Stille bruk av mobiltelefon på kino - er det greit?

ack skrev:

Men noen ganger må man gå på meningsløse filmer for barnas skyld.

Næsj, jeg sender mannen på sånne. Neida, men heldigvis liker jeg godt Disney- og Pixarfilmer og eldste digger også disse, så da koser vi oss like mye på kino. Jeg har sovnet på kino én gang, og det var da jeg så en Spøkelset Laban-film med eldste, hun holdt på å sovne hun også så det var ingen suksess.

Forrige gang jeg var på kino, satt det et par ved siden av meg med take away fra McDonalds. Det luktet ... gymsokk. Dårlig film var det også.

Jeg har mobilen på magen med lyssiden ned, og sjekker den én gang i løpet av filmen når jeg har barnevakt. Da skygger jeg med hånden, og den er på i 2 sekunder. Så flink er jeg.

(Og ja, jeg trenger å sjekke når jeg har barnevakt.)

Turban Smukk skrev:

Og den desidert verste opplevelsen var da jeg så "Mannen som elsket Yngve" i stor sal sammen med det som må ha vært en million fjortiser. De hylte og skrek og lo på helt feil steder og skrek "Æææææsj!" når handlingen sneiet innom homofilitemaet. 🙄 Det ødela hele opplevelsen min, men de var for mange og for langt unna til at det var mulig å gjøre noe med.

Jeg var på en film for noen år siden, husker ikke hva den heter, men den handlet om Apartheid og Sør Afrika. Det satt flere skoleklasser med fjortiser som satt og ropte og lo høyt når det f.eks. var noe trist i filmen hvor folk ble drept og etterlatte gråt. Helt forferdelig, det ødela hele filmopplevelsen, verste jeg har vært med på.

Når jeg tenker meg om så venter jeg jo treern her. Og en ting sier jeg. Hvis jeg må gjennom enda en fordømrade kinooppvekst med Ole Brumm - da ser jeg det som en menneskerett å få gjøre noenlunde hva jeg vil.

Jeg vet du spøker SF, men for å være litt seriøs så syns jeg det er viktig å gå foran som gode eksempler når man er på barnefilm. Og de kjipeste barneskolene man virkelig ikke vil se, de venter man til kommer på DVD, også slumrer man i sofaen ved siden av lykkelig barn. Det finnes mange virkelig gode barnefilmer, og det gjorde det da dine eldste var små også.

Problemet er at for de aller minste så er Ole Brumm en Stor Opplevelse.

Nesten alle barnefilmer går greit. Det er litt humor eller gøy ett eller annet sted. Men ikke i Ole Brumm - det er totalt skrekkelig hva de leverer av filmer om den bjørnen.

Da lar du vær å se den på kino.

Tallulah skrev:

Da lar du vær å se den på kino.

Hehe - du synes du ser det:

Treåring eller noe i den duren: Mamma, tan vi gå på sjino sammen?
SF: Ikke faen. Medmindre du aksepterer nordisk drama?

Næ. På den lyse side - jeg kan påberope å ha Brummet de største. Kanskje denne her må Brummes av faren? Jeg vil jo ikke frata faren den muligheten?

Jeg har hatt mine med på familiefilmer. Itj no anna! Fra de var halvannet. (Den mellomste, riktignok, eldste ventet vi litt lenger med, og minsten har ikke ro i ræva, så han fåkke vær med.)

Jeg synes ikke det er greit å bruke mobiltelefon på kino - lyset forstyrrer mye mer enn folk åpenbart er klar over, også selv om knappene er lydløse. Selvsagt finnes det mer og mindre diskrete måter å sjekke klokke og tekstmeldinger på, og hvis jeg ikke ser at folk gjør det, så er det naturligvis heller ikke forstyrrende.

Jeg synes heller ikke det er greit at folk snakker sammen på kino. At man ler (eller hyler ) på dertil passende steder i filmen er noe annet, men å føre samtaler med sidemannen bør man la være - klarer man ikke det, får man se filmen hjemme i stedet.

Når det gjelder nysing, hosting og knitring med sjokoladeposer, så er det, igjen, mer og mindre diskrete måter å gjøre ting på. Naturligvis må man regne med at folk rundt en lager litt lyd når man beveger seg ute i offentligheten, men like naturligvis bør man vise hensyn til dem rundt seg. Hvis man vet at det er sannsynlig at man er nødt til å ta en telefonsamtale i løpet av de nærmeste to timene, hvis man er sammen med noen man ikke har sett på lenge som man bare må fortelle noe viktig til, eller hvis man er døden nær av sult og er nødt til å spise en større middag akkurat nå, så synes jeg man bør vise såpass hensyn at man ikke samtidig går på kino sammen med folk som har betalt ganske mye for å få se en film i noenlunde fred og ro. Liker man ikke filmen, er det dessuten helt lov til å forlate kinoen i stedet for å begynne å diskutere med sidemannen.

Og hvis filmen er dørgende kjedelig, og man ikke kan forlate lokalet fordi man har med seg barn som vil se filmen, så får man heller ta det som er karakterbyggende øvelse. Tenk så mye karakter man kan bygge opp i løpet av en Ole Brumm-film!

smilefjes skrev:

Hehe - du synes du ser det:

Treåring eller noe i den duren: Mamma, tan vi gå på sjino sammen?
SF: Ikke faen. Medmindre du aksepterer nordisk drama?

Næ. På den lyse side - jeg kan påberope å ha Brummet de største. Kanskje denne her må Brummes av faren? Jeg vil jo ikke frata faren den muligheten?

Du kan tvinge både mann og store barn til å ta brumm-vakta. Når det er sagt, så har vel ikke den jevne treåring superkoll på kinoprogrammet, slik at det er fullstendig mulig å bestemme at man skal se en bra barnefilm. Det finnes faktisk en del av dem innimellom Brumm og nordisk drama! Helt sant! Jeg tror faktisk det finnes fler gode barnefilmer på kino enn Ole Brumm filmer og nordiske dramaer.

Jeg tipper nok vi skal få med oss absolutt alt sammen. Inklusive Brumm.

Men det å sende de andre var jo kjempesmart. Det er på tide å kassere inn litt for ørten timer med IronMan, Hellboy og fåglarna vet hva de nå heter alle disse svosjete superheltene - de kan avlaste på Brumm.

(Jeg liker de aller fleste barnefilmer på ett eller annet plan. Men i filmene om Ole Brumm er det jo ikke en eneste liten replikk engang som er morsom. Til tross for at Ole Brumm i utgangspunktet har potensiale.)

Jeg kan berolige deg med at Ole Brumm har aldri gått på kino de seks årene jeg har hatt barn. Jeg ante ikke at det noensinne hadde gjort det heller.

Jeg har bare noen dårlige DVD-er. Utslitte, men de har bare vært i bruk med slumrende mor i sofaen i sjudraget lørdagsmorgener.

Men jeg har kost meg med Shrek og Rio og To på rømmen - jeg er fremdels barnslig begeistret for animasjon i 3D.

På Rio brøt Hiawata alle kinokodekser, og reiste seg opp og danset. Han ristet på stumpen hele veien hjem.

Rio var grufull. Til og meg JEG tok opp telefonen en gang da og så på klokka. Men bare fordi vi satt ytterst på en rad og det satt ingen verken ved siden av oss, foran oss eller bak oss. Ellers hadde jeg ikke gjort det.

Jeg likte Rio, jeg. Bortsett fra de noe stereotypiske karakterene.

Candy Darling skrev:

jeg er fremdels barnslig begeistret for animasjon i 3D.

Jeg synes 3D på kino er skuffende dårlig, det er jo nesten ikke noe forskjell på 3D og vanlig film. Gi meg 4D, da snakker vi. Da må man jo virkelig dukke fordi man føler man får slengt ting i ansiktet osv, det er fantastisk.

Jeg hater 3D. Jeg ser ikke 3D-effekten, men det hadde vært greit nok, hadde det ikke vært for at jeg ofte "ser dobbelt", dvs. jeg får den ekle dobbelteffekten som om jeg skulle sett 3D-filmen UTEN 3D-briller.

Jeg ser veldig godt forskjell på 3D og vanlig, heldigvis. Og jeg synes Rio var helt grei og til tider ganske morsom. Det er jo en barnefilm, så klart.