Banning?

Tallulah skrev:

Jeg banner ikke ofte. Mindre enn akademikerforeldrene mine.



Skitt på norsk er ikke så ille, men shit i USA er ganske ille.

Milfrid skrev:

Skikkelig ille, faktisk, noe av det verste man kan finne på å si. Fullt på høyde med "faen i helvete" på norsk. Jeg dreit meg nok ut der noen ganger..:

Ups, jeg tror ordet kan ha glippet når vi dro avgårde i en helt ekstrem karusell. Jeg skriker aldri skjellsord, men de ble nok hvisket mellom tennene.
Men takk for informasjon, den var veldig nyttig.

Fløyel skrev:

Ups, jeg tror ordet kan ha glipper når vi dro avgårde i en helt ekstrem karusell. Jeg skriker aldri skjellsord, men de ble nok hvisket mellom tennene.
Men takk for informasjon, den var veldig nyttig.

Jeg holdt faktisk på å havne i detention for det da jeg gikk på skole i USA. Heldigvis greide jeg å overbevise læreren min om at jeg sa det på norsk og at det ikke var ille der.

Detention er da at man må sitte isolert i et klaserom og gjøre oppgaver i et visst antall dager basert på hvor ille straff man trenger. Også får man stygge merknader på karakterkortet sitt.

Shit sidestiller jeg med ooops på norsk omtrent og dermed hyppigere brukt da jeg bodde i engelsktalende land enn det som pent er. Jeg banner litt og det gjør mannen også. Ikke sånn "det var jævla god mat", men "faen!" når man slår seg eller noe går skeis. Mannen har en tendens til å banne når han kjører bil. Blir fort oppgitt over andre i trafikken.

Vi kan ikke banne så veldig mye for junior banner ikke og han er ellers en veldig til hermekråke på ord og uttrykk.

Bille skrev:

Å ja. Innimellom. Det kan være utrolig deilig og befriende!

Ungene blir 😱 hvis jeg sier ett stygt ord. Da kommer gjerne "Nå er mamma schikklig sinna!" Jeg holdt en tordentale for en gruppe ungdommer og foreldre før ferien og det glapp ut av meg ".... jævlig dårlig stemning..." Frøkna var helt rystet over at jeg kunne si noe sånt forran andre mennesker, men skjønte at jeg var dritlei og sinna.

Jeg drev ganske så febrilsk med å løre Guttungen si "pokker ta" framfor "shit" før vi dro til London i sommer, gitt.

Ellers får jeg ta den igjen, jeg har fortalt det før - men her er en klassiker til glede for nye lesere:

En gang i min ungdom bannet jeg så far hørte det. Far ble sint og ropte ut: "Jeg kan faen ikke forstå hvor du har lært å banne hen!"

... Det at min mor rett etter lå tvekroket over kjøkkenbordet og lo så hun gråt, tror jeg forklarte saken for far min.

Inagh skrev:

En gang i min ungdom bannet jeg så far hørte det. Far ble sint og ropte ut: "Jeg kan faen ikke forstå hvor du har lært å banne hen!"

Jeg banner her og der og når det passer seg...Sånn som igår når en dobbelsize ketchupflaske faller ut av kjøleskapet og treffer foten min, da gikk det en pose med mat i veggen sammen 15 faen faen etter hverandre. Sent på kvelden klarte jeg knapt å gå på foten, så jeg synes det var berettiget.

Ja, litt mer enn mannen setter pris på. Jeg banner når jeg slår meg. Problemet er at jeg er veldig uvøren, så jeg slår meg med andre ord ganske ofte.

Jeg banner jævlig lite. Det er helvetes lenge siden sist også, så det er faen meg så godt som aldri.

Jeg banner ganske mye. På harry-måten, altså både når jeg er sint og sur, og når jeg ikke er det. Jeg prøver å begrense meg i perioder, men stort sett så har jeg kapitulert. Jeg er også til stadighet omgitt av folk som banner enda mer enn meg, så det er ikke så lett å huske å begrense seg.

Men hvis jeg sparker borti et stolben... Oioioi, da kommer det mange stygge ord på rams, da. Spesielt ordet fit** blir mye brukt når jeg slår meg kraftig. Både i vareheiser og andre kombinasjoner.

Jeg utstår egentlig ikke banning, men det hender en sjelden gang det kommer en glose i affekt.

Nyx skrev:

Men hvis jeg sparker borti et stolben... Oioioi, da kommer det mange stygge ord på rams, da. Spesielt ordet fit** blir mye brukt når jeg slår meg kraftig. Både i vareheiser og andre kombinasjoner.

Inagh skrev:

Jeg drev ganske så febrilsk med å løre Guttungen si "pokker ta" framfor "shit" før vi dro til London i sommer, gitt.

Ellers får jeg ta den igjen, jeg har fortalt det før - men her er en klassiker til glede for nye lesere:

En gang i min ungdom bannet jeg så far hørte det. Far ble sint og ropte ut: "Jeg kan faen ikke forstå hvor du har lært å banne hen!"

... Det at min mor rett etter lå tvekroket over kjøkkenbordet og lo så hun gråt, tror jeg forklarte saken for far min.

Jeg sa DÆVEN spontant før jeg var 2 år, da jeg så en diger heisekran.... Inspirert av min far, han sa dæven titt og ofte. 🙂

Svært sjelden, og jobber med og slutte helt.

Sier "shit" rett som det er da... Eller forresten, det er vel "Skitt!" jeg sier.

merch skrev:

Jeg er oppvokst og oppfostra hos en svenske og ei finnmarking. Hva tror du?

Joda i vurderingsboka var desverre banning nevnt allerede fra andreklasse!

Jeg er en nordnorsk svenske, jeg kan alle styggordene i bika. Etter at jeg begynte å jobbe med varn har jeg dog renset dagligtalen. Jeg banner alltid høyt og mye om jeg slår meg eller mister noe.

Bare når jeg rygger på andres biler.

En glose eller to, sånn dann og vann, ikke i dagligtale. Mest når jeg slår meg, blir irritert eller lignende.