Blir du noen gang sliten av å ha barna rundt deg?

Det avhenger av dagsformen. I det siste har 7-åringen min blitt verdensmester i usaklig kverulering - så JA, jeg blir sliten, sur og lei. Det er helst når jeg selv er sliten at det blir slik.

Jeg gledet meg til helg denne uka, for nå er jentene blitt så store (6 1/2 og snart 4) at det faktisk er mer avslapping med helg enn det var før. Selvsagt var begge småsyke og sutrete i morges, men likevel har jeg både slappet av, surfet, dusjet i fred og sånt selv om jeg har vært alene med dem. Og i morgen skal vi ha nok en "kose-dag", sa storesøster i kveld.

Så ja - jeg blir ufattelig sliten i blant, men mest er det helt flott å ha dem! Og så er de jo aldeles nydelige når de sover.

Nå har jeg tenkt litt mer på dette, etter forrige innlegg, og jeg tror at det jeg blir mest sliten av, er å ikke ha nok kapasitet til barna mine. Ikke barna i seg selv, men min egen frustrasjon.

Vel la oss si det sånn , mine to elste er kjemmpe syke ikke farlig men slitne og helt uten stemme.....jeg nyter hvert sekund...6 åringen kan kun viske

Ja, og jeg er til tider helt utslitt. Om det skyldes ungene? Ikke nødvendigvis. Men jeg sliter med å akseptere at jeg ikke kan stille opp for dem på den måten jeg egentlig vil, til tross for at det er jeg som er forelder på heltid..

Jeg har barnefri annenhver helg, og jeg blir ikke mer uthvilt etter de helgene, men stressnivået i kroppen er betraktelig mye lavere..

Hver dag. tvillingene er så ekstremt mammadalt. Omtrent hvert sekund jeg er hjemme sitter jeg på gulvet med en av dem eller oftest begge i fanget, og begge krangler om hvem som skal være nærmest. I bakgrunnen står storebror og vil ha oppmerksomhet.

Men det blir vel bedre når de blir litt større...

Ja, jeg blir sliten av vesla innimellom, men det er også det verste jeg vet å føle at jeg blir sliten av henne. Dessverre er jeg nok generelt sliten om dagen av alt som skjer rundt meg og blir dermed litt raskere sliten av snuppa mi enn hva jeg burde, men jeg prøver så godt jeg kan å være tålmodig med henne. Stort sett går det selvsagt bra, men innimellom skulle jeg svært gjerne ønsket at jeg ikke var alenemor.

sjuggerpløm skrev:

Nå har jeg tenkt litt mer på dette, etter forrige innlegg, og jeg tror at det jeg blir mest sliten av, er å ikke ha nok kapasitet til barna mine. Ikke barna i seg selv, men min egen frustrasjon.

Det er jeg helt enig i. Gutta er egentlig ikke slitsomme, men jeg tåler rett og slett ikke så mye. Jeg blir fort sint hvis jeg er stresset, og da går det ut over gutta mine. Jeg er ofte lei meg fordi jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som bare kjefter og smeller.

Jeg er mye alene med gjengen og det går i ett. Jeg jobber mye med innstillingen min og er veldig tålmodig, men innimellom står jeg klar med treningstøyet på og stikker til skogs i det mannen kommer hjem! Da rekker jeg en time for meg selv og har energi til kvelds stellet:)

Anne C skrev:

Det er jeg helt enig i. Gutta er egentlig ikke slitsomme, men jeg tåler rett og slett ikke så mye. Jeg blir fort sint hvis jeg er stresset, og da går det ut over gutta mine. Jeg er ofte lei meg fordi jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som bare kjefter og smeller.

You and me.

Å nei- aaaaaldri.

JA. Ja, ja, ja. Herregud, ja!

Anne C skrev:

Det er jeg helt enig i. Gutta er egentlig ikke slitsomme, men jeg tåler rett og slett ikke så mye. Jeg blir fort sint hvis jeg er stresset, og da går det ut over gutta mine. Jeg er ofte lei meg fordi jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som bare kjefter og smeller.

Når jeg leser dette og tenker etter så stemmer jo dette veldig,barna kan være slitsomme,men det er nok jeg som tåler lite og min frustrasjon over dette som kan virke inn ja....

Å ja. Jeg er skikkelig enstøing og blir sliten når jeg ikke får tid alene innimellom. Og så orker jeg nesten aldri sminke meg lenger, før brukte jeg sminke nesten hver dag, nå sminker jeg meg kanskje to ganger i måneden. Orker ikke.

Jeg vet ikke om du har sett denne her før HI, men ta en kikk på siste linje...

Dine klær

Første barnet:
Du begynner å gå med mammaklær så fort gynekologen forteller at du er
gravid.

Andre barnet:
Du går i dine vanlige klær så lenge som mulig.

Tredje barnet:
Dine vanlige klær ER mammaklær.


Barnets navn

Første barnet:
Du finleser alle navnebøker som finnes og øver på uttalen og
stavningskombinasjoner på alle dine favorittnavn.

Andre barnet:
Noen må vel døpe barnet etter tante Agnes, og da kan det like godt være
ditt barn som får det navnet.

Tredje barnet:
Du slår opp i en vilkårlig bok, lukker øynene og plasserer fingeren et
aller annet sted på siden. Du åpner øynene, ser der fingeren stoppet og
finner navnet Carl-Rutger. Det får holde, eller hva...?


Forberedelser til fødselen

Første barnet:
Du øver regelmessig på pusteteknikker.

Andre barnet:
Du gidder ikke å øve på pusteteknikker ettersom du husker tilbake til
forrige gang at dette med pusting ikke var så viktig allikevel.

Tredje barnet:
Du ber om bedøvelse allerede i åttende måned.


Barnets klær

Første barnet:
Du er meget nøye med vaskingen av den nyfødtes klær, du ordner klærne
symmetrisk etter farger og bretter dem fint sammen.

Andre barnet:
Du sjekker klærne for å se om de er rene, men vasker kun de som har de
mørkeste, mest synlige flekkene.

Tredje barnet:
Hvorfor skulle ikke gutter kunne ha rosa klær?


Ting å bekymre seg for

Første barnet:
Ved det minste lille tegn på at alt ikke er som det skal - et kort skrik
eller lignende - plukker du opp babyen.

Andre barnet:
Du plukker opp babyen først når dets hyling blir så overdøvende at det
kan vekke din førstefødte.

Tredje barnet:
Du lærer din treåring hvordan man trekker opp mekaniske leker.


Aktiviteter

Første barnet:
Du tar med deg babyen på babygymnastikk, babysvømming og eventyrlesing
på biblioteket.

Andre barnet:
Du tar med deg babyen på babygymnastikk.

Tredje barnet:
Du tar med deg babyen til butikken.


Å gå ut

Første barnet:
Første gangen du forlater barnet hjemme sammen med en barnevakt ringer
du ustanselig hjem for å sjekke at alt er OK.

Andre barnet:
I det øyeblikket du går ut av døren kommer du på at kanskje burde gi
barnevakten et telefonnummer der du kan nåes.

Tredje barnet:
Du ber barnevakten ringe deg først når hun ser blod.


Hjemme

Første barnet:
Du tilbringer store deler av dagen bare til å se på babyen.

Andre barnet:
Du benytter en del av dagen til å påse at ditt eldre barn ikke dytter
eller slår babyen.

Tredje barnet:
Du benytter en del av dagen til å gjemme deg unna barna.

Ja, jøss. Det er jo ingen i hele verden jeg har lyst å varte opp hele tiden. Sånn sett tåler jeg mer av barna enn noen andre. Jeg får lyst til å kaste dem ut innimellom, hadde det vært noen andre så hadde jeg gjort det.

smilefjes skrev:

Mine er så store så jeg blir sjelden sliten av dem lenger. Men alle kompisene som flokker seg her hver f***ings dag? Ja.

Sliten? Nei er du gal, hva er det å bli sliten av? En 2 åring, 4 åring og 6 åring er da bare a walk in the park, every day. 🙄

Å jada.

Selv om mine nå er store kan de forstatt være slitsomme. Det hender jeg sniker meg inn på soverommet for å være litt i fred, men jammen følger de ikke etter og plutselig kan jeg ha begge to i senga ved siden av meg.

Men det er mye mer ro mellom slagene her nå, altså. Plutselig kan de være ute en hel ettermiddag og jeg har huset helt for meg selv. ( )
Og så har vi dagene hvor de sitter inne og 'knør' og driver meg nesten til vannvidd.

Ja, omtrent daglig. Det er en periode nå med kontinuerlig fredsmekling og fredsavtalene varer i omtrent 5 minutter, så ja jeg blir litt frustrert og litt irritert.