Har du snakket med en person og først etterpå skjønt at vedkommende er kjent?

Ja, en person som er på tv nesten daglig bor i samme blokk som meg. Jeg glemmer aldri første gangen vi snakket og jeg var så sikkert på at "men vi ses jo ofte på jobb gjør vi ikke, jobber ikke du i x" ...
Vedkommende bare lo og sa at mange sier dette fordi de ser henne hele tiden på tv, og derfor får et slikt "kjenner ikke vi hverandre" forhold til henne.

Ja, to ganger.
Den ene gangen på Ikea hvor jeg møtte Tande P. Han var så kjent, så jeg hilste på han som han var en god gammel venn.

Den andre gangen var jeg hos kunde og skulle hente noe i bilen. Da møtte jeg Torbjønr Berntsen som luftet hunden sin. Vi ble stående å prate som gamle bekjente. Først etterpå kom jeg på at han der kjente jeg jo ikke.

Ikke som jeg kan huske.

Men jeg har en venninne som hadde en heftig natt med en kjent landslagspiller (fotball). Noen dager etter så hun landslagsspilleren på TV og fant ut at det var jo slett ikke han hun hadde hatt seg med, bare en som latet som.

Jeg har handlet utrolig kjip gatekjøkkenmat et sted i Norge uten å vite at dama som stod i disken og eide gatekjøkkenet var skikkelig TV-kjendis. Det var et program jeg aldri så på selv. Jeg kikket i et ukeblad hos legen og der gjenkjente jeg både gatekjøkkenet og dama.

@Neket:

Da yngstegutten startet i første klasse ville han også begynne på fotball. En gutt han gikk i klassen med hadde foreldre som jeg kom raskt i prat med. Vi ble gode venner, og begynte å henge litt sammen. Joda, mannen drev med litt musikk. Både skrev sanger selv og hadde oppdrag rundt omkring. Javel. At han var en godt kjent countryartist hadde vel ikke jeg peiling på!
Vi er i dag veldig, veldig gode venner. Og jeg holder på å overtale ham til å synge litt mer rocka sanger, som han har lyst til.

Jeg har elendige kjendisantenner, så joda, jeg har snakket med flere, hilst på endel og kjeftet på en.

Den mest eksotiske traff jeg på Johns i Oslo. Dette var en torsdag, tidlig på 90-tallet (den gangen torsdager var Lille-lørdag). Jeg skulle møte noen venninner på Johns, var ganske tidlig ute så jeg kjøpte meg en øl og satte meg ved ett ledig bord, det satt en fyr på nabobordet som jeg kom i snakk med. Han var fra USA og het Lenny. Ganske shabby fyr egentlig, men slettes ikke verst å se på. Vi snakket litt om løst og fast, om han trivdes i Norge, hvor lenge han skulle være osv. kom med noen tips om hva han burde få med seg osv. Musiker var han også. Så ser jeg venninnen min kommer mot meg med store øyne og åpen munn. Lenny reiser seg for å gå, takker for en veldig hygglig prat og jeg ønsker han en riktig god ferie videre.. Venninnen min ser ut som om hun har falt fra månen, og jeg blir litt sånn "herregud, han var jo ikke såååå kjekk!" Etter mye stamming og stotring får jeg vite at jeg har snakket med Lenny Kravitz. Jeg kunne erindre å ha hørt om fyren, det var jo han som var sammen med hun dama i The Cosby-show eller noe??
*vi hadde jo ikke google akkurat på den tiden, så informasjonen var jo ikke så lett tilgjengelig*

Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

Haha, Fløyel! Dritkult svart!

Fløyel skrev:

Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

Kjempebra! Det var til pass for ham!

Mange ganger.
Jeg er elendig på å kjenne igjen folk og har bl.a hatt en lang samtale med Davy Wathne uten å klare å plassere han. Jeg trodde han var en nabo, for han så så kjent ut.
Jeg hilser alltid på kjendiser, jeg ser de er kjent og tror at jeg kjenner dem. Og jeg skal i alle fall ikke være overlegen. Så derfor slår jeg av en hyggelig prat med Harborg Kråkevik i minibankkøen og er superhyggelig mot Dan Børge på flyplassen på Gran Canaria.

Jeg har vært i middagsselskap med Anneli Drecker i den perioden Bel Canto var på sitt største. Hun nevnte et eller annet om en konsert, og jeg spurte "å, er du med i band eller noe?"

Jeg fikk dessuten god hjelp av ei norsk jente til å finne fast track-køen sist jeg var på flyplass i USA. I ettertid skjønte jeg at det var Maria Mena.

007

De der hadde til og med jeg som utlenning kjent igjen.

Når jeg gikk på videregående så jobbet jeg på McDonald's. Da var det mange av kundene som hilste på meg sånn på privaten og de fleste husket nok ikke hvor de hadde sett meg, bare at jeg så kjent ut. Uten sammenligning med tråden for øvrig.

Jeg holdt på å dytte kronprinsen ned trappa til dansegulvet på Headon etter at han tråkket på meg. Han var høflig han altså, men siden jeg hadde blitt plassert i trappa med alle veskene til mine danseglade venninner, så var han den 5 eller noe som tråkket på meg. Så jeg dyttet ham hardt i ryggen, og freste "Dr** i det!". Det tok et par sekunder før jeg koblet hvem det var. Han var der ganske ofte, så jeg tenkte bare på ham som en av de vanlige stamgjestene.

Pelen skrev:

Jeg kom å tenke på det når jeg leste politikertråden og noen skrev om Kristin Clemet.
...Jeg skjønte at de var politikere begge to, men koplet ikke før etterpå, når jeg spurte mannen om hvem de egentlig var.

Hehe, mannen hennes er jo ikke akkurat ukjent han heller (michael tetschner)

På 90-tallet, midt i glansdagene til Kjetil Andre Aamodt møtte jeg og eksen han på Saga Kino og han og eksen slo av en kort prat (eksen drev aktivt med alpint noen år og har kjørt en del med han). Jeg syns det var noe kjent men klarte ikke plassere han og spurte eksen etterpå om han var fra Strømmen. Jeg fikk et sånt blikk tilbake: 😱 sammen med et 'SÅ DU IKKE HVEM DET VAR???'

Har også snakket med Magne Furuholmen og skjønte ikke at det var han før det hadde gått noen minutter.

Ellers har jeg møtt en god del kjendiser i jobbsammenheng og tror jeg stort sett får med meg hvem de er. Unntakene er jo de jeg ikke selv har forstått engang, og da kan jeg heller ikke fortelle om det her.

Tallulah skrev:

Jeg holdt på å dytte kronprinsen ned trappa til dansegulvet på Headon etter at han tråkket på meg. Han var høflig han altså, men siden jeg hadde blitt plassert i trappa med alle veskene til mine danseglade venninner, så var han den 5 eller noe som tråkket på meg. Så jeg dyttet ham hardt i ryggen, og freste "Dr** i det!". Det tok et par sekunder før jeg koblet hvem det var. Han var der ganske ofte, så jeg tenkte bare på ham som en av de vanlige stamgjestene.

Jeg har vist finger'n til kronprinsen på Gardermoen, da han og MM kjørte mot kjøreretningen inne på korttidsparkeringen. Det var umulig for meg å komme forbi dem og de gjorde ikke noe tegn på å rygge. Så først etterpå at det var dem, og at den svære greia bak dem, var bilen til sikkerhetsvaktene.

Nei, men jeg gikk på skolen sammen med en som er super kjendis nå. Vi vanka endel sammen i ungsommen. Også har jeg hatt søstra hans, som nå også er kjendis på opplæring.

Mange morsomme historier her! Fløyel sine var best.

Jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen både kjendiser og kjentfolk, så jeg kan sikkert havne i en sånn situasjon en gang, men jeg har ikke gjort det så langt (som jeg er klar over...)

Jeg glemte faktisk det største "jeg snakket med HVEM, sa du?"-øyeblikket mitt.

Jeg har nemlig spurt Rob Lowe om han hadde en stige. Helt seriøst. Lang historie. Jeg holdt på å dø da jeg fikk vite at det var han (ugjenkjennelig med skjegg, solbriller og caps).

En stige? Nå MÅ du fortelle hele historien.