Den største kamelen av dem alle - mobil til tiåring

Stråling ja, det tenker jeg også litt på og det er vel den eneste negative tingen jeg kommer på, sett bort fra at de ikke klarer å bruke telefonen som de skal da. Jeg skal sjekke dette grundig før jeg kjøper telefon til henne.

trøtt skrev:

Eller denne

Her står det litt mer om denne: http://www.amobil.no/artikler/samsung_b300/53964/konklusjon

Mobil er definitivt ikkje den verste kamelen ein må fordøye i løpet av åra. *erfart*

Vi hadde kontantkort på første telefonen til eldste, no har vi eit eller anna abbonnement der ein betalar 200 kr pr månad, og ho kan ringe og sende SMS for heile beløpet. Det er absolutt ikkje ringinga som kostar pengar, men SMS og nedlasting av musikk. Ho er 11 år, og fekk sin første mobil då ho vart 9 år.

Kriteriet for mobil her var mest mogeleg musikktelefon, så vi kjøpte mobil ut frå kva som var tilpassa dette. Andre likar at det er best mogeleg kamera på telefonen, nokon likar best å spele osb, så kva telefon ein skal velge avheng av kva den skal brukast mest til. Erfaringsmessig er det vel ringing det er minst av mellom dei ungane eg kjenner til, iallfall, men som første telefon kan det likevel vere greitt å ha fokuset der. Det er veldig greitt å kunne ha mogelegheit for å få tak i ungane på ein enkel måte, og at dei kan få tak i oss, dersom det skulle vere noko.

Tjorven skrev:

Er det ikke litt poeng å være tilgjengelig for venner og sånt hvis de andre har det?

Joa, men det har funket greit for henne å reise til venner foreløpig.

Iset skrev:

Hvis vi skal tenke sånn så er det mange ting vi også kunne klart oss uten. Oppvaskmaskin, mobil, vaskemaskin, pc for moro-bruk og mye annet. Poenget er jo å gjøre hverdagen enklere og sikrere og følge med i tiden. 🙂

Joda, jeg ser den. Ungene mine er dog veldig lite med i tiden. De bryr seg ikke om tv-spill, pc eller slike ting. De er mer klatre-i-trærne, sykle og leke med venner-barn. Det er selvsagt jeg som har styrt de i den retningen, men det har ikke vært noe åpenbart problem for dem.

amo skrev:

Sannsynligvis kommer du til å svelge større kameler enn denne.

Ja, er du gal. Dette er dog den største hittill.

Her er det ikke noe behov enda men jeg kommer helt klart til å kjøpe en telefon til storebror den dagen han begynner å gå hjem fra skolen alene, være hjemme alene på ettermiddagene, slutter på SFO og når han går rundt til kompiser alene.... blir nok leenge til for foreløpig vil han ikke være alene et sekund..

Sånne sperremuligheter som Obelix nevner hørtes lurt ut.

Blondie skrev:

Joda, jeg ser den. Ungene mine er dog veldig lite med i tiden. De bryr seg ikke om tv-spill, pc eller slike ting. De er mer klatre-i-trærne, sykle og leke med venner-barn. Det er selvsagt jeg som har styrt de i den retningen, men det har ikke vært noe åpenbart problem for dem.

Den er jeg helt med på og det høres kjempeflott ut. Jeg synes ikke man MÅ ha videospill og slikt heller, men skjønner ikke helt "motstanden" (og nå snakker jeg helt generelt) mot akkurat mobiltelefoner til barn, da det er et så nyttig redskap. Jeg ser på det som en fin ting å ha, og liker tanken på å lett kunne få tak i ungene og omvendt. 🙂

Jeg kommer til å gi Jørgen mobil til bursdag eller jul, da er han åtte. Fint at han kan kontakte oss når han vil. Ikke har vi fasttelefon hjemme heller, så om ungene skal ringe når jeg ikke er hjemme, så må de ha mobil.

Vi har fasttelefon, den bruker de for å ringe å fortelle at de har kommet hjem. Dessuten er det jo først nå det siste halve året jeg har jobbet, i nesten tre år har jeg jo hatt permisjon eller vært sykemeldt. Det sier seg jo selv da at behovet ikke har vært tilstede. Den store skepsisen har vel bunnet i den ekstreme bruken jeg har sett mange av barnas venner har. Filosofen, som blir åtte i sommer, må pent vente i to år til altså.

Vi har ikke fasttelefon, da hadde det nok vært lettere å unngå ja, selv om jeg glatt hadde latt dem få mobiltelefoner fra skolestart uansett.