Koseprater du/dere?

Kun for fleip med gubbeluren. Til ungene koseprater jeg en gang i blandt, særlig når de er veldig trøtte og gode om morgenen.

Nei.

Tror fyren tulla forresten.. han drar mer og mer på, og overdriver sykt..

Mannen min kaller meg for Pus (men ikke med babystemme!) og jeg syntes det var rart i starten, men nå etter alle disse årene er jeg helt vant med det. Jeg tøyseprater gjerne tilbake da og sier "Pøøøøs" (ø-en er en mellomting mellom u og ø), men ikke med babystemme, men med rar stemme.

Storebror kalte vi for Tassen/ Tass da han var mindre, men ikke nå mer. Lillebror kaller jeg "lille pusekatten min" og han elsker det. Han kaller meg gjerne det samme tilbake nå.

Husker Missa kalte minstedattern sin for "Puddingen"... Det syntes jeg var vittig..

Lillebroren her i huset går under "Doffen". Litt usikker på om det er et kjælenavn eller hva.

Her i huset er både pus og lille venn flittig brukt oss voksne i mellom. Selvfølgelig uten babystemme. Det synes jeg er koselig. Den yngste har så mange kjælenavn at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

En gammel kompis kaller meg Tuppa, etter at vi leste (og elsket) Hans Falladas Lille mann, hva nå? for mange år siden.

Til barna, ja. De er koseklumper og luser og jeg vet ikke hva. Mannen? Nope.

Javisst koseprater vi. Vi voksne, altså.
Kjælenavn er en selvfølge her i heimen. Hvordan tiltaler dere hverandre, alle dere som ikke koseprater? Ved navn eller bare simpelthen "Du der"?

maggypop skrev:

Ved navn eller bare simpelthen "Du der"?

Det blir nok mest "Du der!", ja. Eller bare "Hei! Sleng hit fjernkontrollen!".

Skilpadda skrev:

Det blir nok mest "Du der!", ja. Eller bare "Hei! Sleng hit fjernkontrollen!".

Fortsatt bedre enn "duh, å, hva pokker'n var det du het igjen? "

alfaCharlie skrev:

Fortsatt bedre enn "duh, å, hva pokker'n var det du het igjen? "

Eller "Du derre! Nei, ikke du, du andre!"?

maggypop skrev:

Javisst koseprater vi. Vi voksne, altså.
Kjælenavn er en selvfølge her i heimen. Hvordan tiltaler dere hverandre, alle dere som ikke koseprater? Ved navn eller bare simpelthen "Du der"?

Ved navn, obviously.

Joika skrev:

Tror fyren tulla forresten.. han drar mer og mer på, og overdriver sykt..

Kanskje du burde hive deg etter kjørereinen og joike deg videre dersom det blir en trend. Løvely hønnibønni liksom.

alfaCharlie skrev:

Lillebroren her i huset går under "Doffen". Litt usikker på om det er et kjælenavn eller hva.

Minsten her i huset hadde "kosenavnet" Evel Tjorven en stund..........

maggypop skrev:

Javisst koseprater vi. Vi voksne, altså.
Kjælenavn er en selvfølge her i heimen. Hvordan tiltaler dere hverandre, alle dere som ikke koseprater? Ved navn eller bare simpelthen "Du der"?

Det minner meg om en gang da jeg spurte moren min hva faren min pleier kalle henne. Hon har dobbelt fornavn og et kallenavn i tillegg.
"Han sier mest "du"", kom det tørt fra henne.

Vi heter ofte vennen min, kjære, kjærsten min, kona mi, mannen min, her hjemme.
Er en av oss lat en dag, sier f.eks han: "Nå kommer nok snart mamma'n din med maten din!" til bikkja.
Og bikkja er ofte offer for babyspråk og de rareste kallenavn med dertilhørende overdreven kjæling fra oss begge.
Har vi en seriøs samtale blir det ofte brukt navn, men som regel er det overnevnte da også.

Jeg kan også, som esme, plutselig begynne å gnage på et eller annet i det jeg mumler noe "uforståelig".

Nå har jeg forresten testet ut det med å gnage på øret til drømmeprinsen. Funka ikke spesielt bra. Han ble ikke inspirert til hverken å skrive dikt til meg eller kle av seg. Mulig jeg gjorde noe feil da - enda jeg fulgte oppskriften med å ignorere hva han mente om det og alt mulig.

smilefjes skrev:

Nå har jeg forresten testet ut det med å gnage på øret til drømmeprinsen. Funka ikke spesielt bra. Han ble ikke inspirert til hverken å skrive dikt til meg eller kle av seg. Mulig jeg gjorde noe feil da - enda jeg fulgte oppskriften med å ignorere hva han mente om det og alt mulig.

Tsk tsk, du følsomme vesen. Det eneste som er viktig er: Likte du det?