All inclusive - ja eller nei?

Det ER jo påfallende at mange av svarene her, og i lignende tråder er i gata "ja, god mat og veldig lettvint" eller "nei, vi liker ikke maten og syns det er uhygienisk". Jeg syns påminnelsen om at det er andre aspekter som også kan vurderes er helt betimelig.

pøbelsara skrev:

Jeg synes det er stor forskjell på charter og AI. På AI-ferie oppholder man seg inne på en resort hvor det kun er adgang for turister som har betalt - og det spiller liten rolle om man er i Karibien eller i Egypt.

Det er mulig dette gjelder for Egypt, Mexico etc. Jeg vet ikke, har ikke vært der, og vet med seg selv at jeg er superimponert over småbarnsforeldre som drar til f.eks Egypt for å bo utenfor allfarvei, blandt de lokale. Samme gjelder egentlig Mexico, som jo er kjent for en høy andel kriminalitet og sånn. WOW. Jeg er, jeg innrømmer, en pyse.
Men altså, på Mallorca var de hvertfall ingen stengte dører på to av anleggene vi tidlgere har vært på (Ving), og siden fjorårets "book selv utenfor charterhelvete", endte opp med skivebom på et sted som ikke møtte så veldig mange av våre behov, snek vi oss inn på begge disse anleggene i løpet av turen. Rene basseng, gode solsenger, nærhet til stranda og generelt god standard var en sann nytelse. Og vi nøt det, SAMTIDIG som vi så både fornminner og naturreservater. Sånn er vi.

Året før leide vi hus med flere andre familier på fastlandsSpania, og det er en fantastisk opplevelse. Flott villa, fine utleiere! Der var vi dog gjerdet inne bak husets høye murer, og det ga en vel så "vi er turister-følelse" som å bo på et større hotell. Huset var bygget som et lite palass, og nærmest et lite landemerke i byen vi bodde i.

Vi har også bodd på vingård i Toscana. Det var fint, og sikkert veldig riktig med tanke på lokalmiljøet, men det er også den eneste gangen jeg ha sett mannen min gråte av fortvilelse over en to-åring (som reagerte på vannet i bassenget) med påfølgende heldekkende elveblest og sammenhengende søvnløse netter fordi det gamle murhuset ikke hadde aircon. Herregud som han hylte når vi prøvde å kjøle ham ned i sjøen 🙁 Først når vi tilbragte 2 netter på et charterhelveteresort med før flyreisen hjem, var familens gode feriefølelse på plass.

I år reiser vi til Kos, på luksushotell faktisk. Ikke AI, selvom hotellet også tilbyr dette. Jeg husker ikke når det er bygget, men jeg går utifra at i et større perspektiv, så er grekere p.t. glade for at vi besøker dem og legger igjen pengene våre både i og utenfor stedet vi bor.

Jeg synes flere har nyansert bildet av hvorfor de velger ferdige løsninger når det gjelder ferie. Å anta at disse derfor ikke får med seg noe som helst kultur eller stikker nesa utenfor hotelldøra, ER arrogant. Synes jeg.

apan skrev:

Jeg synes det blir arrogant å gni inn hvor trist andres ferieform er når det er noe mange argumenterer for at de trives med i begrensede mengder.

Jeg synes det høres ut som om du oppfattet "trist" som en beskrivelse av hvordan det er å være på en slik ferie? Det kan jeg jo i så fall forstå at du reagerer på, for det har jo med smak og behag og interesser å gjøre. Jeg oppfattet det som at det ble sagt at det er "trist" at folk velger sånn - trist, som i uheldig, ut fra miljømessige, kulturelle og økonomiske grunner, blant annet - ikke at det ble påstått at det nødvendigvis oppleves trist av dem som er der.

pøbelsara skrev:

Det jeg synes man BØR gjøre, er å tenke over hva man gjør når man ferierer slik. Hva gjør det med lokalmiljøet? Er det greit å være gjest et sted og kun oppholde seg inne på et lukket område? Hvor ressursvennlig eller -fiendtlig er det med overdådige buffeter tre ganger daglig? Er lettvint og billig gode nok argumenter for å oppveie for ulempene?

Jeg er enig i at dette kan være greie elementer å ha med i vurderingen, og da er det virkelig ganske mange ferietyper som utgår. Jeg tror ikke nødvendigvis en selvbooket og selvarrangert ferie er så mye bedre på alle disse områdene. Det vet vi rett og slett ikke nok om til å si noe om kategorisk, synes jeg. Og da får man vinkle diskusjonen rundt hvor bærekraftig ulike ferietyper / ferievalg er, ikke en diskusjon om AI kontra annet.

Billa skrev:

Jeg synes flere har nyansert bildet av hvorfor de velger ferdige løsninger når det gjelder ferie. Å anta at disse derfor ikke får med seg noe som helst kultur eller stikker nesa utenfor hotelldøra, ER arrogant. Synes jeg.

Enig.

Skilpadda skrev:

Jeg synes det høres ut som om du oppfattet "trist" som en beskrivelse av hvordan det er å være på en slik ferie?

Nei.

Jeg liker ikke at det brukes "trist" i denne sammenhengen fordi det er et verdi- ord den andre bruker for definere andres ferie. Det synes jeg er ufint. Jeg tror andre ville reagert om jeg definerte Pers hytteferie uten innlagt vann som en "trist ferie" også.

Apple skrev:

Jeg liker ikke at det brukes "trist" i denne sammenhengen fordi det er et verdi- ord den andre bruker for definere andres ferie. Det synes jeg er ufint. Jeg tror andre ville reagert om jeg definerte Pers hytteferie uten innlagt vann som en "trist ferie" også.

Du misforstår fullstendig. Du oppfatter trist slik Skilpadda spør Apan om hun oppfatter det:

Jeg synes det høres ut som om du oppfattet "trist" som en beskrivelse av hvordan det er å være på en slik ferie? Det kan jeg jo i så fall forstå at du reagerer på, for det har jo med smak og behag og interesser å gjøre. Jeg oppfattet det som at det ble sagt at det er "trist" at folk velger sånn - trist, som i uheldig, ut fra miljømessige, kulturelle og økonomiske grunner, blant annet - ikke at det ble påstått at det nødvendigvis oppleves trist av dem som er der.

Jeg sier ikke at en slik ferie er trist fordi den ikke er kul nok.

rine skrev:

men som Tallulah synes jeg det er litt trist hvis man alltid velger det, og ikke er noe interessert i å se andre deler av verden enn Costa Boda på Mallorca (eller noe sånt )

Dette tolker jeg som en verdi- setting av den type ferie. At det er trist å ikke ville utforske verden.

Apple skrev:

Dette tolker jeg som en verdi- setting av den type ferie. At det er trist å ikke ville utforske verden.

Slik tolker ikke jeg det. Jeg tolker det slik skilpadda gjorde.

Hvis Tally har sagt hvordan hun mente det, hva er så poenget med å fortsette å beklage seg over sin egen feiltolkning, egentlig?

Apple skrev:

At det er trist å ikke ville utforske verden.

Jeg syns det er merkelig å ikke ville utforske verden, både nær og fjern. Det trenger ikke nødvendigvis på den mest utilgjengelige måten engang, men bør innebære kontakt med lokale miljøer. Uansett om de er i Stavanger, Sverige, på Mallorca, Kreta, i Butan eller USA.

Jeg syns det er trist hvis man konsekvent bruker lassevis med penger på å reise langt, og ikke interesserer seg for hva stedet egentlig har å tilby.

Jeg syns det er naturlig å tenke både miljø og kultur når man velger reisemål.

Jeg forstår at ulike mennesker vekter ting forskjellig, også i ulike faser i livet.

Var det oppklarende?

Jeg er jo også en heftig misjonær for non-AI-ferie (og for den del non-charterferie), og jeg kan sikkert oppleves arrogant og harselerende. Jeg tror det er noe med at når man brenner for noe, så er det ikke så lett å uttrykke seg veldig pro-con-diplomatisk - som f.eks. når Harriet så gjerne vil fortelle alle at det ER lett å lage mat fra grunnen av, at det er trist når Toro klarer å få en hel generasjon til å tro at man TRENGER posemat for å få hverdagen til å gå rundt.

Det er litt sånn jeg føler det også. Det blir liksom en etablert sannhet at man nesten ikke kan dra på ferie med små barn uten å velge Ving eller Startour. Jeg får så lyst å hoppe opp og ned og si at NEI, man må ikke det, det finnes så utrolig mye mer der ute, og jeg synes helt oppriktig at det er synd at kanskje halvparten av Norges befolkning kun ønsker å plaske i bassenget hver eneste sommer. Selvsagt er det preferanser og personlige valg, og selvsagt har man lov å velge som man vil, men siden JEG synes man går glipp av så veldig mye, så bobler det over innimellom.

De to stedene jeg har kjent dette mest på kroppen, er i Dominkanske republikk, da vi (jada) backpacket med vår 4-mnd-gamle baby. Det var jo ikke det at vi slummet og oppsøkte de mest avsidesliggende krokene, men vi reiste rundt og så mesteparten av øyen, og vi la igjen penger både på vanlige hoteller og mindre pensjonater. Resortklientellet bodde stort sett på helt avsidesliggende områder, og ble skremt i filler mot å reise utenfor. Og der fikk definitivt de ansatte luselønn, alt var store resortkjeder.

Det andre var Cuba; jeg bare synes det er så oppriktig trist at man drar til et av verdens morsomste og mest annerledes steder, også ser man bare noe som er helt likt Gran Canaria. Jeg ønsker så gjerne at at andre skal oppleve de gledene, selv om jeg skjønner at backpacking med barn er litt for de som allerede er ganske vant til den reiseformen, så finnes det så mye, mye mer!

Ja, jo. Du kan jo synes det. Nå var det jo ikke deg jeg siterte, men selv synes jeg Folk lever på så mange ulike måter, har så mange preferanser at det skal mye til for at jeg vil definere noe som trist. Men jeg henger meg nok opp i verdi- ladingen av det. Nå høres jeg kanskje pompøs ut, men jobber med mennesker i så marginale situasjoner at jeg nok fokuserer veldig på at hver person velger det som er viktig for seg i livet (vet at du ikke er uenig i det, sannsynligvis). Alle er ikke nysgjerrige på verden på den måten. Og det er helt greit. Og det er greit å ikke like å lese, trene eller interessere seg for mat eller andre mennesker også.

Polyanna skrev:

Det ER jo påfallende at mange av svarene her, og i lignende tråder er i gata "ja, god mat og veldig lettvint" eller "nei, vi liker ikke maten og syns det er uhygienisk". Jeg syns påminnelsen om at det er andre aspekter som også kan vurderes er helt betimelig.

Ja. Det er en av tingene jeg liker best med FP-diskusjonene, at det som regel kommer noen og løfter blikket litt fra jeg-personlig-liker/liker-ikke-vurderingene. Spesielt i saker der jeg i utgangspunktet først og fremst hadde en navlebeskuende vurdering selv.

Jeg synes ofte folk er veldig lite åpne for at det går an å velge noe som ikke er optimalt på alle tenkelige plan. Det finnes da pro og contra med alt, jeg synes man skal stå veldig fritt til å velge, men at man fint kan klare å innrømme de problematiske sidene ved en del valg, og kanskje også til og med balansere dem et annet sted i livet. Jeg blir litt gal av «Fordi jeg har valgt det, må det være fantastisk og uklanderlig på alle plan»-retorikken.

Bill.mrk. «Flyr og veier for mye, propagerer likevel ikke for digre karbonfotavtrykk og overspising»

Folk er forskjellige, og folk er på forskjellige steder i livet.

Noen ønsker en enkel lettvin ferie med sol, bading og lett tilgjengelig mat. Da kan charter med AI være helt greit. Og jeg syns da virkelig ikke folk skal måtte unnskylde seg for at de ønsker bare dette. Det må da være lov.

Andre ganger eller andre folk ønsker å oppleve mer, og det må da også være lov.

Mex skrev:

Noen ønsker en enkel lettvin ferie med sol, bading og lett tilgjengelig mat. Da kan charter med AI være helt greit. Og jeg syns da virkelig ikke folk skal måtte unnskylde seg for at de ønsker bare dette. Det må da være lov.

Andre ganger eller andre folk ønsker å oppleve mer, og det må da også være lov.

Jeg er helt enig i at det er greit å ha forskjellige ønsker for hva man skal få ut av ferien sin. Men samtidig synes jeg det må være greit å påpeke uheldige konsekvenser av ferieformer som dreier seg om mer enn bare opplevelsen - for eksempel uheldige konsekvenser for miljø eller lokalsamfunn.

Dessuten synes jeg jo det må være helt legitimt å si at man synes det er synd om folk er uinteressert i å se noe særlig til de landene de reiser til. Det er helt lov å reise til et land uten å ønske å gjøre annet enn å bade og sole seg, men det at noe er lov betyr da ikke at det ikke går an å ha en mening om det. (Litt som Candy sier om mat - det er fullt lov å være uinteressert i matlaging, men jeg synes likevel det er helt greit å si at man synes det er synd om folk er uinteressert i matlaging.)

Og så er det selvsagt grader av alt, som du er inne på. Kanskje man vil ha en sol-og-bad-ferie én gang, eller et par ganger mens ungene er små, mens man andre år har lyst til å oppleve mer. Veldig lite er enten svart eller hvitt.

Apple skrev:

Dette tolker jeg som en verdi- setting av den type ferie. At det er trist å ikke ville utforske verden.

Det var det jeg mente, ja, og trodde også at jeg skrev det ganske tydelig? Jeg synes det er forståelig at man velger charter og AI i perioder av livet, men tenker absolutt at det er trist, som i at man går glipp av noe, hvis dette er den ferieformen man velger gjennom hele livet. Det er jo ikke det samme som at menneskene som alltid er på AI er triste/kjipe personer eller at selve oppholdet er trist.
Jeg tenker slik som mange ting, jeg. Det er trist hvis den eneste leseropplevelsen man har hatt i livet er Donald og Se og Hør og trist hvis man aldri har hørt på annen musikk enn Britney Spears, f.eks. Nå høres jeg sikkert ut som om jeg prøver å være skikkelig finkulturell, og det er jeg faktisk ikke, men for meg er meningen med livet å få mest mulig ut av det, også når det gjelder hva jeg bruker fritiden min på. Mannen min synes for øvrig det er trist for meg at jeg ikke er villig til å smake på snegler og andre småkryp når vi er på ferie, og det har han sikkert rett i. Jeg lever fint med at han synes jeg er en trist person sånn matmessig, for jeg vet jo at det er sant.

Alt til sin tid. Og noen familier trenger enkel ferie for at alle skal trives.

Vi hadde egenkomponert charter ferie på Mallorca. Trønderfamiliene kapret fire solsenger hver, av totalt 18, noen få igjen på oss. Det som virkelig irriterte, var at kun mor brukte sengen, mann og barn var i aktivitet på nabohotellet. Vi er vant med å få tildelt senger i Italia.

Maten var grei og praktisk, vi spiste kun frokost som fulgte med på kjøpet. Mange vil si at maten var svært god. Men ikke noe for en som rynker på nesen av halvfabrikata, fett og søtt. Vi velger ikke denne typen ferie igjen.

Barna våre har fine ferier med gode svømmebassenger og Italiensk is.

@ rine:Men da misforsto jeg jo ikke likevel. 😀
Men er uenig.

AI ville ikke falle meg inn. Det har ingenting med hygiene, enorm kulturell interesse eller at jeg er manisk ute etter å gjøre mest mulig husarbeid når jeg er på ferie. Det er rett og slett at jeg liker å lage mat og når jeg har så små unger som det jeg har, så er det innimellom et salig helvete å ha Slasher og Trasher med seg på restaurant eller i en spisesal. Min erfaring er at dersom vi begrenser atallet restaurantbesøk litt, så oppfører de seg sånn nogenlunde og alle har det litt hyggelig.

Når råvaretilgangen er så super som den gjerne er i søreuropa, så mesker jeg meg heller med tomater og fetaost jeg har kjøpt selv og salat jeg egenhendig har valgt ut og vasket, enn å spise spisesalversjonen. Jeg slapper av med å lage mat og synes det er best å bo et sted der det er kjøkken og vi kan ordne oss selv. Markedene i Spania, de små fiske- og kjøttbutikkene i Hellas innbyr til masse god matlaging, men jeg innser at jeg er litt annerledes enn mange på dette. De siste årene har vi gjerne spist en sen lunsj ute og heller tatt resten av måltidene i egen leilighet. Evt. har vi snudd døgnet litt på ungene, så vi har spist middag ute og resten i leiligheten.

Når vi reiser nå til sommeren skal vi ha eget kjøkken og vi bor litt utenfor allfarvei. Tipper det blir grillings hjemme om kvelden og publunsjer om dagen.

Apple skrev:

Ja, jo. Du kan jo synes det. Nå var det jo ikke deg jeg siterte, men selv synes jeg Folk lever på så mange ulike måter, har så mange preferanser at det skal mye til for at jeg vil definere noe som trist. Men jeg henger meg nok opp i verdi- ladingen av det. Nå høres jeg kanskje pompøs ut, men jobber med mennesker i så marginale situasjoner at jeg nok fokuserer veldig på at hver person velger det som er viktig for seg i livet (vet at du ikke er uenig i det, sannsynligvis). Alle er ikke nysgjerrige på verden på den måten. Og det er helt greit. Og det er greit å ikke like å lese, trene eller interessere seg for mat eller andre mennesker også.

Bøker er vel nettopp et av de områdene der jeg også kan bli temmelig misjonerende. Tenk hva man går glipp av hvis man ikke liker å lese!

Nå har jeg også en ganske misjonerende personlighet, det er ingen hemmelighet. Bare les alt du finner om Kindle her inne. Der er vi jo forskjellig, noen holder det meste for seg selv og plager ingen, noe bobler over av entusiasme (og indignasjon) og må fortelle alle om alt. Det finnes sjarmerende og usjarmerende versjoner av begge personligheter, I'm sure.