Spinnoff: Tid for middagsgjester

Filifjonka skrev:

Ja, jeg skjønner heller ikke det der. Selv om man har småbarn så går det jo an å (en gang i blant) gjøre ting som de ikke er med på. I eget hus.

Absolutt.

Hyacinth skrev:

Jøss. Fordi alkohol = fyll eller fordi det er et prinsipp?

Egentlig bare fordi vi drikker så veldig sjeldent så når vi først drikker til maten og utover kvelden så drikker vi gjerne et par flasker med venner.
Vi kunne gjerne tatt et glass vin eller en øl til maten med ungene tilstede, men det blir liksom ikke til at vi gjør det.

Vi har sjelden barnevakt, og har ofte vennemiddager med barn. Det foregår som regel slik at vi møtes tidlig, og barna spiser først. Deretter ser de små barne-TV og leker, og de voksne drikker vin, lager mat og hører musikk på kjøkkenet. Barna får gjerne være oppe litt, og storkoser seg. Hvis vi er borte legger vi ullungen der, og tar henne enten med hjem i drosje senere på natten, eller vi sover over.

Filifjonka skrev:

Ja, jeg skjønner heller ikke det der. Selv om man har småbarn så går det jo an å (en gang i blant) gjøre ting som de ikke er med på. I eget hus.

Eh ... for meg er det utenkelig å invitere til en middag ungene ikke skal delta i mens de er hjemme. Jeg sier ikke at det er feil å gjøre det. Jeg bare ble så overrasket i den andre tråden, for det var ikke noe jeg hadde tenkt på at man kunne gjøre. Derfor ville jeg høre om dette var vanlig, og det var det tydeligvis.

Ikke tror jeg at det er gjennomførbart med mine unger heller. De er veldig sosiale og ville sannsynligvis styret fælt hvis vi foreslo at de skulle legge seg når vi skulle spise. I tillegg til at vi bor trangt.

Tjorven skrev:

Eh ... for meg er det utenkelig å invitere til en middag ungene ikke skal delta i mens de er hjemme. .

Selv om det er etter deres leggetid? For meg er det veldig rart å ikke kunne ha en voksenmiddag på kveldstid uten å sende ungene bort.

Tror dette kommer veldig an på hva ungene er vant til. Ungene våre har alle tre blitt dratt med til venner på kveldstid. De har blitt lagt der mens vi voksne har hatt en koselig kveld sammen. Så har vi stappet dem i bilen og kjørt hjem igjen på natta.

Tilsvarende har da andre venner gjort hjemme hos oss. Vi har stadig besøk som kommer omtrent når ungene skal legge seg, og de har ALDRI lagd noe som helst styr når det har vært leggetid. Noen ganger har de som kommer på besøk, med seg barn. Da legges hele hurven rundt omkring i huset vårt. Andre ganger har de ikke med seg barn, og da legges våre som normalt.

Sånn blir det når verken vi eller omtrent noen andre vi kjenner har tilgang på barnevakt. Det er så koselig så!

Og det foregår MYE i huset vårt etter ungenes leggetid. Vi baker, vi synger, vi ser på film, vi lager middag sammen, vi spiller spill, vi har besøk, vi spiller musikk, osv. Ungene er da vant til å høre masse forskjellige lyder (for de har dørene oppe).

Veldig enig i det oslo78 sier.

Filifjonka skrev:

Selv om det er etter deres leggetid? For meg er det veldig rart å ikke kunne ha en voksenmiddag på kveldstid uten å sende ungene bort.

Nei. To årsaker: 1) Snuppa legger seg rundt 21 i helgene og har gjort det lenge. 2) jeg har aldri tenkt tanken.

Vi har middagsgjester, altså. Men de inviteres så de kan spise sammen med ungene (og Jar som regel egne unger med).

Ja, jeg ser jo at det er to vidt forskjellige ytterpunkter her.

Jeg er på linje med Filifjonka (gåsj, jeg har sånn problemer med å la være å skrive det gamle nicket ditt! ) Jeg synes det er helt merkelig å involvere barna i absolutt alt som foregår i ens eget sosiale liv og mener at man også må kunne ha et sosialt liv hjemme i sitt eget hus, og spesielt etter at ungene har lagt seg. Hvordan man ordner seg etterhvert som ungene blir større og man ikke har en ekstrastue de kan sitte i, det er et helt annet problem.

Tjorven, du refererer ofte til "den andre tråden". Jeg går ut fra at det er min du mener. Problemet med jentungen vår kommer kanskje best fram når vi har besøk av folk som ikke kjenner henne så godt, som f.eks. mine kolleger eller venninner jeg sjelden møter. De nærmeste vennene våre vet jo hva det går i. Jeg synes de største problemene melder seg når jeg skal ha venninner eller kolleger på middag. Dette skjer ikke så ofte, spesielt ikke kolleger, men det plager meg at jeg til en viss grad lar meg hemme. Mener du i fullt alvor at du lar barna delta på slike sammenkomster også? Mannen min får jo ikke være med engang.

Tjorven skrev:

Vi har middagsgjester, altså. Men de inviteres så de kan spise sammen med ungene (og Jar som regel egne unger med).

Vi har den typen middagsgjester vi også. Men noen ganger har vi voksenmiddager også.

Etter ungenes leggetid er alt for sent for en middag her i huset, siden storesøster sjelden legger seg og sovner før 20.30 (på helg enda senere).

Nå har ikke vi så mye middagsgjester uansett, så det er egentlig ikke en problemstilling.

Vi har selvsagt også plenty av middagsgjester til middager hvor barna er med. Men det blir liksom en litt annen middag når vi selv har tre barn og vennene våre stort sett har enten tre eller fire. Syv barn ved bordet gir liksom ikke anledning til samtaler om egentlig noe som helst...

For meg er det utenkelig å ta med ungene på alt jeg foretar meg. Spesielt etter leggetid. De får mat før de legger seg, så de sulter ikke. Jeg synest det er herlig å ha besøk av voksne etter at barna har lagt seg, og gjestene kan gjerne få mat.

oslo78 skrev:

Og det foregår MYE i huset vårt etter ungenes leggetid. Vi baker, vi synger, vi ser på film, vi lager middag sammen, vi spiller spill, vi har besøk, vi spiller musikk, osv. Ungene er da vant til å høre masse forskjellige lyder (for de har dørene oppe).

Sånn er det her også, sånn bortsett fra at det er begrenset med synging..

Det funket veldig fint da ungene var mindre, og vi fikk stadig kommentarer fra andre om hvor rart det var at ungene våre sov seg gjennom mye støy, enten det var støvsuging under senga eller voksenbesøk. Men jo eldre eldstemann har blitt, jo mer var er hun på lyder og kommenterer ofte at vi har tv-en høyt på. Jeg tror rett og slett at hun trenger mindre søvn og ligger mye lenger våken enn hun gjorde før.

Tja... det er ytterst skjelden vi har besøk på mat etter leggetid for barna. Men når vi har det, dvs gjestene kommer jo da ofte omtrent mens barna spiser kvelds, så sendes barna i seng som vanlig. Så får de være på rommet sitt. Ofte kommer de da opp et par ganger av nysgjerrighet, kikker på hva som spises og ser an gjestene før de legger seg endelig litt senere enn vanlig. Og må ofte loves litt dessertrester neste dag hvis det er noe som ser godt ut fra barneperspektiv. Men jeg ser ikke dette som noe stort problem, når jeg har gjester (og det ikke er fest som over hodet ikke egner seg for barn), ser jeg ikke noe problem i at de ser hva som foregår og at de synes. De er en del av familien min, de bor her. De trenger på ingen måte delta i alt som foregår og ofte blir de bestukket til en tilværelse på rommet litt før de pleier, men jeg har ikke noe behov for at de hverken hører eller høres.

Tjorven skrev:

Eh ... for meg er det utenkelig å invitere til en middag ungene ikke skal delta i mens de er hjemme. Jeg sier ikke at det er feil å gjøre det. Jeg bare ble så overrasket i den andre tråden, for det var ikke noe jeg hadde tenkt på at man kunne gjøre. Derfor ville jeg høre om dette var vanlig, og det var det tydeligvis.

Ikke tror jeg at det er gjennomførbart med mine unger heller. De er veldig sosiale og ville sannsynligvis styret fælt hvis vi foreslo at de skulle legge seg når vi skulle spise. I tillegg til at vi bor trangt.

Jeg dekker alltid på til vesla og hun er stort sett med å spiser om det er på helger når hun er oppe senere. Kunne ikke falle meg inn å ikke inkludere henne i måltidet om hun selv ønsker å delta og det gjør hun jo som regel (skravleunge som hun er).

De som kommer til middag hos meg vet at det er "voksenmiddag" der etter all sannsynlighet starten på kvelden blir med en 7 åring til stede. Vi bor i liten leilighet men selv om vi hadde hatt større plass tror jeg neppe jeg hadde sendt henne bort i andre enden på huset for at jeg skulle få ha min voksenmiddag for meg selv. Det kunne faktisk ikke ha falt meg inn når jeg tenker på det. Hun er del av selskapet til hun legger seg, om hun måtte ønske det selv.

Hyacinth skrev:

Sånn er det her også, sånn bortsett fra at det er begrenset med synging..

Det funket veldig fint da ungene var mindre, og vi fikk stadig kommentarer fra andre om hvor rart det var at ungene våre sov seg gjennom mye støy, enten det var støvsuging under senga eller voksenbesøk. Men jo eldre eldstemann har blitt, jo mer var er hun på lyder og kommenterer ofte at vi har tv-en høyt på. Jeg tror rett og slett at hun trenger mindre søvn og ligger mye lenger våken enn hun gjorde før.

Når snudde det da? (iiiik) Eldste her er snart 7 år. Håper det fungerer en stund til... Dessuten er de to eldste (de deler rom) så store at de egentlig kan ha lukket dør, så jeg regner med at de kan ligge og lese på senga en halvtime om det blir noe problem.

Lisa skrev:

De som kommer til middag hos meg vet at det er "voksenmiddag" der etter all sannsynlighet starten på kvelden blir med en 7 åring til stede.

Akkurat sånn er det her også:)

oslo78 skrev:

Når snudde det da? (iiiik) Eldste her er snart 7 år. Håper det fungerer en stund til... Dessuten er de to eldste (de deler rom) så store at de egentlig kan ha lukket dør, så jeg regner med at de kan ligge og lese på senga en halvtime om det blir noe problem.

Nja, det kom vel gradvis. Det er jo ikke sånn at det fungerer likt for alle heller. Men for vårt vedkommende vil jeg si at det funket ok fram til skolealder, kanskje litt lenger. Nå funker det ikke fullt så bra, som jo alle etterhvert kjenner til, men det skyldes mange ting: Jentas alder (hun blir 10 i år), mindre søvnbehov for henne, ekstremt sosial og nysgjerrig anlagt, flytting som innebar (eget) soverom rett ved spisestue. Det var i hvert fall det jeg kom på for øyeblikket. Vi kan jo ha besøk nå også, men hun ligger lenge våken om kveldene uansett og jeg er veldig glad for at hun har rom langt fra stua, sånn at mannen og jeg kan snakke relatvt normalt. Hun kan godt ligge og lese, men hun vil ha døra åpen. Helst så åpen som mulig, men vi driver forhandlinger. Hun får rett og slett med seg mer og mer.

Sjuåringen sovner på et blunk vegg i vegg med spisebordet. Han sover med døra lukket og blander seg ikke i "voksne anliggende".

Tidligere kunne vi legge dem hos venner også. Vel. Not so much anymore. Prøv å legge en niåring til vanlig tid hos et vennepar og frakte henne sovende hjem i bilen rundt midnatt. Men det gikk ganske lenge, det gjorde det.

Hyacinth skrev:

Tjorven, du refererer ofte til "den andre tråden". Jeg går ut fra at det er min du mener. Problemet med jentungen vår kommer kanskje best fram når vi har besøk av folk som ikke kjenner henne så godt, som f.eks. mine kolleger eller venninner jeg sjelden møter. De nærmeste vennene våre vet jo hva det går i. Jeg synes de største problemene melder seg når jeg skal ha venninner eller kolleger på middag. Dette skjer ikke så ofte, spesielt ikke kolleger, men det plager meg at jeg til en viss grad lar meg hemme. Mener du i fullt alvor at du lar barna delta på slike sammenkomster også? Mannen min får jo ikke være med engang.

Jeg mener det på ingen måte som kritikk. Jeg bare leste om problemstillingen og tenkte: "Er det vanlig at man har middagsselskaper hjemme som ungene ikke får være med på selv om de er hjemme?" Det hele var bare så fremmed for meg.

Kolleger og venninner spiser jeg middag med i byen og ikke hjemme.