Hvor mye plass bør en idrett få ta?

Det er litt vanskelig synes jeg.
Mellomste går på håndball og de spiller både J11 og J12. Alle jentene i klassen går bortsett fra ei jente.
Her legges det ganske greit til rette siden alle er med nesten. Treninger flyttes også faktisk. Sånn må det jo være siden bursdag med en er litt stusselig.
Men det tar jo mye plass, helt klart. Alvoret og seriøsiteten er der i stor grad synes jeg.
Og det blir jo bare mer. Treningsleir i Danmark, 3 treninger i uken og kamper og cuper.

vixen skrev:

På juniors lag er det med noen gutter som faller litt ut i sosiale sammenhenger. Om kamper blir avlyst i siste liten så blir det veldig kjipt da dette er noe de ser frem til i lang tid ( ikke så ofte kamp). Det er jo ikke det at det er så viktig for idrettens del, men for alle de som gleder seg og har satt av tid.

Selvfølgelig er det kjipt, og nøyaktiv samme argument kan brukes andre veien. Problemet er jo egentlig ikke den enkelte kampen, men at barnefotballen er organisert som den er, med en masse "pliktig" oppmøte. Det er vel knapt en annen idrett (enn fotball, og til dels håndball) med like mange kamper, cuper og what not. Det er jo ikke slik at de som spiller i korps, driver med kampsport, basket eller sjakk er mindre dedikerte til sin aktivitet; forskjellen er at systemet rundt ikke lager like mange arrangementer som krever oppmøte.

Tallulah skrev:

Helt ærlig: som mamma til en av de få som ikke spiller fotball: jeg syns det er skikkelig dritt alle må ta hensyn til fotball. Selv vi, som ikke er involvert, må legge våre bursdager og sammenkomster utenom fotballen, ellers kommer ingen. Fotballen styrer hele klassens feiringer, avslutninger og sammenkomster på en helt annen måte enn andre fritidsaktiviteter.

Selvsagt er det kjipt å avlyse en kamp, men det er barneidrett vi snakker om. Tross alt. Sånn fra et utenfra-perspektiv.

Selv med en veldig ivrig fotballspiller så er jeg helt enig i dette. Selv med bare et barn som spiller fotball så skulle man tror at dette var det eneste ene. Jeg skjønner ikke hvordan de som har to fotballspillende barn av de på laget til minsten får ting til å gå opp. For det virker som minsten sitt fotball lag er det enste ene liksom. Det irriterer meg sykt at en 4. klassing må bruke SÅ mye tid på fotball som han gjør. Men han elsker det da.

Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. 🙂 Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Jeg synes moren var lur jeg som spurte, så dere slapp at ungene måtte velge bort noe de har lyst til og sikkert ville syntes det var dumt å måtte velge mellom.

Jeg synes det er liitt dumt at idretten tar så stor plass så tidlig, men ungene vil jo gjerne både spille kamp og gå i bursdag, så det at du sier fra at det er kamp den dagen og at det passer dårlig er helt greit.

Tallulah skrev:

Det er vel knapt en annen idrett (enn fotball, og til dels håndball) med like mange kamper, cuper og what not. Det er jo ikke slik at de som spiller i korps, driver med kampsport, basket eller sjakk er mindre dedikerte til sin aktivitet; forskjellen er at systemet rundt ikke lager like mange arrangementer som krever oppmøte.

Det varierer nok litt. Ja, her krever fotballen mye, men jeg har aldri opplevd maken til mas som da eldste var i korps! Jeg var rett og slett lykkelig da hun ville gi seg etter et knapt år. Vanligvis nøder jeg dem til å fortsette når de har begynt på noe, heier for å få dem til å stå på og ikke gi seg med én gang, men jeg var så sliten av alt maset og forventningene til korpset at jeg sa tvert ja da hun ville kutte ut spillingen. Nå har jeg i etterkant funnet ut at akkurat det korpset er for versting å regne her omkring med tanke på hva de krever både av barn og foreldre, men argumentet blir det samme, overskriften her kunne endres fra "idrett" til "fritidsaktivitet" for fotball behøver ikke være verre enn noe annet når det gjelder krav.

Det er sikkert lokale forskjeller, Nenne. Jeg tror allikevel fotball, og med håndball på andreplass, står i særstilling på landsbasis.

I dette konkrete tilfellet syns jeg selvsagt at det var greit at mammaen spurte, at Tjorven ga et helt OK svar, og det er helt fint å ta slike hensyn.

Jeg er ellers litt oppgitt over vårt håndballag, som skal ha hele tre ukers treningsopphold i sommer. La nå ungene ha litt ekte ferie, da! Hilsen ikke-akkurat-den-fødte-idrettsmor.

Jeg er enig med Tallullah. Det er synd at fotballen tar så mye tid og at så mye må tilpasses til den. Her er det trening to ganger i uken og kamp to ganger i uken, og foreldre har ansvar for dommer til hjemmekamper. Jeg ser at guttungen har glede av fotballen, men i det sekundet han ikke har lyst mer skal han få slutte. (jfr Nenne og korps)

Tjorven som lagleder kunne vel ikke svare annerledes?

Tallulah skrev:

Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Cuper er en ting men kamper kan man faktisk ikke velge selv. I alle fall ikke her vi bor. Her er det kretsen som setter opp terminlisten og lagene har ikke noe de skulle sagt på antall kamper og når de spilles. Klart kamper kan flyttes men det er ikke alltid like enkelt det heller med fulle baner hele uken, dommere som ikke kan, motstanderlag med avslutninger osv. Hilsen lagleder som har flyttet 3 kamper siste ukene pga. skoleavslutninger og sykdom den siste uken.

Bayone skrev:

Cuper er en ting men kamper kan man faktisk ikke velge selv. I alle fall ikke her vi bor. Her er det kretsen som setter opp terminlisten og lagene har ikke noe de skulle sagt på antall kamper og når de spilles. Klart kamper kan flyttes men det er ikke alltid like enkelt det heller med fulle baner hele uken, dommere som ikke kan, motstanderlag med avslutninger osv. Hilsen lagleder som har flyttet 3 kamper siste ukene pga. skoleavslutninger og sykdom den siste uken.

Da må kretsen rett og slett slutte med å sette opp så mye kamper.

Fotball og korps er veldig dominerende aktiviteter her. Det merkes på (labert) oppmøte til og med på foreldremøter, foreldre velger disse aktivitetene foran andre ting.

Jeg synes fotballen er nokså dominerende helt uavhengig av om jeg har med barn selv eller ikke. Yngste er med på fotball, eldste ga seg etter en sesong, men for begge var dette noe som absolutt preget fritiden, bursdagsplanlegging osv. Personlig synes jeg kamper og cuper er dørgende kjedelig, men du verden hvor mye samhold og sosiale greier det fører med seg. (På godt og vondt. :introvert: )

Tallulah skrev:

Helt ærlig: som mamma til en av de få som ikke spiller fotball: jeg syns det er skikkelig dritt alle må ta hensyn til fotball. Selv vi, som ikke er involvert, må legge våre bursdager og sammenkomster utenom fotballen, ellers kommer ingen. Fotballen styrer hele klassens feiringer, avslutninger og sammenkomster på en helt annen måte enn andre fritidsaktiviteter.

Selvsagt er det kjipt å avlyse en kamp, men det er barneidrett vi snakker om. Tross alt. Sånn fra et utenfra-perspektiv.

Dette er mye av årsaken til at mine to sluttet. De orket ikke stresset og presset, det å aldri kunne delta på noe annet uten dårlig samvittighet. Jeg synes fotballen tar alltfor mye plass.

Her er det 3 av de 13 guttene i klassen som ikke spiller fotball så jeg har ikke opplevd å få bursdagsinvitasjon som har krasjet med kamp/cup.
Han møter i bursdag på treningsdag.
De er 65 gutter på fotballaget og om det er noen som ikke kan møte på kampen sin så skrives det inn på FBsiden og plassen blir raskt fylt opp.

Jeg synes også fotball tar altfor mye plass. Vi har ennå ikke opplevd at andre idretter her krever samme prioritet. Storebror begynte å spille våren før første klasse og innen høsten var det to treninger på halvannen time hver uke + cup eller kamp annenhver helg vår, sommer og høst (det var kamp og cup om vinteren også, men ikke så ofte). Og dette var altså 5-6-åringer, så jeg tør ikke tenke på hvordan det er for de som har kommet litt høyere opp. Tiden det tok var noe av grunnen til at storebror sluttet, og det var et enormt frafall i løpet av første året. I starten spilte 9-10 av 13 gutter i klassen fotball, året etter var det nede i 3.

Tallulah skrev:

Helt ærlig: som mamma til en av de få som ikke spiller fotball: jeg syns det er skikkelig dritt alle må ta hensyn til fotball. Selv vi, som ikke er involvert, må legge våre bursdager og sammenkomster utenom fotballen, ellers kommer ingen. Fotballen styrer hele klassens feiringer, avslutninger og sammenkomster på en helt annen måte enn andre fritidsaktiviteter.

Selvsagt er det kjipt å avlyse en kamp, men det er barneidrett vi snakker om. Tross alt. Sånn fra et utenfra-perspektiv.

Jepp, og jeg er mamma til en som akkurat har begynt å spille fotball, og som jeg er stygt redd at vil fortsette også... Jeg synes alt går på fotballens premisser. Kamp foran andre anledninger synes jeg tidligst er ok på ungdomsskolen. Men jeg vet jeg er i mindretall.

Men når det er sagt: når hun spør, så er det jo helt ok at du sier hva du synes.

Her spiller de to yngste fotball i en av Norges største klubber i antall lag. Det er ikke klasselag, men de er satt sammen på tvers av trinnet innenfor samme skole, dermed blir det ikke så sårbart. Når det er sagt ville jeg aldri tillatt at de meldte avbud til bursdag pga. trening eller kamp, såfremt ikke det satt laget i en krise. Nå er det ikke problemstilling her, vi har også Facebookgruppe og det er ikke manko på barn som tar en kamp for ett annet lag ved behov. Og det er mange som melder avbud.

Kan hende det endrer seg når de blir eldre, men foreløpig trumfer bursdag alt hos mine barn.

Min yngste går også på ridning til den nette sum av 320 kr timen. Det er ikke få ganger at hun har måttet droppe ridetimen til bursdager, og da merker jeg at jeg gjerne ville prioritert annerledes.

Tallulah skrev:

Helt ærlig: som mamma til en av de få som ikke spiller fotball: jeg syns det er skikkelig dritt alle må ta hensyn til fotball. Selv vi, som ikke er involvert, må legge våre bursdager og sammenkomster utenom fotballen, ellers kommer ingen. Fotballen styrer hele klassens feiringer, avslutninger og sammenkomster på en helt annen måte enn andre fritidsaktiviteter.

Selvsagt er det kjipt å avlyse en kamp, men det er barneidrett vi snakker om. Tross alt. Sånn fra et utenfra-perspektiv.

Enig.

Kamp trumfer bursdag ja Dersom det er nok av spillere, er det derimot ok å å prioritere bursdag tenker jeg.

Går mot strømmen her og må si at jeg savner å være 'fotballmamma'.

Tallulah skrev:

Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. 🙂 Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Enig. Og jeg har en gutt som har spilt fotball, i flere år. Kanskje hadde han spilt ennå, om ikke han stadig opplevde at man stappet inn fotball overalt hele tiden og hadde null fokus på å beholde gutta og på at de skulle trives.
Han valgte håndball hvor det der hvor han spiller er fokus på å beholde, fokus på miljø og forutsigbarhet ift trening og kamper.

Nenne skrev:

Jeg synes moren var lur jeg som spurte, så dere slapp at ungene måtte velge bort noe de har lyst til og sikkert ville syntes det var dumt å måtte velge mellom.

Jeg synes det er liitt dumt at idretten tar så stor plass så tidlig, men ungene vil jo gjerne både spille kamp og gå i bursdag, så det at du sier fra at det er kamp den dagen og at det passer dårlig er helt greit.

Enig, helt greit å svare sånn når man blir spurt.