"Flaue" julegaver

Gravlys fra en av fetterne mine til vår felles bestemor. Heldigvis er vi en humørfylt familie og holt på å le oss i hjel over at noen begjærte arven så inderlig. Dette skjedde forøvrig samme år som min andre bestemor i et forsøk på være forberedt, ta kontroll over ettermælet osv, hadde forhåndsbestilt gravstein hvor det bare var å fylle i dødsdatoen, så det ble mye makaber humor.

Stakkars fetteren min hadde egentlig bare villet kjøpe et pent lys på -nille, han. Og han var kanskje 10 år.

Før jeg fikk forklart svigermor at nips ikke er helt min greie, og fikk krystallglass i stedet, så fikk jeg også mye flott. Gul- og blåmalte glasslysestaker på stett. Røyk visst med i flyttinga, gitt. Eller et nyyydelig kaffeservice i svart og hvitt, sånn typ sett m/6 stk i eske fra -nille. Forsvant sporløst da vi flyttet forrige gang. Kattepuser, engler og noen merkelig syntetiske glitteraktige stofflysmansjetter som virket veldig lite brannsikre... Huffameg. Jeg vet hun mener det veldig godt, for hun synes jeg har det så trist, siden jeg har lite pønt og stæsj. Og regner med at det er fordi jeg ikke har råd eller noe, for har man penger, har man nips. Åffkårs.

Stakkars mim - må flytte bare for å få rømt fra de gyselige gavene.

Nå kom jeg på en bryllupsgave vi fikk sånn halvannet år etter begivenheten eller noe. Skikkelig nedtur å få uventet gave når innholdet er en stor due fra Porsgrund Porselen med kork i rompa og tut i munnen. Ellers ingen åpninger og ingen indikasjoner på hva den egentlig skulle brukes til.

Kasia skrev:

Nå kom jeg på en bryllupsgave vi fikk sånn halvannet år etter begivenheten eller noe. Skikkelig nedtur å få uventet gave når innholdet er en stor due fra Porsgrund Porselen med kork i rompa og tut i munnen. Ellers ingen åpninger og ingen indikasjoner på hva den egentlig skulle brukes til.

Å! Det skal jeg jamen huske å ønske meg.

Kasia skrev:

Nå kom jeg på en bryllupsgave vi fikk sånn halvannet år etter begivenheten eller noe. Skikkelig nedtur å få uventet gave når innholdet er en stor due fra Porsgrund Porselen med kork i rompa og tut i munnen. Ellers ingen åpninger og ingen indikasjoner på hva den egentlig skulle brukes til.

Premien for verste må vel være utdelt her? 😱

Madam Mim skrev:

Å! Det skal jeg jamen huske å ønske meg.

Hvis det var et hint så må jeg dessverre skuffe deg med at min på mystisk vis ble borte vekk. 🙁

smilefjes skrev:

Premien for verste må vel være utdelt her? 😱

Tja, jeg syns nå både de rosa elefantene og de billige gravkransene er helt på høyde.

De var også gode - men den proppen i stjerten på stasgaven var det et ekstra nivå over spørru meg.

Hva sier man forresten når man får noe sånt?
1) Hva pokker er det dere tror om meg?
2) Den var kjempefiiiiin - tusen takk?
3) Sånn har vi ønsket oss?
4) :ingenting bare gråt:

smilefjes skrev:

De var også gode - men den proppen i stjerten på stasgaven var det et ekstra nivå over spørru meg.

Hva sier man forresten når man får noe sånt?
1) Hva pokker er det dere tror om meg?
2) Den var kjempefiiiiin - tusen takk?
3) Sånn har vi ønsket oss?
4) :ingenting bare gråt:

"Ja, den var fin."






Heldigvis var det min farmor som overrakte den på vegne av noe familie. Hun så sjokkert på praktverket og sa unnskyldende til meg "Hun jobber på porselensfabrikken skjønner du".

smilefjes skrev:

De var også gode - men den proppen i stjerten på stasgaven var det et ekstra nivå over spørru meg.

Hva sier man forresten når man får noe sånt?
1) Hva pokker er det dere tror om meg?
2) Den var kjempefiiiiin - tusen takk?
3) Sånn har vi ønsket oss?
4) :ingenting bare gråt:

Jeg synes ærlig talt det er litt merkelig når voksne mennesker blir superskuffa, fornærma eller sur over gaver de får til jul. Med mindre man får gravkranser o.l. kan man vel anta at folk gjør så godt de kan, de kjøper altså ikke noe du absolutt ikke vil ha med vilje. Sånn tenker hvert fall jeg.

Skremmern skrev:

Jeg synes ærlig talt det er litt merkelig når voksne mennesker blir superskuffa, fornærma eller sur over gaver de får til jul. Med mindre man får gravkranser o.l. kan man vel anta at folk gjør så godt de kan, de kjøper altså ikke noe du absolutt ikke vil ha med vilje. Sånn tenker hvert fall jeg.

Det er et poeng.

Jeg blir ikke sur jeg da - jeg får ikke noe særlig med gaver jeg. Blir ikke sur for det heller igrunnen. 🙂

Men jeg er dypt fasciinert over den greia med proppen i da. 🙂 Som er så ille at den som har båret den inn i huset unnskylder den. :hehe:

Jeg synes denne tråden er morsom, assa, jeg har da humor.

Skremmern skrev:

Jeg synes ærlig talt det er litt merkelig når voksne mennesker blir superskuffa, fornærma eller sur over gaver de får til jul. Med mindre man får gravkranser o.l. kan man vel anta at folk gjør så godt de kan, de kjøper altså ikke noe du absolutt ikke vil ha med vilje. Sånn tenker hvert fall jeg.

Jeg tenker helt som deg, altså. Men noen kjøper jo gaver som er komiske og upassende selv om de mener det godt. Det skal veldig mye til for at jeg blir skuffet og fornærmet blir jeg bortimot aldri, men jeg kan godt le av en due med kork i rompa i årevis.

Skremmern skrev:

Jeg synes ærlig talt det er litt merkelig når voksne mennesker blir superskuffa, fornærma eller sur over gaver de får til jul. Med mindre man får gravkranser o.l. kan man vel anta at folk gjør så godt de kan, de kjøper altså ikke noe du absolutt ikke vil ha med vilje. Sånn tenker hvert fall jeg.

Enig

Men jeg ble både sur, lei meg, sint og flau da jeg som 16-åring fikk en vibrator av kjæresten. Den var pakka inn i en flott, svart eske, som jeg ikke skjønte hva inneholdt. Foran hele slekta åpnet jeg esken, tok ut posen inni og åpenbarte en svææær sak med ansikt og vibrerende mus.... (han hadde kjøpt den på tull, egentlig, han turde ikke legge den tilbake da han sto og skulle betale og fant ut hvor dyr den var)

Kasia skrev:

Jeg tenker helt som deg, altså. Men noen kjøper jo gaver som er komiske og upassende selv om de mener det godt. Det skal veldig mye til for at jeg blir skuffet og fornærmet blir jeg bortimot aldri, men jeg kan godt le av en due med kork i rompa i årevis.

Samme her. Jeg og mannen pleier å le oss ihjel av klassikerne i etterkant. Man har da oppdragelse.

Jepp - den dua hadde jeg ledd av lenge. 🙂
Skulle gjerne sett bilde av den også.

Jeg skulle gjerne hatt et bilde av den også. Men den forsvant før jeg tenkte på å få den fotografert.

Kasia skrev:

Jeg skulle gjerne hatt et bilde av den også. Men den forsvant før jeg tenkte på å få den fotografert.

Det var ikke det alle første du gjorde nei?

Har en tante som jeg mistenker at fyller opp den fuktige kjelleren sin med julegavekjøp gjennom hele året. For noen år siden fikk søsteren min og jeg matchende stoffsandaler, idet vi åpnet gaven sto støvskyen ut av pakken og mugglukten bredte seg i hele stuen og sandalene ble raskt lempet ut i snøen. (At søstern min er allergisk og astmatisk gjorde ikke saken bedre, hun måtte sitte en halv time med forstøverapparat etter gaveåpningen, men hun klarer å le av det nå altså)