Innsats i gym vektlegges ved karaktersetting

Kanina skrev:

Men hvor skal grensen gå, da, for å ha fag som flest mulig kan hevde seg i? De aller skolesvakeste elevene er nok ikke typisk de som hevder seg i gym heller. Ting henger oftere sammen (skole-evner og motorikk) enn det klisjeene tilsier. Jeg har i alle fall svært liten tro på at det er gymnastikkfaget som redder særlig mange fra å droppe ut av skolen.

Jeg satt akkurat og tenkte det samme.

Nå veit eg at KØ-lærarane der eg har jobba, har idrettsfagleg utdanning, og eg har og inntrykk av at det er stor grad av faglegheit i det dei gjer i undervisninga. Så eg vel å tru at faget har endra seg sidan vi gjekk på skulen. Eg veit for eksempel (fordi eg var kontaktlærar til nokon som hadde foreldre som mislikte dette) at dei bruker "Mat på data", får opplæring i energi inn versus energi ut og at dei hadde ei lekse ein gong kor dei skulle loggføre matinntak og trening over ei veke.

Når det gjeld å lage eit treningsprogram og følgje det, vil eg ikkje seie at dette utelukkande er innsats, det er jo også ferdigheit og kompetanse. Er treningsprogrammet realistisk og "fornuftig" med tanke på føresetnader, for eksempel?

Kanina skrev:

Men hvor skal grensen gå, da, for å ha fag som flest mulig kan hevde seg i? De aller skolesvakeste elevene er nok ikke typisk de som hevder seg i gym heller. Ting henger oftere sammen (skole-evner og motorikk) enn det klisjeene tilsier. Jeg har i alle fall svært liten tro på at det er gymnastikkfaget som redder særlig mange fra å droppe ut av skolen. Men akkurat det har jeg ikke noe empirisk grunnlag for å si så mye om. De som er veldig gode i idrett har også mulighet til å søke seg til toppidrettsgymnas, hvor de vil få karakterer som i større grad gjenspeiler prestasjonene, akkurat som unge musikere kan velge seg til musikklinjer, dansere kan velge seg til danselinjer, og forsåvidt også unge bilmekanikere kan velge seg til yrkesfag.

Det med at de skolesvake elevene hevder seg så godt i gym er en myte. Noen hevder seg bra, de fleste gjør det ikke. Det er derfor neppe på grunn av disse elevene at man har karakterer i gym.

Jeg syns at gym er et viktig fag, og det viktigste er jo at elevene faktisk deltar i gymmen i stedet for å melde seg opp til privatiseksamen (som er rent teoretisk), noe som kan se ut til å være en begynnende trend.

Innsats i timen teller i alle fag på ungdomsskolen mellomste går og eldste gikk.
På videregående også.
Matte er en av de få fagene hvor innsats ikke teller like mye, men det hadde noe å si der også.

En viktig årsak til at denne endringen kommer nå, er at kroppsøvingsfaget er det faget i videregående opplæring der flest elever hopper av underveis. De kutter altså ut å gå til timene, velger å få IV (ikke vurdert pga stort fravær/manglende deltakelse), og tar en 4-timers teoretisk privatisteksamen på slutten av skoleløpet for å sikre vitnemålet. Når det blir sånn fungerer i hvert fall ikke faget i sett fra et helseforebyggende perspektiv. Dette er en ganske stor sak i utdanningskretser, og har bl.a. ført til innstramming i reglene for når elever kan få melde seg ut av fag - uten at det har hjulpet nevneverdig.

Brytetreneren til jenta mi har faktisk skrevet master om akkurat denne problemstillingen. Hvis noen er interessert står det litt om det hun fant ut på s. 9 her: http://www.skoleneslandsforbund.no/portal/pls/portal/docs/1/196003.PDF

Mams skrev:

Innsats i timen teller i alle fag på ungdomsskolen mellomste går og eldste gikk.
På videregående også.
Matte er en av de få fagene hvor innsats ikke teller like mye, men det hadde noe å si der også.

Dette er ikke lov etter dagens regelverk, hvis det dreier seg om ren registrering av hvem som er aktive og ikke. Det man kan gjøre er å gjøre seg notater om elevers konkrete måloppnåelse i timer.

Man kan altså f.eks. ikke notere seg at Per svarte på fem spørsmål mens Kari svarte på bare to, og derfor er Per "flinkere" enn Kari. Det man kan gjøre er å notere seg at Per viste middels måloppnåelse knyttet til kompetansemål ditt og datt i forbindelse med gjennomgang av den og den teksten i norsk, mens Kari hadde innspill som viste høy måloppnåelse. Kari kan altså vurderes som "flinkere" selv om Per var mer aktiv.

Men hvis gym skal ses på som et fag som alle andre fag der målet er å lære seg pensum og få karakter, må det også være greit å ta faget som privatist på lik linje med andre fag. Hvis man tenker at gym står i en særstilling og hovedmålet er oppmøte og aktivitet tror jeg man må foreta en skilsmisse mellom faget og aktiviteten på noe vis. Kanskje deltagelse i kroppsøving må inn på linje med orden og oppførsel, altså at man må delta for å få vitnemål? Mens karakter i idrett/gym blir et studieretningsfag?

Jeg er enig med deg, Katta. Det obligatoriske kroppsøvingsfaget sånn som det er i dag bør endres, så bør man heller tilby programfag i tillegg. Skolen min tilbyr f.eks. Friluftsliv som programfag på Vg3, selv om det i utgangspunktet ikke er et programfag som hører til på noen av utdanningsprogrammene vi har. Det er et fint fag som mange teorileie elever har glede av.

Ein har jo breddeidrett som programfag og. Det er populært, har eg inntrykk av.