Mamma ser deg - om (fjern-)overvåking av barn

Om du ringer et nødnummer så får de jo faktisk opp hvor du er. De peiler deg. Det var slik de nettopp fisket inn ett stk kjiping i Polen med en liten unge i bilen.

Men jeg er meget sterk motstander av at andre enn politi og knapt nok politi skal ha tilgang på slike data. Det er altfor mange gærninger og oversjalu kontrollfreaker der ute til at dette burde være tilgjengelig for hvermannsen.

Jeg ser at feks m^2 kan ha et behov for dette. Personlig er det nok ikke noe vi kommer til å saffe oss. Vi har ikke det behovet.

Kanina skrev:

Vi er nå uansett der at hun er for liten til å gå noe sted alene, annet enn til venner i borettslaget. Og det er et godt stykke å gå til nærmeste trafikkerte vei her, altså. Såppass landlig bor vi også. Og hva som er tryggest av "landlig" og smågater med fortau kan jo også diskuteres.

Kanskje vi burde gjøre en befaring på begge steder, (dog kanskje ikke samme dag), for å se hvem som har "rett"; eller om vi har samme forståelse.
Vi terper stadig på at han må gå i sida, og passe på for biler.
Der vi har bruk for det mest, er mellom to blindveier, som er forbundet med en trapp.

Det finnes flere nok muligheter til å overvåke folk allerede. Har jeg hørt.

Men bønna - hva skal denne softwaren gjøre i denne forbindelsen? Den beskytter ikke mot å bli påkjørt eller noe som helst. Den får ikke ungen til å passe seg heller. Den gir deg kun adgang til å se på nett at det går galt.

Vi hadde stor aksjon på gang ifjor. Politi kom og hele nabolaget var på jakt etter lille jenta mi og jenta til søsteren min. Vi trodde rett og slett dem hadde blitt bortført.
Fant dem langt ute i skogen. Dem var ute og plukket blåbær og fant ikke veien hjem- Hadde vi ikke funnet dem før det ble mørkt så hadde det tatt langt tid før vi hadde funnet dem. Det var mine verste timene i hele mitt liv. Trodde virkelig at jeg hadde mistet henne. Vi var på besøk hos foreldrene mine og jenta mi var ikke kjent der heller.

Vi har pratet masse med henne etter det. Hun skjønte jo sjøl alvoret når hun så alle de politifolka. Men likevel, jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde.

Dette har nå ingenting med Bipper å gjøre. Men akurrat den opplevelsen som gjør at jeg er for Bipper.

smilefjes skrev:

Om du ringer et nødnummer så får de jo faktisk opp hvor du er. De peiler deg. Det var slik de nettopp fisket inn ett stk kjiping i Polen med en liten unge i bilen.

Jeg tror - med vekt på tror - at dette er ting som gjøres i samband med telefonselskapene. Jeg tror ikke det finnes noen automatikk i dette, og hvis peilingen går via telefonselskapene sine sentraler er de mye mer grove enn med innebygget software. Men dette er jo uansett et sidespor. Teknologien er der. Og jeg fasineres av den. (Men jeg fasineres av all teknologi, så det er ikke spesielt merkelig.)

Men jeg heller er ikke positiv til å overvåke barn, mest fordi jeg mener det er unødvendig og unyttiig. Men om det er så krenkende er jeg usikker på. Kommer veldig an på alderen til barna, synes jeg.

Jeg synes også teknologien er kul altså - for all del. Jeg bare har sterke innvendinger mot å bruke den på grunn av faren og sannsynligheten for misbruk.

Men du er positiv til å overvåke voksne, him?

smilefjes skrev:

Men bønna - hva skal denne softwaren gjøre i denne forbindelsen? Den beskytter ikke mot å bli påkjørt eller noe som helst. Den får ikke ungen til å passe seg heller. Den gir deg kun adgang til å se på nett at det går galt.

Vi skal til å begynne å lære 5-åringen å begynen å gå litt selv.
Og dermed trenger vi å vite at han kommer dit han skal, selv om han går alene.
Vi kan jo sjekke på andre måter. Dvs å kjøre rundt selv; og da se at han kommer fram, for eksempel. Eller å be de som han skal komme til; ringe når han kommer frem.
Det blir en fin mestringsfølelse for han å gå noe sted alene.
Men i starten føler vi behov for å kontroll.

Jeg synes at det er en vesentlig bedre metode å sjekke med de han går til at han kommer frem de første gangene. Det ville jeg for min del gjort uansett, da jeg slettes ikke ville slappet av med at teknologien fikset dette.

Men det blir jo et kunstig kontrollbehov som skapes.

Jeg er lettere sjokkert over hvor mange som later til å syns det er helt greit og uproblematisk å totalovervåke andre. Jeg er liksom ikke helt i stand til å se at det er noe særlig å diskutere en gang. Dere som vurderer å overvåke barna deres; når har dere tenkt å slutte med det? Og tror dere faktisk på at dere kommer til å slutte med det hvis dere først begynner? For meg indikerer en slik mangel på forståelse for hva som er greit å gjøre mot andre at det er heller tvilsomt.

Når det gjelder folk med spesielle behov forholder det seg naturligvis noe annerledes, og jeg kan se at overvåkning kan være forsvarlig i enkelte tilfeller da, men selv for demente og andre som ofte/alltid ikke kan ta vare på seg selv mener jeg man virkelig bør vurdere grundig om slik overvåkning er den beste løsningen, selv om det virker hensiktsmessig for de som har ansvaret for dem.

Ben "out of touch" Murphy

Smilefjes, det kan godt være. Det var nå det vi tenkte å gjøre. Eller å kjøre rundt selv.

"Det er jo greit å vite hvor barna er når de er så små og ikke kan ta avgjørelser selv. Det er jo for deres egen trygghets skyld."
"Det er jo greit å vite hvor ungdommene er, uff, det er jo så mye fælt der ute. Det er jo for deres egen trygghets skyld."
"Det er jo greit å vite hvor dama er, hun kan jo finne på noe dumt i fylla. Det er jo for hennes egen trygghets skyld."

smilefjes skrev:

Jeg synes at det er en vesentlig bedre metode å sjekke med de han går til at han kommer frem de første gangene. Det ville jeg for min del gjort uansett, da jeg slettes ikke ville slappet av med at teknologien fikset dette.

Forøvrig: dersom man er bekymret for ulykker osv i forbindelse med trafikk: En sånn sporings-greie viser deg jo ikke hva som skjer, i tilfelle ulykke vil jo bare den du overvåker bli stående helt stille. Resultat: Full panikk. Sannsynlig årsak: poden har funnet en fin snegle som han har blitt litt oppslukt av, og har derfor ikke flyttet seg på en stund.

For å avklare litt for alle som synes å konkludere med at ønsket om en slik ordning kommer fra et behov for til en hver tid å ha muligheten til å kontrollere hvor barnet er - Vesla har i dag enormt mye mer frihet enn da vi bodde bare i byen. Hjemme ("på landet") kan hun gå ut når hun vil, dra hvor hun vil, til hvem hun vil - bare hun sier fra først. Området begrenser seg naturlig geografisk. Da vi bodde i byen, og fremdeles de dagene vi bor i byen, har hun flere begrensninger, hun må komme inn og si fra om hun går inn til A istedet for B, mer begrenset område hun kan bevege seg i osv. Hvorfor? Fordi trafikksituasjonen og menneskemengde er svært forskjellig på det ene stedet i forhold til det andre.

Jeg er ikke primært, og har aldri vært, interessert i å tracke Vesla til enhver tid. Det ville heller ikke ha noen hensikt, all den tid jeg antar trackingen forteller hvilket område du er i, og ikke konkret hvor du er.

Men - jeg vil ha muligheten til å sperre for enkelte nummer (både inn og ut) jeg vil kunne bestemme (enda ett år eller to) hvem hun kan ringe til/motta telefoner fra (og den listen vil være lang, men det vil fremdeles være begrenset i forhold til "hele verden"), og ikke minst, av personlige grunner vil jeg vite hvorvidt enkelte ringer mye til Vesla. Fordi det finnes nære personer som ikke alltid klarer å se at voksenproblemer ikke bør deles med barn, og endel psykiske situasjoner gjør at jeg vil kunne gripe tak i det dersom enkelte har "for mye" kontakt med henne.

Ville jeg bruke GPS-muligheten dersom hun plutselig var borte en dag, og jeg har lett så lenge at jeg kontakter politiet? Ja, uten tvil. Vil jeg bruke den ellers? Hvorfor skulle jeg det - jeg ringer henne og spør hvor hun er, og stoler på svaret. Som jeg ville gjort med en vanlig mobil.

Ting kan være så uendelig mye mer komplekst enn hva man ønsker å forklare i detalj. Den tillit Vesla har til meg, betyr enormt mye for meg, og jeg håper hun aldri tror at grunnen til at jeg velger dette er fordi jeg ikke stoler på henne. Jeg håper hun skjønner at jeg av og til må ta valg fordi jeg vil at hun skal slippe å ta valg selv - som feks å be noen man er glad i om ikke å ringe så mye fordi man blir lei seg når vedkommende alltid gråter i telefonen. Det er min jobb som mamma å beskytte henne mot slike situasjoner, i alle fall i noen år fremover. Hvis det å ha et slikt system gir meg den muligheten, så ja takk. Om noen vil kategorisere meg som paranoid, så vær så god.

Muligheten for telefonscreening har jeg full forståelse for, men det får man også helt fint til på telefoner uten trackingsystem.

Jeg synes man tar alt for mye ansvar fra barna på veldig mange områder nå. De er for små for det ene og det andre og det tredje, må overvåkes og hjelpes.

Når har man tenkt at de skal ta ansvar for ting selv? På magisk vis den dagen de flytter hjemmefra?

allium skrev:

Når har man tenkt at de skal ta ansvar for ting selv? På magisk vis den dagen de flytter hjemmefra?

Ja, det er jo da man gir de den magiske trylledrikken. Har du ikke en sånn?