som er sant og hva som er fiksjon?

Jeg kjenner jeg har litt problemer med selvbiografier. Hvordan klarer man å stable såpass mye selvbilde på beina at man tenker "en bok om livet mitt?! DET er akkurat hva verden trenger!"? Og gjerne før man er halvveis i livet sitt. Biografier om mennesker sånn i etterkant kan være interessante. Men de man har skrevet selv klarer jeg ikke helt å forstå at man skal kunne skrive på en ok måte.

Og denne fyren har skrevet seks bøker allerede? Tykke? Det blir jo nesten litt som å ha livekamera hos en fyr? Realitytv i bokform? Jeg hører at dere sier at det er bra og fengende, men jeg kjenner likevel at jeg er total motstander av konseptet.

Jeg mener fiksjon og fakta ikke er et enten-eller-valg. Fiksjon er mer en måte å skrive på, tenker jeg – om man skriver om sitt eget liv og ser det utenfra på en fiksjonalisert måte, så er det fiksjon. Selv om det skulle være sant. Jeg tror det finnes ekstremt lite skjønnlitteratur som ikke låner en god del fra forfatterens eget liv og erfaringer.

Toffskij skrev:

Jeg mener fiksjon og fakta ikke er et enten-eller-valg. Fiksjon er mer en måte å skrive på, tenker jeg – om man skriver om sitt eget liv og ser det utenfra på en fiksjonalisert måte, så er det fiksjon. Selv om det skulle være sant. Jeg tror det finnes ekstremt lite skjønnlitteratur som ikke låner en god del fra forfatterens eget liv og erfaringer.

Det tror jeg du har helt rett i. Men jeg har forstått det som at bøkene hans er utgitt som biografi. Og det er da jeg synes at det blir snodig om man blander fiksjon i det. At man drar inn eget liv og erfaringer i romaner har jeg ingen problemer med. Som noen har sagt så er det jo feks lett å kjenne seg igjen i Renberg sine bøker og personer, om man er vokst opp i Stavanger på samme tid. Men det blir liksom noe annet å kjenne seg igjen i en roman, enn å ikke kjenne seg igjen i en biografi. Eller?

Toffskij skrev:

Jeg mener fiksjon og fakta ikke er et enten-eller-valg. Fiksjon er mer en måte å skrive på, tenker jeg – om man skriver om sitt eget liv og ser det utenfra på en fiksjonalisert måte, så er det fiksjon. Selv om det skulle være sant. Jeg tror det finnes ekstremt lite skjønnlitteratur som ikke låner en god del fra forfatterens eget liv og erfaringer.

Opptatt av fonten du liksom.

Hattifnatten skrev:

Jeg har som sagt ikke lest Knausgård. Jeg lurer derfor litt på grad av utlevering her siden tabloider blir nevnt som sammenligning.

Er det bare enkeltepisoder som blir utlevert hos Knausgård eller er det større deler av menneskenes liv?

Huff, jeg skulle aldri skrevet den sammenligningen. Det er fordi Esme sa jeg var dobbelmoralsk. :sutre: Men, nei, etter mitt syns kan ikke graden av utlevering sammenlignes i det hele tatt.

Knausgård forteller om forholdene sine rett og slett. Hvor utleverende det oppleves kan bare de det gjelder vite, men som leser opplever iallefall ikke jeg det som noen massiv utlevering.

Og de er da ikke utgitt som selvbiografi, så vidt jeg har fått med meg.

De er utgitt som roman, noe som visstnok er temmelig vesentlig for forlagets sannsynlighet for søksmål.

Forskjellen på Knausgård og tabloider er først og fremst at det ikke er snev av sladder, skadefryd og skandalesus over fortellingen hans. Alle skjønner jo at det må være mye fiksjon, det finnes ingen mulighet til å huske sidelange detaljer om vær og snøforhold år bak i tid, i tillegg til de nevnte dialogpassasjene fra barndommen. Jeg regner alle jeg leser om som romanfigurer, men at de fleste hendelsene har funnet sted mer eller mindre som beskrevet.

Esme skrev:

Moralsk digresjon: Jeg har nå mitt på det tørre sånn utleveringsmessig da jeg leser nesten bare fantasy og sci-fi. Det nærmeste jeg kommer er Tolkien som tenkte på kona si da han skrev om Lúthien Tinúviel.

Mens jeg holdt på å dø da jeg tvang meg selv til å lese Harry Potter... fordi jeg følte jeg burde... fordi alle snakket om hvor god den var. :. Synes fantasy-littereatur er elendig, gir meg ikke en dritt.

Kasia skrev:

Det koster jo ikke stort å forkaste litteratur man i utgangspunktet ikke har interesse av. Jeg har diskutert Knausgård med fantasy-folk før, og det var ikke stort å hente der heller.

Samme her. Kan de ikke bare innrømme at de ikke har peiling på ordentlig litteratur og la det ligge?

Scarlett skrev:

De er utgitt som roman, noe som visstnok er temmelig vesentlig for forlagets sannsynlighet for søksmål.

Forskjellen på Knausgård og tabloider er først og fremst at det ikke er snev av sladder, skadefryd og skandalesus over fortellingen hans. Alle skjønner jo at det må være mye fiksjon, det finnes ingen mulighet til å huske sidelange detaljer om vær og snøforhold år bak i tid, i tillegg til de nevnte dialogpassasjene fra barndommen. Jeg regner alle jeg leser om som romanfigurer, men at de fleste hendelsene har funnet sted mer eller mindre som beskrevet.

Jeg kan fint beskrive inngående over flere sider hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 jeg, altså. Og hvor alle sto og hvilken farge genseren til Gylve hadde. Det trenger faktisk ikke være fiksjon bare fordi det er detaljert. Og Knausgård selv sier jo at han skriver sitt liv.

rine skrev:

Mens jeg holdt på å dø da jeg tvang meg selv til å lese Harry Potter... fordi jeg følte jeg burde... fordi alle snakket om hvor god den var. :. Synes fantasy-littereatur er elendig, gir meg ikke en dritt.



Samme her. Kan de ikke bare innrømme at de ikke har peiling på ordentlig litteratur og la det ligge?

DISSERU HARRY???


Fæle, fæle kvinnfolk du er!

rine skrev:

Mens jeg holdt på å dø da jeg tvang meg selv til å lese Harry Potter... fordi jeg følte jeg burde... fordi alle snakket om hvor god den var. :. Synes fantasy-littereatur er elendig, gir meg ikke en dritt.

Muggle.

Jeg liker mye fantasy. Jeg har ikke peiling på litteratur og lar det ligge.

smilefjes skrev:

Jeg kan fint beskrive inngående over flere sider hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 jeg, altså. Og hvor alle sto og hvilken farge genseren til Gylve hadde.

Jeg utfordrer deg. Hvis man klarer å skrive flere sider om hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 i bok 2 (?) og folk fremdeles gidder å henge med i bok 3,4 og 5, da er man en god forfatter.

smilefjes skrev:

DISSERU HARRY???

Jepp.

Jeg liker også mye fantasy. Man like begge deler. :allsidig og vischonær:

Jeg leser til og med vampyrbøker. Men de er til gjengjeld temmelig dårlige.

Jeg leser ikke vampyrbøker.

Så langt, jaffal.

Toffskij skrev:

Jeg liker mye fantasy. Jeg har ikke peiling på litteratur og lar det ligge.

Jøss, sniller du meg? Ja, ja. Jeg mente bare at man ikke har så god forutsetning for å mene noe om litteratur man ikke liker, eller leser. Jeg sa ingenting om at all fantasy-litteratur er dårlig, bare at det vesle jeg har lest ikke fenger meg.
Jo, forresten, Ringenes Herre er ikke så verst.