Spinnoff: Tid for middagsgjester

Tjorven skrev:

Vi har kanskje mindre behov for voksentid?

Det kan nok være. Jeg synes dagens gjeveste tidspunkt er ungenes leggetid, det må jeg bare innrømme, så får folk mene hva de vil. Det betyr IKKE at jeg ikke setter pris på tid sammen med dem. Vi gjør mye moro sammen. Men når klokke er halv åtte-åtte er det nok. Jeg har oversosiale og intense barn.

De kunne nok fått vært oppe lenger i helgene dersom de sov lenger. Men det har de aldri gjort. Noensinne. En gang sov guttungen til halv ni. Det viste seg at han var syk.

For å presisere: Det er ikke snakk om noe ekstremt voksentid-behov der ungene blir skysset i seng hver lørdag klokka sju og vi voksne henter fram champagnen og kaviaren. Det kan gå måneder imellom hver gang vi har voksenmiddagsgjester nå for tiden - men jeg skal prøve å ha det litt oftere framover.

løve70 skrev:

Det må du gjøre, det ordner seg nok:) Du må bare sørge for at mannen holder seg hjemme til barna er sovnet, så kan du slappe av og nyte besøket;)

🙂 Det går nok bedre enn jeg frykter, ja.

Ja, det at maten skal lages er ihvertfall det minste problemet. Barna får enten noe av det vi skal ha, om det er delvis ferdiglaget når de skal spise - eller så får de noe som går fort å lage og som de liker.

Jeg vil ha begge deler, jeg trenger begge deler.
Vi har masse middager med venner og barn, masse.
Vi tilbringer utrolig mye tid sammen med vennepar og barna deres og vi storkoser oss. Vi har middager både her og hos venner og barna er inkludert. Disse middagene starter tidlig og avsluttes ikke altfor sent, litt over normal leggetid for ungene om det er helg, før leggetid for ungene om det er ukedag.

Vennemiddager uten barn. Det har vi og. Ikke masse, men heller ikke lite.
Vi har ikke barnevakt, vi har aldri barnevakt og kan heller ikke ha det så her er det ikke noe alternativ.
Voksenmiddag er deilig, vi trenger å omgås vennene våre innimellom uten at ungene er til stede. Og sånt tar vi etter leggetid på minste, største sover hos venner.
Her er ungene vant med at selv om vi har besøk etter leggetid betyr ikke det at det ikke er natten for barn derfor har vi heldigvis heller aldri hatt unger som maser og skal opp om det kommer gjester før de har sovnet om kvelden.
Vi liker og å ha ungene litt ekstra oppe i helga men det betyr ikke at vi trenger å gjøre det hver eneste helg. Skal vi ha venner på besøk på kvelden så blir det normal legging.

Dette har aldri vært noe problem hos oss.
Ungen får være med på masse og vi storkoser oss sammen med dem, med andre voksne og med andres barn.
Vi koser oss også alene sammen med venner. Vi trenger det innimellom.
De større ungene har og behov for å kose seg med venner uten at vi er til stede og det får de. Vi kan godt rømme huset noen timer bort til naboen om snuppa vil ha et par venninner på besøk og de vil være fri for voksne, prate og fnis og kose seg.

Vi har ingen kjellerstue, ingen stor leilighet men alt lar seg løse og for oss har det aldri vært noe problem, ikke med noen av ungene.
De har aldri følt seg tilsidesatt selv om vi har litt voksentid alene innimellom.

Jeg skjønner ikke helt problemet, for å være ærlig. Hvis vi har vennemiddager uten barn spiser ungene middag før gjestene kommer, så leker de litt på rommet sitt eller i et hjørne av stua før de legger seg. Barnevakt hadde ikke falt meg inn, med mindre det var skikkelig fest og hæla i taket. Ungene har gode sovehjerter, og sover gjennom det meste av bråk, så vi trenger ikke være stille for deres skyld.

Om sommeren spiser vi som regel ute, og da leker de i hagen mens vi spiser, og legger seg når det er leggetid.

Neket skrev:

Jeg skjønner ikke helt problemet, for å være ærlig. Hvis vi har vennemiddager uten barn spiser ungene middag før gjestene kommer, så leker de litt på rommet sitt eller i et hjørne av stua før de legger seg. Barnevakt hadde ikke falt meg inn, med mindre det var skikkelig fest og hæla i taket. Ungene har gode sovehjerter, og sover gjennom det meste av bråk, så vi trenger ikke være stille for deres skyld.

Det er ikke noe problem. Det var bare så fremmed for meg å gjøre dette, så jeg lurte på hvor vanlig dette var. Og det er visst ganske vanlig.

Hos oss spiser barna sammen med oss, og så legges de i tur og orden etterhvert som de blir trøtte.

Vi har ikke middagsselskaper særlig ofte (vi burde i grunnen ha det mer), og knapt noen gang uten barn. (Mannen og jeg har forholdsvis ofte egen "voksenmiddag" i ni-ti-tiden i helgene, da.) Men jeg har i alle fall én gang det siste halvåret bedt åtteåringen legge seg tidlig og ligge og lese på sengen en times tid fordi jeg skulle ha venninner på besøk og ville bli ferdig med kveldsstellet i god tid. Han er ikke så interessert i å sitte sammen med oss, da; jeg kjenner jevnaldrende barn som er vesentlig mer selskapssyke og sikkert ikke ville ha funnet seg i et slikt forslag.

Etter at vi fikk barn så har vi aldri hatt voksenmiddag planlagt etter at han har lagt seg. Jeg har vokst opp i en hippiefamilie hvor barna var med på det meste av selskapeligheter, og for meg er det veldig ukjent å skulle ha et middagselskap etter at barnet var i seng. Det kan jo godt hende det har blitt sånn et par ganger, men ikke så veldig planlagt. Det betyr jo ikke at vi ikke har besøk av andre voksne, både før og etter barnets leggetid. Jeg er ikke spesielt begeistret for å spise i nitiden, egentlig.

Vi har vel bortimot aldri sånne voksenkveldsmiddager. Jeg får helt vondt av tanken på å måtte lage mat etter ungene har lagt seg, og jeg er så kveldstrøtt at jeg ikke liker å prate noe særlig etter halv ti. :festbrems: For oss er det nok mest aktuelt å ha middager med ungene til stede.

Jeg har stadig venninnetreff på kveldstid, men det er ikke noe problem for da tar mannen siste del av legging og evt videre masing fra storebror (og skriking fra lillesøster). Vi har også litt spillkvelder og sånt. For meg er middager med bare voksne på kveldstid selskapsassosiert - i en såpass avansert setting at jeg ikke orker avvikle det med mulighet for at en av oss må løpe opp og ned. Det får bli når ungene er mer forutsigbare.

Men dere som ikke ser for dere voksenmiddager etter barnas leggetid - hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

apan skrev:

hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

Nei, ikke som jeg kan huske.

Jeg har, i likhet med Tallulah etter hva jeg har forstått, vokst opp i noe som til forveksling var likt den svenske filmen "Tilsammans". Vi bodde ikke sammen, men i samme nabolag. Vi ungene fikk være oppe så lenge vi ønsket og spise det som ble servert til middag på samme måte som de voksne.

apan skrev:

Men dere som ikke ser for dere voksenmiddager etter barnas leggetid - hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

Nei, vi hadde aldri selskap der det ble formidlet at jeg helst skulle holde meg unna. Likevel var det jo ikke slik at jeg nødvendigvis hang rundt de voksne.

Altså, årsaken til at jeg ikke ser for meg voksenmiddag etter barnas leggetid, er at leggetiden i helgene er såpass sein at det er unaturlig å invitere til middag da. De gangene vi har voksenmiddag, så er det ikke slik at barna holdes våken, men middagen finner sted mens barna fortsatt er våkne. Og da kunne det ikke ramle meg inn å oppfordre barna til å holde seg unna mens vi voksne hadde sosialt lag inne i stua. Unntaket vil være dersom én av oss voksne har besøk av venninner/kamerater, for da kan barna sitte med den andre forelderen for eksempel i kjellerstua. Det tenker jeg blir noe annet.

Jeg så forresten et sted, her eller i den andre tråden, et spørsmål om vi voksne også henger oss med i barnas barneselskap. Akkurat nå er svaret ja, siden vi arrangerer barneselskap. Men for kommentere prinsippet: Jeg synes det blir noe helt annet. Barna er avhengig av oss på en annen måte vi er avhengig av dem. Per i dag tror jeg mine barn hadde opplevd å bli ekskludert om vi hadde organisert til selskap og formidlet (sagt eller usagt) at de helst burde holde seg unna. Når min datter i klartekst sier til meg at jeg er uønsket når hun har besøk, så er det helt greit for meg. Jeg vet at det naturlig i prosessen mot ungdomstid og etter hvert voksenliv. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så lett for barna våre å forstå hvorfor det kan være godt å ha barnefrie rom, i alle fall ikke uten at det for dem oppleves som at de er "i veien".

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Filifjonka skrev:

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Til og med vår niåring legger seg klokka 20 en lørdag.

Vi har ofte middagsgjester både med og uten barn.
Har vi familie på middagsbesøk blir det på etermiddagen.
Har vi vennebesøk uten barn kommer de til mat i halv ni tiden.
Da er minstesnuppa i seng.

Vi har ikke voksenmiddager etter barnas leggetid. Jeg kan ikke huske at vi har hatt det noen gang. Hvis jeg først skal lage skikkelig god middag må jo ungene få smake. Det er utenkelig at ungene skal være hjemme og våkne og så skal de ikke få sitte ved bordet. Vi kan godt ha besøk av voksne etter at ungene er i seng, men da nyter vi heller noe godt fra barskapet enn mat.

Venninnebesøk starter som regel rundt barnas leggetid. Så får de hilst på gjestene. Jeg serverer heller kake enn mat.

Filifjonka skrev:

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Åtteåringen vår hadde i alle fall flagget det som KRSIE og den verste dagen i mitt liv!
Men til alvor: Jeg tenker ikke at det å ta en tidlig lørdagskveld er så forferdelig ille, men når de setter det i sammenheng med at vi foreldre skal gjøre noe hyggelig med andre voksne og derfor må de holde seg unna, da er jeg ikke så sikker på at det føles ok. Jeg skriver "de", men det er vel egentlig Lillemor jeg tenker mest på. Knerten hadde vel ikke brydd seg stort.

veobra skrev:

Det er utenkelig at ungene skal være hjemme og våkne og så skal de ikke få sitte ved bordet.

Det er utenkelig her også. Men voksenmiddager etter leggetid er da noe helt annet. Og gode middager lager jeg hver dag, så det er ingen krise for dem å ikke spise en ekstra middag etter leggetid.