Vi står ofte opp litt tidligere når vi er bortreist på ferie enn når vi er hjemme i helgene. Delvis på grunn av indre behov for å utnytte tida, som gjør at jeg våkner tidligere, delvis på grunn av annen seng enn den vanlige, som gjør at mannen våkner tidligere. Vi sover sjelden særlig mye lenger enn til kl 9. Så selv om ungene står opp før oss går det likevel greit, de klarer fint å slå i hjel den tiden. Vi har stort sett veldig saktegående ferier uten det voldsomme aktivitetsnivået. Vi reiser som regel til steder hvor det er mange turmuligheter og trygge områder hvor ungene kan bevege seg med stor frihet, men lite tilrettelagt med temaparker/badeland/organiserte aktiviteter etc.
Typisk er at den som står opp først tar med seg et utvalg barn og kjøper inn ferskt brød og pålegg til frokost på den lokale butikken (hvis vi er på et sted hvor det er mulig, noe vi som regel er), så bruker vi forholdsvis lang tid på frokosten. Underveis diskuterer vi planene for dagen, også bruker vi en god del tid på å gjøre oss klare, også går vi ut på tur, på hva det nå måtte være. Vi kommer oss sjelden ut før det andre kaller lunsjtid

med mindre det er noe spesielt vi skal rekke. Det er sjelden mer enn en aktivitet hver dag, vi bruker lang tid og tar det med ro. Lunsj spises ute et sted, enten i form av niste, eller noe vi kjøper i nærheten. Når vi kommer tilbake dit vi måtte bo, etter dagens utflukt, tar vi voksne oss tid til å slappe av, trene eller hva det nå måtte være behov for, og eventuelt lager noen middag, hvis vi ikke er på en slik ferie der middagen spises på restaurant. Ungene aktiviserer seg selv på ettermiddag/kveld, siden vi som regel er på steder hvor det er trygt for dem å bevege seg rundt og utforske litt på egenhånd. Så det er sjelden de er nødt til å sitte inne i ei lita hytte/leilighet fordi voksne må følge dem om de skal ut. Men om de blir sittende en stund med nettbrett e.l. er det også greit for meg, når vi har vært ute hele dagen.
Når det bare er meg, mannen og ungene er ikke behovet for alenetid så stort, men muligheten er jo der. Ofte ferierer vi sammen med andre (særlig ett vennepar vi har feriert mye med), og da er det alltids noen som stikker en tur alene, eller bare to sammen (damene, mennene eller parvis), en og annen ettermiddag/kveld uten unger, og det er selvsagt problemfritt.