At den ukjente damen som løp på mølla ved siden av meg på Indoor Running-timen i dag kom bort til meg etter timen og sa at jeg hadde hatt så bra fart. Jeg ble så glad!

Jeg har nemlig følt meg som pariaintervalløper i det siste etter at en av instruktørene har begynt å foreslå helt totalt uoverkommelige kombinasjoner av incline/hastighet/tid og kalt det "gjennomsnittlig hva folk løper på". Så det var godt med litt ros.