Men
Hypotetisk tilfelle, men dog:
Mor har hovedomsorgen.
Barna er hos faren i sommerferien. Bestemmer seg for at dette er himmerik, og sier de vil bli der.
På en eller annen måte blir mor forstått dithen at hun er enig. Ikke noe behov for noen rettslig prosess og styr.
Far orger flytting m.m.
Mor ombestemmer seg/skjønner hva som skjer/har blitt misforstått, sender politiet "på døra" til far for å snakke med ungene/hente ungene siden hun tross alt har hovedomsorgene. Ungene sier de har fått lov til å bo der. Far sier mor har sagt de kan bo der. Politiet ser at ungene har det greit, klarer ikke helt å si noe om hvem som har rett, rister litt på skuldrene og går.
Så skjer et opptrinn hvor en haug familiemedlemmer kommer inn og henter ut jentene. Om de nå ville det eller ikke - det vet vi ikke. Planlagt av mor eller ikke - det vet vi ikke. Om øksa var tenkt til å dytte inn døra eller noe verre - det vet vi ikke.
I en slik tenkt historie kunne man se for seg at politiet ikke helt vet hva de skal tro. Den "aktive" part i dette tilfellet ser ut til å være mor. Så "da går vi på mor først" for der er det tross alt bevisforspillelse som kan skje.
Sånn i ettertid ser de sikkert mer på far også. Men der er bevisene uansett forspilt, det er ingen grunn til å hurten og sturten hive han i fengsel. Ikke har han innbrudt seg, vært voldelig eller sånn åpenbart gjort noe superille heller utover å høre på døtrene sine når de sa de ville bo der (sic) og ikke være helt på nett med gjeldende lover og regler ift hovedomsorg og slikt.
Kanskje han har gjort seg skyldig i "Passiv kidnapping uten egen kjennskap" ?
Dette er bare tankespinn altså. Men det er bare en av mange mulige scenarioer som kan ha skjedd her...