I etterkant av påska har jeg mye å være glad for.
At påskeferien i Kroatia sammen med mannens familie ble så vellykket.

Alt gikk utrolig greit og knirkefritt med tanke på at vi var 14 personer som reiste sammen. Særlig at middagen som skulle være den offisielle gullbryllupsmiddagen for mine svigerforeldre, som vi barna/svigerbarna organiserte og spanderte, ble så midt i blinken. Vi oppdaget en liten fjellgård et stykke ovenfor byen vi bodde i, som hadde restaurant hvor de serverte tradisjonell mat av egenproduserte råvarer. Det var ingen andre enn oss som var der, og etter en liten rusletur på turstier med fantastisk utsikt startet vi med drikke på en terrasse utendørs, med nydelig landskap på alle kanter. Deretter deilig tre retters middag bestående av tradisjonelle spesialiteter, rundt et flott pådekket bord inne i et gammelt steinhus, servert av særdeles hyggelig vertskap som også ga oss omvisning på gården. Vi hadde først tenkt å finne en finere restaurant inne i byen, men dette ble jo bare så mye bedre, og fullstendig i mine svigerforeldres smak og ånd, både når det gjaldt mat, omgivelser og opplegg. Så jeg tror det ble en veldig flott opplevelse for dem.
Så er jeg glad for nydelig og varmt vær, at vi fikk satt ut utemøbler og grill i går, og montert trampolina, og hvordan ungene koste seg med den ekstra fridagen etter at vi kom hjem fra ferien. 14-åringen har alltid vært av typen som er litt småhissig og småstresset på ferier, reiser, høytider og festlige anledninger, jeg tror det er noe med at hun bygger opp alt for mye forventninger og redsel for at ikke alt skal bli perfekt. Hun trives absolutt best hjemme med hverdag, og strålte som en sol da hun kom hjem sent i går kveld, etter å ha vært hele dagen ute med venner, både på fotballbanen og i skolegården hvor en hel gjeng hadde spilt basket sammen. Stort smil og senkede skuldre, delte ut klemmer til både søsken og foreldre.