"Cubus-barn"

Om vi nå er enige om at det i bunn og grunn er holdninger det er snakk om, enten man kler barna i det ene eller det andre, så forundrer det meg at dere ikke ser at "folk som kjøper dyre plagg er idioter" (for å ta noe som faktisk er uttalt i denne diskusjonen) er en vel så dårlig holdning til andre, som at "Cubus er for fattigfolk". Tror man at barna er immune mot negativ holdning til andre, fordi de i det minste er kledd i rimelige klær? Jeg tror heller ikke det hjelper om dette er noe som kun sies etter at barna er lagt. Har man et så negativt syn på andre, så merkes det.

Lille meg skrev:

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Jeg synes ikke det er greit å plage/hetse/kritisere ungene uansett. Og det er vel det som er diskusjonen her - hvordan ungene forholder seg til hverandre? Hver enkelt unge med merkeklær er jo ikke nødvendigvis "oppover", maktmessig sett, sånn at det er bedre å sparke på dem enn på dem som går med Sparkjøpklær.

(Dessuten er det slett ikke nødvendigvis idioti å kjøpe klær som er veldig dyre, hvis man skal dra inn ressursøkonomi og global tenking. Da må man i alle fall se helhetlig på hva den aktuelle familien ville gjort med pengene sine hvis de ikke hadde kjøpt akkurat disse klærne.)

Jeg synes det er veldig pussig hvis lærere (og andre, som har vært barn i skolen eller har barn i skolen) ikke har opplevd at "du som tror du er noe" er en av de aller mest effektive utfrysningsmetodene. Den er dessuten kanskje mer rettferdiggjort for litt eldre barn enn å mobbe noen for å være fattige, som jeg tror blir plukket av barna faderlig fort av de fleste oppegående foreldre.

Og det er klart at det ikke er CG-jakken som er problemet. Det er jo ikke Cubus-jakken som er problemet heller. Det er interaksjonen mellom barna, forsøk på å forskyve maktbalansen og sette andre ut til fordel for seg selv som er hele mekanismen.

At barn har behov for å uniformere seg og gli inn i mengden er ikke akkurat nyheter, og jeg skjønner at det er sårt når disse farsottene blir altoppslukende og synlige, og man ikke kan henge seg på. Men å si at det er mer greit å sparke opp enn ned, synes jeg er aldeles absurd. Som Skilpadda sier, det er ikke nødvendigvis at dyrt er opp, det kommer helt og holdent an på maktforholdene i gjengen. Hallo? Har dere ikke gått på skolen selv? Var det bare den rike jenta som styrte alt? Ikke i Loddefjord i 78, i hvert fall; der var det de tøffeste og frekkeste som regjerte.

Teofelia skrev:

Selvsagt, men det gjør da ikke mobbingen noe bedre. Og all den tid det beviselig finnes en masse mennesker som synes det er "greit" (eller i alle fall mindre problematisk) å sparke oppover enn nedover, så vil jo en slik form av mobbingen være veldig lett å ty til, for det er jo ikke en gang skikkelig mobbing. I motsetning til når noen kaller deg feit, dum eller stygg, for det skal man jo ikke gjøre.

Faktum er at det er mye lettere å ta tak i det at noen kaller deg feit eller stygg enn at de kjefter på deg for den nye jakken din, for det ene er beviselig mobbing, mens det andre er slikt man bare må regne med når man får så mye nytt som du gjør.

Jeg har ikke hevdet at mye penger/fine klær/dyrt sportsutstyr vanligvis er en grunn til mobbing. Jeg hevder at mobbing er vondt, uansett hvilken form den tar.

Det er jeg hjertens enig i. Og jeg har aldri ment at det er greit å sparke oppover. Virkelig ikke. Men jeg tror fortsatt ikke at det er et like stort problem at barn blir mobbet for å ha for bemidlede foreldre, som er at barn blir mobbet for å ha foreldre med dårlig råd. Jeg tror det er et større problem at barn faller utenfor fordi foreldrene rett og slett ikke har råd til å betale det som trengs for at de skal være som "alle andre" enn at barn faller utenfor fordi de har foreldre som har veldig mye bedre råd enn alle de andre barna. Det betyr ikke det samme som at barn fra bemidlede hjem ikke mobbes, for det skjer jo så absolutt. Men det er ikke den øknomiske faktoren som da er avgjørende for at de ikke slipper inn i gjengen.

Gaia skrev:

Men jeg tror fortsatt ikke at det er et like stort problem at barn blir mobbet for å ha for bemidlede foreldre, som er at barn blir mobbet for å ha foreldre med dårlig råd.

Det tror ikke jeg heller. Men jeg reagerer på at flere i tråden uttrykker seg på en måte som jeg oppfatter som latterliggjørende overfor barn/familier med god råd. Det tror jeg er den samme mekanismen som gjør at en del er så oppsatt på å si at det er greit å være overvektig/lubben at de bikker over til å gjøre narr av og snakke stygt om dem som er undervektige/tynne - og det burde være omtrent like unødvendig når man snakker om klær som når man snakker om kropp. Og begge deler bør man i alle fall være svært bevisst på å unngå når man snakker med barn.

Skilpadda skrev:

Det tror ikke jeg heller. Men jeg reagerer på at flere i tråden uttrykker seg på en måte som jeg oppfatter som latterliggjørende overfor barn/familier med god råd. Det tror jeg er den samme mekanismen som gjør at en del er så oppsatt på å si at det er greit å være overvektig/lubben at de bikker over til å gjøre narr av og snakke stygt om dem som er undervektige/tynne - og det burde være omtrent like unødvendig når man snakker om klær som når man snakker om kropp. Og begge deler bør man i alle fall være svært bevisst på å unngå når man snakker med barn.

Jeg synes overhodet ikke det er greit å sparke hverken opp eller ned. det er barn vi snakker om her, og de blir lei seg uansett om mamma og pappa har mye eller lite penger.
Personlig er jeg faktisk glad for at jeg bor her jeg bor, fordi det er veldig lite snakk om hva folk bruker penger på her, og mye mindre jantelov enn mange andre steder jeg kjenner til. Selv om vi faktisk bor i en kommune som i utgangspunktet er "rik" og skolekretsen vår består av bare store hus i mangemillionersklassen.

Jeg synes det er veldig ugreit å si at det er bedre å sparke opp enn ned - og hvem bestemmer når det er opp, egentlig? Det er da virkelig ikke mindre alvorlig og leit å bli mobbet hvis mor og far har penger?

Jeg er enig forøvrig enig med Skilpadda over her, knakende godt sagt og observert.

Skilpadda skrev:

Det tror ikke jeg heller. Men jeg reagerer på at flere i tråden uttrykker seg på en måte som jeg oppfatter som latterliggjørende overfor barn/familier med god råd. Det tror jeg er den samme mekanismen som gjør at en del er så oppsatt på å si at det er greit å være overvektig/lubben at de bikker over til å gjøre narr av og snakke stygt om dem som er undervektige/tynne - og det burde være omtrent like unødvendig når man snakker om klær som når man snakker om kropp. Og begge deler bør man i alle fall være svært bevisst på å unngå når man snakker med barn.

Candy Darling skrev:

Hallo? Har dere ikke gått på skolen selv? Var det bare den rike jenta som styrte alt? Ikke i Loddefjord i 78, i hvert fall; der var det de tøffeste og frekkeste som regjerte.

Ja, helt slik var det på en Osloskole i 1980 også, der var vel røfflig halvparten meget velstående og resten fra midten og nedover. Uten at jeg har tall på det. Stor i kjeften har visstnok alltid hjulpet folk opp i hierarkiet.

Jeg vil selvsagt lære barna mine å behandle alle uansett rundt seg med respekt, men jeg forsøker også å "stålsette" dem for noen av bøllene. Prøve å ikke knekke eller bry seg når noen slenger med leppa. Vi jobber også mye med klassemiljøet, og gjør endel som foreldrene er med på. Slik at barna og foreldrene kjenner hverandre i større grad. Vi vet jo at det ofte er vennene som overtar der hjemmet etterhvert må slippe taket. Jeg vet også at han jeg fryktet mest og som var gatas skrekk i forhold til mobbing, han var som et lam sammen med foreldrene. Vi kan gjøre mye, men det er viktig å lære barna å ta vare på seg selv og vennene sine også, uansett kleskode. De kommer til å måtte oppleve noe kjipt på veien. Om jeg har lært noe av egne opplevelser så er det hvertfall å blåse av andres kommentarer den ene eller den andre veien.

Vetle er litt opptatt av "merkeklær" uten at de har noe særlig greie på det, det handler om skateklær og det skal være orginalt :P Men han bryr seg ikke generelt om klærne han bruker har merker men synes det er kult å ha noen skatemerkeklær.

Hattifnatten skrev:

Hva er det du oppfatter som latterliggjøring av barn og familier med god råd?

At folk som kjøper dyre klær til ungene er idioter, for eksempel. Det står et eller annet sted baki her.

smilefjes skrev:

At folk som kjøper dyre klær til ungene er idioter, for eksempel. Det står et eller annet sted baki her.

Var det ikke bare et eksempel på et utsagn som skulle tilsvare "Cubus er en fattigmannsbutikk" bare den andre veien? Jeg oppfattet det ikke slik at den som skrev innlegget mente dette selv, men det er mulig jeg tar feil.

smilefjes skrev:

At folk som kjøper dyre klær til ungene er idioter, for eksempel. Det står et eller annet sted baki her.

Nei, det er derimot sagt at det er idiotisk å bruke flere tusen fordi man vil ha et merke. Så jeg tror det er handlingen det refereres til.

Skilpadda skrev:

Det tror ikke jeg heller. Men jeg reagerer på at flere i tråden uttrykker seg på en måte som jeg oppfatter som latterliggjørende overfor barn/familier med god råd. Det tror jeg er den samme mekanismen som gjør at en del er så oppsatt på å si at det er greit å være overvektig/lubben at de bikker over til å gjøre narr av og snakke stygt om dem som er undervektige/tynne - og det burde være omtrent like unødvendig når man snakker om klær som når man snakker om kropp. Og begge deler bør man i alle fall være svært bevisst på å unngå når man snakker med barn.

Og så er det slik at mobbing fordi foreldrene har kjøpt dyre klær ikke nødvendigvis er gjenkjenbart som nettopp det for barnet. Foreldre som kjøper dyre klær fordi de dyre klærne er populære i gjengen skaper neppe mye mobbing med mindre det allerede er slik at barnet er stemplet som utskudd. Men foreldre som kjøper dyre klær eller dyrt utstyr fordi de mener det er bedre passform/materialer/kvalitet eller whatever som vi foreldre ofte er opptatt av når vi skal velge, risikerer å bomme fullstendig på de parametrene som er viktige i vennegjengen. Ja, foreldrene har et mindre problem med å forsøke å imøtekomme evt mobbing med å kjøpe riktige klær, men barnet har ikke nødvendigvis noe mindre problem fordi det har bemidlede foreldre. Av og til tvert imot fordi det (som man også får inntrykk av i denne tråden) er litt mer tillatt å ta ut sin misunnelse i form av sårende kommentarer hvis vedkommende er rik enn hvis det er synd på vedkommende fordi han er fattig.

Hattifnatten skrev:

Hva er det du oppfatter som latterliggjøring av barn og familier med god råd?

Jeg har ikke lyst til å gå gjennom hele tråden og ta masse utsagn ut av sin sammenheng for å prøve å forklare hvorfor jeg fikk den oppfatningen - hvert enkelt utsagn er helt sikkert både greit og forsvarlig, også. Men jeg synes det er veldig unødvendig å begynne å si ting som at det er bedre å sparke oppover enn nedover og beslektede ting. For det første synes jeg ikke det er de to valgene man har å velge mellom - det blir litt som å si at det er veldig dumt at man tagger på skoler, og da er det i alle fall bedre at man tagger på bolighus (eller omvendt, hvis det er det man mener), når hovedpoenget vel må være at man ikke skal tagge i det hele tatt. Og for det andre blir det en avsporing fra diskusjonen, fordi man da fort går over til å diskutere om det ene faktisk er verre enn det andre, på individ- og samfunnsplan. (Det at det ene kanskje er et større samfunnsproblem enn det andre betyr ikke at det alltid, i enhver sammenheng, er verre for det enkelte individ. Igjen synes jeg det er lett å se paralleller til "snakke nedsettende om tykke/tynne"-diskusjonen. Fedme er kanskje et større samfunnsproblem, men det betyr ikke at det alltid er verre for enkeltpersoner å bli hetset for overvekt enn for undervekt. Men, som sagt, dette er en avsporing av hovedsaken, slik jeg ser det.)

Jeg synes ikke denne debatten fortjener å bli en debatt om holdningen til de rike. For meg er det ikke noe likhetstegn mellom det å være rik og det å ha barn med merkeklær. Selv om merkebarneklær relativt sett er dyrt sammenlignet med barneklærne på Cubus f.eks, så er de fortsatt overkommelig å kjøpe for veldig mange. Økningen i nettbutikker har gjort at klærne er mer tilgjengelige og at det er flere som kan kjøpe dyre merkeklær til barna sine, selv med helt vanlige inntekter.

På den annen side vil jeg tro det er mange med høy inntekt som synes det er uøkonomisk å kjøpe dyre klær til barn som snart vokser ut av dem og som lett kan ødelegge klærne og som derfor heller kjøper tilsvarende kjedebutikklær.

Det er som oftest slik at det som blir betraktet som kult koster penger. Det er ikke like ofte motsatt.

Det er jo ikke alltid sånn, Fnatten? De yngste aner jo ikke hva ting koster, og vil ha rosa bling og HelloføkkingsKitty. Etter hvert som de blir eldre, ønsker de ofte tilhørighet til en eller annen gjeng, og der er det helt forskjellig hva ting koster. Er du emo, for å ta et ekstremt eksempel, så skal vel ting helst ikke ha en merkelapp på. Det har også vært mange motstrømninger der det er kult med loppis og fretex og bestemors gamle kåpe.

Jeg tror det er og blir sånn at hvis du er "definert kul", så kommer du unna absolutt hva som helst. Hvis du er stemplet ukul, så spiller det ingen rolle hva du prøver, alt blir uansett feil. Også er det alle andre i mellom som prøver og feiler og lykkes innimellom.

Jeg synes det er viktig å motstå dyre uniformeringstrender, som f.eks. at alle 13-åringer plutselig skal ha Hunter-støvler. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle hva enkeltforeldre kjøper.