Spinnoff: Tid for middagsgjester

Hyacinth skrev:

Hun har aldri protestert på det, tvert imot gir hun inntrykk av at hun synes det er deilig å roe litt ned på senga før hun sovner. Og så får hun lest leseleksa. Det er et veldig viktig element for oss i dette.

Roe seg ned og lese for seg selv høres da greit ut, men det er jo noe annet enn argumentet om at man selv trenger voksentid.

Hyacinth skrev:

Mine barn er av typen som helst kunne sittet på fanget vårt og snakke hull i hodet på oss døgnet rundt, for å sette det litt på spissen, og noe privattid ser jeg for meg at jeg vil komme til å ønske også når de blir så store at de legger seg senere.

Jeg tenker at det må kunne gå an å be barn om å flytte seg fra fanget og slutte å snakke kontinuerlig uten at man må forvise dem til rommet. Å påpeke at man selv ønsker seg litt fred og ro er jo helt greit, men jeg synes det går an å gjøre det uten å forvise dem. Da kan det jo hende de velger å forvise seg selv, men det er jo greit nok.

Jeg føler du misforstår veldig nå.

apan skrev:

Jeg tenker at det må kunne gå an å be barn om å flytte seg fra fanget og slutte å snakke kontinuerlig uten at man må forvise dem til rommet.

Selvsagt. Men når klokka er kveld synes jeg likevel det er greit å få unna kveldsstellet og la dem ligge litt å lese før sovetid.

Hos oss er det sånn at hvis vi ber til middagskveld med andre barn enn våre også, så spiser de gjerne parallelt med oss, men ofte ikke ved samme bord. De får altså sitt eget barnebord, får se på tv eller film samtidig eller er så fort ferdig at de bare leker videre. De er ofte på tv-rommet eller rommene sine og flyr litt til og fra i stua. Så er det litt avhengig av situasjonen eller alderen på barna når de blir lagt eller om de er oppe til de ikke orker mer. Men noen ganger er det lagt opp til mer voksenkveld og barna våre er de eneste barna, da får de gjerne se på film på annet rom og vi ber de sove innen et visst klokkeslett (ikke alltid så tidlig, vanlig leggetid er gjerne utvidet i helgene). Men nå til fredag får vi et vennepar som ikke har med datteren sin på middag og da har vi bedt svigers være barnevakt. Hvis ikke, hadde de fått kveldsmat og film på tv-rommet og sovnet der etterhvert. Det er godt å kunne spise mat og drikke vin med masse voksenskravling fra de kommer, og gjerne mer og mer vin med brett-eller kortspill senere, da er det fint å være uten barn. Vi bruker en del barnevakt hvis det er middager/fester uten barn og har egentlig lite middagsbesøk med barn (les: late på å invitere).
Jeg er av den typen at jeg synes det er veldig deilig å kunne ha voksensamvær, prate uforstyrret og uten sensur, drikke så mye vin jeg vil og generelt være bare meg og mannen som par den kvelden. Våre barn får uansett være med på så mye sammen oss og familie, være sent oppe i helger og ferier at jeg ikke har dårlig samvittighet for at de noen ganger må vike på oppmerksomhetsfronten og at de også tilpasser seg oss. Våre er jo nå snart 6 og 9 år og det legges opp helt annerledes enn når de var babyer eller bare noen få år. På nyttårsaften, ferier og hytteturer er de nå veldig sent oppe sammen andre barn og vi legger opp kvelden mer etter deres premisser, ikke etter småbarns leggetider.

apan skrev:

Roe seg ned og lese for seg selv høres da greit ut, men det er jo noe annet enn argumentet om at man selv trenger voksentid.

Ikke for meg. Jeg tenker at det er to positive sider av samme sak: Det er kveld, jeg trenger voksentid, de trenger søvn. Og jeg innrømmer gjerne at jeg har behov for voksentid, selv om du altså ikke er enig/ har det behovet selv. Det er en positiv bieffekt av at det er leggetid for barn, men jeg synes ikke den bieffekten skal undervurderes. Mulig jeg er merkelig skrudd sammen/ sprø/ whatever, men jeg vil ikke at ungene mine skal sitte sammen med oss til vi legger oss hver bidige kveld når den tid kommer, men vi får ta det når det kommer. Vi er ikke der ennå.

Hyacinth skrev:

Jeg føler du misforstår veldig nå.

Det er ikke meningen eller vond vilje, men jeg tror jeg melder meg ut av tråden for jeg følger tydeligvis ikke tankegangen her, selv om jeg i utgangspunktet forstod hva du mente i hovedinnlegget.

Det er helt greit. Jeg føler bare for å presisere tankegangen min: Jeg trenger voksentid, jeg ser for meg at jeg også i framtiden vil trenge voksentid, jeg er ikke redd for å innrømme det og jeg synes jeg kan få lov til å bruke det som argument. Ikke for hva som helst, selvsagt, men jeg så jo at du reagerte på at jeg brukte det som argument.

Hyacinth skrev:

Det er helt greit. Jeg føler bare for å presisere tankegangen min: Jeg trenger voksentid, jeg ser for meg at jeg også i framtiden vil trenge voksentid, jeg er ikke redd for å innrømme det og jeg synes jeg kan få lov til å bruke det som argument. Ikke for hva som helst, selvsagt, men jeg så jo at du reagerte på at jeg brukte det som argument.

For å avslutte da: Jeg forstår godt at du man ønsker å avvikle voksenmiddager og selskap uten barn av og til, og selvsagt er det også forståelig at man ønsker seg voksentid ellers, men jeg er bare ikke med på at man må ordne det ved å sende barn som bor i et hus på rommet sitt tidlig om kvelden - det strider rett og slett imot mitt grunnleggende familieverdisyn. Da får man nå heller finne på noe annet selv, tenker jeg.

Ja, det var nå ikke jeg som laget denne tråden, men.

Hyacinth skrev:

Ja, det var nå ikke jeg som laget denne tråden, men.

Øh sorry . Der blandet jeg litt. Jeg skal redigere innlegget mitt.

Jeg kunne forresten kanskje innrede soverommet mitt som en voksenfrisone med tv eller noe. 🙂 Vi har ingen loftsstue eller kjellerstue som ungene kan bruke når alle vil være litt i fred, det er derfor vi har gitt ungene store soverom med oppholdsmuligheter som kan erstatte en slik sone.

Jeg kan ikke leve slik at jeg alltid må gå ut av huset for å være alene, jeg må kunne slappe av alene et sted i huset mitt jeg også. Og det eneste rommet som er tilgjengelig for meg og mannen min er stua. Ungene har både stua og de store rommene sine. Jeg synes ikke det er naturlig at jeg setter meg på ungenes rom om kvelden, men det har faktisk hendt det også.

Hyacinth skrev:

Jeg kunne forresten kanskje innrede soverommet mitt som en voksenfrisone med tv eller noe. 🙂 Vi har ingen loftsstue eller kjellerstue som ungene kan bruke når alle vil være litt i fred, det er derfor vi har gitt ungene store soverom med oppholdsmuligheter som kan erstatte en slik sone.

Jeg skjønner. Men da tenker jeg at ungene tydeligvis ikke tenker det samme som dere nødvendigvis, rundt bruke av eget rom, så da ville jeg lagd en sånn sone for meg selv isteden ja.

(Jada, jeg har egentlig sluttet å være i tråden...)

apan skrev:

Men da tenker jeg at ungene tydeligvis ikke tenker det samme som dere nødvendigvis, rundt bruke av eget rom,

Nei, det har du rett i. Vi snakket senest om det her forleden, det at ungene ikke bruker de flotte rommene sine noe særlig, spesielt ikke om kvelden. Nå er vi velsignet med ekstremt sosiale og noe kranglete barn. Det hender det kan bli litt too much. Jeg synes leggetid er deilig og er ikke redd for å innrømme det. Det betyr ikke at jeg ikke liker å være sammen med dem. Å lage meg en egen sone er ikke så lett, det måtte i tilfelle vært soverommet vårt, og det er både kaldt og lite.

apan skrev:

For å avslutte da: Jeg forstår godt at du man ønsker å avvikle voksenmiddager og selskap uten barn av og til, og selvsagt er det også forståelig at man ønsker seg voksentid ellers, men jeg er bare ikke med på at man må ordne det ved å sende barn som bor i et hus på rommet sitt tidlig om kvelden - det strider rett og slett imot mitt grunnleggende familieverdisyn. Da får man nå heller finne på noe annet selv, tenker jeg.

Enig med deg.
De strider i mot mitt grunnleggende familieverdisyn også.
Det kommer hvertfall ikke til å skje her i huset.

Jeg synes faktisk det er helt greit å bestemme at stue og tv er voksenareal etter et visst tidspunkt på kvelden. Kvelden blir jo kortere og kortere etterhvert som ungene blir større, men jeg kan på et vis ikke se for meg å ikke kunne se 21-nyhetene og voksenprogrammer fordi jeg har en våken 9-10-åring i stua. Når de er blitt store nok til å dele tv med meg om kvelden blir det annerledes. Barna har egne rom å boltre seg på med ting de driver med, jeg har ikke den luksusen.

Jeg håper vi har kjellerstue før den problematikken der gjør seg gjeldende her i huset.

Jeg blir litt matt av de som drar "familieverdisyn"-kortet. Hva slags verdier er det snakk om som strider mot det som formidles av meg? Det er ikke snakk om å kaste bort unger, stenge dem inne et sted eller hva man nå måtte tro. Det er snakk om å lage soner i huset hvor alle kan drive med det de måtte ønske. Jeg spiller f.eks. mye spill med ungene. Men jeg gjør det ikke 22.30 om kvelden, da vil jeg gjerne ha mulighet til å lese en bok eller se et voksenprogram. Ungenes rom er innredet som små stuer (ihvertfall det ene), siden vi ikke har kjeller- eller loftsstue. Der kan de drive med det de har lyst til. Jeg har ikke noe annet sted å oppholde meg enn i stua. Jeg synes ikke det er greit at de skal spille wii (hypotetisk eksempel, vi har ikke wii) i stua sent på kvelden når de likevel kan gjør det på rommet sitt. Jeg synes derimot stua kan være en voksensone, evt en litt roligere sone, så sent på kvelden. Og jeg synes at mannen og jeg må kunne snakke sammen i vårt eget hjem om ting som ikke angår barna av og til. Hvor skal vi ellers gjøre dette? Kun i senga?

Jeg er av dem som synes at voksne skal få bestemme tid og sted for når de ønsker å være litt for seg selv. Jeg er også av den oppfatning at det å være en familie ikke innebærer samvær 24/7, og at det enkelte ganger må være lov å si at jeg/vi trenger litt tid å snakke sammen/se noe på TV - UTEN barn tilstede.

Det å dra familieverdikortet, eller gi inntrykk av at det eneste saliggjørende som forelder er å ønske så mye tid som overhode mulig sammen med barna, er selvsagt fristende. Jeg er dog helt, helt sikker på at ingen av ungene i denne tråden lider av mangel på tid med foreldrene eller at de sitter med følelsen av at deres familiemedlemskap ikke betyr så mye.

Billa skrev:

Jeg er dog helt, helt sikker på at ingen av ungene i denne tråden lider av mangel på tid med foreldrene eller at de sitter med følelsen av at deres familiemedlemskap ikke betyr så mye.

Det er jeg også.

Hvordan man presenterer det for barnet spiller også ganske stor rolle. Man kan si at man skal ha kjempehyggelig selskap med god mat og sende barnet til en kjip, ensom tilværelse på rommet eller man kan sørge for at det rommet virker som en bedre tilværelse enn det kjipe voksenselskapet.

Billa skrev:

Det å dra familieverdikortet, eller gi inntrykk av at det eneste saliggjørende som forelder er å ønske så mye tid som overhode mulig sammen med barna, er selvsagt fristende.

Hvor i all verden leser du dette? Det er vel ingen som påstår at en familie må være sammen 24/7, eller at man ikke har behov for voksentid.