Hvor ofte bytter man vanligvis bil?

annemede skrev:

For ordens skyld, jeg sier ikke at du er så på tuppa. Men jeg er det. 😮

Ja, jeg skjønte det.

Det er jo egentlig litt interessant at man vekter verdien av forutsigbarhet i kostnader så høyt. For i kapitalkostnader og verditap, så er det så ENORMT mye dyrere å ha en nyere bil enn en gammel, at man egentlig LETT skulle kunne sette av de 50-100 lappene man sparer i året, inn på en verkstedskonto, men det gjør man ikke. (Jeg er helt lik, altså, jeg opplevde en uventet verkstedsregning på rundt 40 000 som en mye større kostnad enn kostnaden ved verditap og kapitalkost på en nyere bil, selv om den summen rasjonelt er mye høyere. Men man SER den ikke)

Vi har i det siste byttet relativt ofte. Kjøpte ny elbil i høst, da byttet vi inn en 3 år gammel bensinbil. Begge kjøpt nye.

Vi har også en 5 år gammel dieselbil (BMW X3). Hadde tenkt å bytte den før den ble 5 år, men har den fortsatt, siden vi liker den så godt.

Tap på nybil kommer avhenger av kjøpssum, forskjell på 20% første år av 300, 600 eller 900 tusen. Stor forskjell på bilmerker også. Synes nesten synd på de som kjøpte Tesla tidlig, og er litt irritert på alle de som selger brukt e-golf dyrt, men jeg ser de blir solgt, så ingenting å klage på.

Vi blør ikke av å legge ut 10 tusen et par ganger i året, men kostnadene overstiger fort bilens verdi for vår del. Og å ha en overdimensjonert diesel stasjonsvogn i luksusklassen var også dyrt, ikke 20 lapper for å få den til å starte, men 60 på seks uker, vi klaget og fikk 10 tusen i avslag.

Jeg kjøper nybil til 250 000,-. Eier den og avskriver den på ti år, alt over blir bonus. Får minimale driftsutgifter og så lite bomavgift som mulig. En bil tilpasset vårt behov. Men godt mulig jeg leier min favorittbil Skoda Superb diesel med 140 HK på Nabobil når vi skal til Trondheim. Det er jo unektelig behagelig og trygt.

Polyanna skrev:

Det er jo egentlig litt interessant at man vekter verdien av forutsigbarhet i kostnader så høyt. For i kapitalkostnader og verditap, så er det så ENORMT mye dyrere å ha en nyere bil enn en gammel, at man egentlig LETT skulle kunne sette av de 50-100 lappene man sparer i året, inn på en verkstedskonto, men det gjør man ikke. (Jeg er helt lik, altså, jeg opplevde en uventet verkstedsregning på rundt 40 000 som en mye større kostnad enn kostnaden ved verditap og kapitalkost på en nyere bil, selv om den summen rasjonelt er mye høyere. Men man SER den ikke)

Glem ikke den emosjonelle kostnaden ved ikke å ha bilen stående klar utenfor, men på verkstedet når du trenger den.

annemede skrev:

Glem ikke den emosjonelle kostnaden ved ikke å ha bilen stående klar utenfor, men på verkstedet når du trenger den.

Ja, selv om man ikke direkte taper noe mer, så er det mye styr med en bil som ikke funker. I tillegg til usikkerheten når man skal kjøre langt, om det kommer til å skje noe med bilen på veien. Det er jo ganske mye mer enn ren økonomi inne i regnskapet med ny vs gammel bil.

Det er sant. Upraktisk, selv om taxi bare er 5 min unna.

Vi kjørte Toyota, da, og hadde aldri noe uforutsett. DET var gull! #savner

Frem til for 10 år siden bodde jeg "i byen", altså sentralt og i kort buss/gåavstand til det meste. Da kjørte jeg en fornuftig bruktbil som hadde gått noen kilometer. De siste 10 årene, hvor vi hver arbeidsdag pendler 14 mil totalt t/r, har vi hatt mange biler, samtlige nye med unntak av en caravelle...:) Nå har vi en to år gammel Tesla, og en 18 år gammel Mitsubishi. Teslaen til hverdagsbruk (billig i drift, svært god sikkerhet, masse komfort og super service fra forhandler) og Mitsubishien som bil nr 2 de få gangene vi trenger det. Masse lån på Teslaen, null lån på Mitsubishien. Og vi er så fornøyd med bilparken nå, at det blir nok ikke noe salg og kjøp på noen år. Ikke skal vi ha flere unger heller, så behovene vil ikke endre seg særlig den veien heller....

Riktig det, Polyanna!

Hadde jeg bodd sentralt, så hadde jeg knapt giddet å hatt bil. Det slår meg hver gang jeg er på møte i sentrum, det går kollektivt hele tiden. Man venter jo knapt fem minutter på holdeplassen, uansett.

taxi er ikke akkurat 5 min unna her da, det er vel mer snakk om 20. Og bussen går ikke akkurat hver time. Og vi bor jo slett ikke akkurat så umulig til som en del andre gjør for kollektiv, så, vårt langstrakte land har folk med ulikt syn på "langt" og "lenge" og behov deretter.

Skavise. Vi kjøpte vår første bil i 2001 av en kompis av mannen. Hadde den til 2003, da byttet vi bil med moren til mannen, da faren hans døde. Så hadde vi den til 2009, da kjøpte vi faktisk ny bil fordi vi trengte en større til (den gang) 2 barn. Dette var en middels stor diesel-SUV (4wd, som vi trenger pga. hytta). Så solgte vi den i fjor da vi ikke lenger ønsket å ha diesel og den i tillegg rett og slett var for liten i baksetet til 3 kids på lengre turer, hvorav en fremdeles sitter i bilstol. Nå leaser vi en hybrid.
Bil er ikke viktig for oss, den må bare være praktisk.

Vi bruker de opp. Når det faktisk ikke er mer igjen.
De to første bilene mine ble tauet til huggern. Da var de over 15 år begge to.
Den første bilen vi solgte i nesten kjørbar tilstand(humørsyk-don’t get me started!) hadde vi nesten hatt mer på verksted enn i drift.
Så da bytta vi til en mer hundevennlig (og etterhvert familievennlig) bil, som fikk tusle og gå helt til den ble for liten, og taksten på å fikse alt som var galt var over 60.000. Og siden den da hadde gått 230.000 km og selv ikke bilforhandleren dom tok den i «innbytte» (den var knapt kjørbar, så han bare lo da han skulle kjøre den vekk ) sa han aldri i verden turte å selge den til noen.
Nå har vi to biler for første gang, vår 2006-modell pysj som har gått over 200.000 og som har hatt flere nær-døden opplevelser men som stadig vekk rister liv i seg igjen, noe som passer utmerket med tidsklemma akkurat nå, og så kjøpte vi en hybrid i fjor som egentlig skulle være den eneste bilen vår.
Den dagen pysjen dør helt må vi ta en vurdering av behovet, men det kan hende det blir en ren el-bil til mannens glede.
Vi kjører ca 40.000 km i året fordelt på to biler nå, men jeg kjøpte samme modell som 80% av Oslos taxier, de pleier å gå for biler som tåler mange km.

Polyanna skrev:

Det er sant. Upraktisk, selv om taxi bare er 5 min unna.

Vi kjørte Toyota, da, og hadde aldri noe uforutsett. DET var gull! #savner

Haha- jeg brukt Max 30 min fra jeg går ut døra til jeg er på Grønland, men såpass langt i gokk at folk som bestiller drosje hjem fra middagsselskap Jan risikere å måtte overnatte hvis det er hektiske dager i drosjenæringa. Tuller ikke- har vært mange episoder oppi her, også håpløst med forhåndsbestilte turer, så man skal ikke langt unna sentrum før man blir helt avhengig av egen bil.

Jeg kjører fortsatt min første* bil. Just saying.


* Hvis jeg ser bort fra russebilen som jeg kjøpte sammen med Skilpadda og eide i 88-89.

Vi kjører bilene våre ut egentlig. Vi har en opel vectra som er 11 år gammel og en el-bil (kia) som nå er tre år. Opelen satser vi på går til vi ikke trenger noe bilputer lenger. Så kjøper vi sikkert en ikke fullt så stor bil etter det. Vi må ha to biler.

Renaulten er 13 år gammel, og kjørt 165000. Beholder den nok til den blir for dyr å fikse på for det er en veldig grei bil. Den eldste bilen jeg har hatt var over 20 år gammel, men den var 20 år da den ble kjøpt. Det var en BMW 745 så opprinnelig en dyr bil. Den var i utrolig god stand, fantes ikke rust på den. Solgte den for 20000 da jeg flyttet til England.

annemede skrev:

Glem ikke den emosjonelle kostnaden ved ikke å ha bilen stående klar utenfor, men på verkstedet når du trenger den.

Ja, det er forferdelig frustrerende og irriterende å kjøre mange mil oppi huttigheita på fjellet for å hente resten av familien som var på ferie, fordi bil nr. 1 døde. Og på vei hjem måtte bli reddet av Viking langt uti ødemarka, fordi bil nr. 2 døde. True story.