Navn og forventninger til uttale

Input skrev:

Så fint navn du har, Nyx! 🙂

Takk.

star skrev:

Nyx: burde ikke være vanskelig nei. Sier du det i "to ord" eller i ett?

Jeg sier det i ett ord. Har ikke helt kontroll på hva som er hva av tonem, men jeg sier det på samme måten som jeg sier Morten. (Er det kanskje flere måter å si Morten på også?)

Jeg blir mest "overrasket" (ikke nå lenger da!) over alle som legger til en vokal inni der, enten jeg presenterer meg skriftlig eller muntlig. Men det er kanskje fortsatt mange som ikke har hørt navnet før.

Toffskij; ord ja, men navn er navn.
Navn er særegent og har med person og identitet å gjøre, og jeg kommer ikke til å gi opp SÅ lett at folk uttaler mine barns navn feil.

Ikke enig. Jeg forandrer ikke på den naturlige måten å sette sammen lydsekvenser på i min dialekt bare fordi det er et navn.

Toffskij skrev:

Ikke enig. Jeg forandrer ikke på den naturlige måten å sette sammen lydsekvenser på i min dialekt bare fordi det er et navn.

Selv ikke om den som heter det etterspør det? Jeg kjenner flere som heter Karen, og en av de etterspurte at jeg skulle kalle henne KaRen, ikke Kaarn som jeg vanligvis og naturlig sier, så da gjør jeg det, ikke noe problem, liksom.

Nei, hun hadde fått en forelesning om norsk lydlære av meg. Faktisk. Akkurat som de som nægger om at man ikke skal si Osjlo, får.

Jeg var sunnmøring på østlandet flere år. Opplevde aldri at elevene reagerte negativt på å høre navnet sitt annerledes uttalt. Det ble spørsmål noen ganger, og når de fikk forklart at det ble slik grunnet dialekt var det ikke noe de tenkte mer på.

Toffen.

Toffskij skrev:

Nei, hun hadde fått en forelesning om norsk lydlære av meg. Faktisk. Akkurat som de som nægger om at man ikke skal si Osjlo, får.

Jøss. Det syns jeg er litt dårlig gjort, faktisk.

Nyx skrev:

Jeg blir mest "overrasket" (ikke nå lenger da!) over alle som legger til en vokal inni der, enten jeg presenterer meg skriftlig eller muntlig. Men det er kanskje fortsatt mange som ikke har hørt navnet før.

Jeg skjønner dem jeg altså, i hodet mitt mangler det også en vokal og før jeg har sagt det noen ganger, er det vanskelig å si høyt uten den vokalen. Det er nok fordi navnet er ukjent fra før, ja. Jeg har aldri hørt det på norsk før.

Toffskij skrev:

Ikke enig. Jeg forandrer ikke på den naturlige måten å sette sammen lydsekvenser på i min dialekt bare fordi det er et navn.

Det er stor forskjell på dialektavhengige lydar og trykk og tonem, i denne samanhengen. Eg klarer ikkje seie Ola med tjukk l eller Ellen med Østfold-l, uansett kor hardt eg prøver. Og Maarn ... tja, det går, men det høyrest unekteleg komisk ut (det har eg riktignok gjort då eg plutseleg skulle passe på ein toåring, som ikkje skjønte at eg meinte henne, då eg sa Maren med skarre-r). Eg får heller ikkje til å lage retrofleks r, uansett kor mykje Harald insisterer på å heite Hallall Men eg kan velje om eg vil seie [E:li'n] eller [E'li:n], sjølv om det siste er meir naturleg i mi dialekt, enn det første.

Men det er ein grunn til at både Annersj og Pettår står på lista over gutenamn som ikkje fungerer med både min og mannen sin dialekt.

Mrs. Longbottom skrev:

Jøss. Det syns jeg er litt dårlig gjort, faktisk.

Nåh. Jeg ville vel gjort det på en vennlig-nerdete måte, og sikkert ikke hvis det var noen jeg syntes litt synd på eller noe sånt. Men jeg ville spurt om hun ville anstrengt seg for å kalle en østlandsk Anders for Annesj. Det tviler jeg sterkt på at hun ville, og det er 100 % samme problemstilling.

(“One can’t be pitiful where one’s own job is concerned. You’d lie cheerfully, I expect, about anything except – what?”
“Oh, anything!” said Harriet, laughing. “Except saying that somebody’s beastly book is good when it isn’t. I can’t do that. It makes me a lot of enemies, but I can’t do it.”)

Toffen, dette var veldig interessant. Jeg er visst oppvokst med lignende argumenter.

Jeg syns også dette er dødsspennende, selv navnet mitt uttales faktisk på to ulike måter bare innenfor Oslo. Jeg opplever ofte en østkant/Romeriksvariant og en vestkant/Bærumvariant. Artig!

Mannen min (kommer aldri til å bli vant med å skrive det ) uttaler stort sett navnet mitt feil, og jeg lar det glatt passere.

Tjorven skrev:

Jeg tenker at de har ønsket å skille seg ut ikke bare i skrivemåten, men også uttalen. Og vil derfor kunne finne på å uttale navnet slik det er skrevet uten å ha noen intensjon om å være blærete.

Nettopp. Når noen har valgt en spesiell skrivemåte, skal man da forutsette at det er et bevisst valg - eller skal man forutsette at de ikke aner hva de har gjort og uttale Chim som Kim? Det er vel vel så blærete å anta at folk ikke kjenner uttalereglene. Egentlig.

I praksis er jeg blærete og antar at folk ikke har peiling på uttaleregler, og uttaller Chamilla som Kamilla. Også i sympati med den stakkars ungen. ( oops, blærete, igjen... Sorry...)

I dag måtte jeg fortelle en nybakt far på facebook at hans sønns navn uttaltes Andrøø slik han hadde skrevet det. Det ble forandret fort, gitt.

Jeg elsker når Toffen blir nerdete. Og jeg vil også gjerne vite hva i pokker Nyx heter.

Toffskij skrev:

Greia er at den norske språklovgivingen har som utgangspunkt at norsken skulle frigjøre seg fra dansken. Dermed ble det innført en lov... . Så hvis en form eller en uttale er vanlig (og ikke en ekte talefeil, som lesping og r-uttale som avviker fra dialektmiljøets), er det ingen som helst hjemmel for å si at den er feil. Lingvister elsker dette.

VIRKELIG interessant. Luvvit!! Hørte også et tilfelle om noen som flyttet til Oslo og ble veldig overrasket over at Bård ble kalt BårD av alle. Der de kom fra var vanlig uttale Båår'.

Ellers nekter jeg barna mine sjøkken, sjole, sjøttkaker osv. Her i huset spiser vi KJøtt, ikke sjøtt. Gjør mitt i et (forgjeves?) forsøk på å hindre nytt "flertall". Nå er jeg ikke videre glad i sjampanje og "svigerbror" heller ( det heter SVOGER!!!!)

Og sånn forsto heg at jeg holder på å bli gammel....:D

Toffskij skrev:

(“One can’t be pitiful where one’s own job is concerned. You’d lie cheerfully, I expect, about anything except – what?”
“Oh, anything!” said Harriet, laughing. “Except saying that somebody’s beastly book is good when it isn’t. I can’t do that. It makes me a lot of enemies, but I can’t do it.”)

Charlie skrev:

Nå er jeg ikke videre glad i sjampanje og "svigerbror" heller ( det heter SVOGER!!!!)

Svigerbror er jo et typisk nordnorsk uttrykk da, jeg synes det er sjempekoselig jeg. 🙂

Candy Darling skrev:

Det er alltid morsomt å diskutere tonem skriftlig. Jeg er vestlending og dermed naturlig tonem-deficit (som på kjønn og objektsformer). Jeg uttaler Morten og Martin med helt samme tonem, og har sittet og lekt indre nordlending for å skjønne hva Skilpadda mente.

Jeg sier også bønder og bønner med samme tonem (men uttaler d-en, så ingen tror at jeg tar dem med i mine bønder, noe som antagelig ville blitt tatt som en fornærmelse her østpå).

Her har vi forklaringen på hvorfor jeg ikke får til dette med tonem.

Eneste forskjell på bønder og bønner er for meg den d'en

*Leser resten av tråden, lettet over å ha funnet forklaringen på at jeg ikke får til dette her*