Lynkurs i dansk

Martis skrev:

Snakke sakte er det viktigste. Og danskene kan telle med vanlige tall også, hjernen min blir helt teflon når de begynner med fjers og fems.

Og kanskje de viktigste om du er fysisk med dem og de sier du skal få frokost, så er det lunsj! Så lurt å spise morgenmat før møtet ellers kan du bli veldig sulten.

Ja, og husk forskjellen på "må" og "kan". "Må jeg sitte her" betyr på norsk "kan jeg sitte her", og besvares vanligvis ikke med "neida, bare sett deg et annet sted du".

Polyanna skrev:

Det går også an å høre podcast på redusert fart, mens man venner seg til. 🙂

Og husk at de yngre forstår norsk mye dårligere enn de eldre, og de kan være for høflige til å si at de ikke får med seg ting. Og "nye" skandinaver, som snakker sitt skandinaviske språk flytende, forstår ofte VELDIG dårlig andre skandinaviske språk, og det er lett å glemme!

Gode innspill!

Foreløpig er det bare gæmliser med (jeg er yngst på nærmere 40), men det er verdt å ha i tankene. Jeg ser det som ganske urealistisk at det kommer med noen med annet morsmål enn norsk og dansk som skal snakke dansk/norsk med oss, men man skal aldri si aldri.

My skrev:

Ja, og husk forskjellen på "må" og "kan". "Må jeg sitte her" betyr på norsk "kan jeg sitte her", og besvares vanligvis ikke med "neida, bare sett deg et annet sted du".

Martis skrev:

Og kanskje de viktigste om du er fysisk med dem og de sier du skal få frokost, så er det lunsj! Så lurt å spise morgenmat før møtet ellers kan du bli veldig sulten.

Min erfaring med danske møter at det er liten sjanse for å bli sulten for det blir servert mat absolutt hele tiden. Der er svenskene mer sparsommelige og sparer alt til den gigantiske lunsjmiddagen.

Polyanna skrev:

Lær deg tellemåten, i hvert fall. Og tell også på gamlemåten selv (treogtyve, ikke tjuetre).

Og lær deg "false friends" og ord de rett og slett ikke forstår.

"Flink", for eksempel, betyr ikke flink, men hyggelig.
"Må" betyr ikke skal, men få lov til, altså "må jeg komme i møtet?" betyr "kan jeg få bli med i møtet?", ikke "er jeg nødt til å komme i møtet". Kan virkelig skape misforståelser!

Den siste der kan GODT oversettere av spill-regler også lære seg, det er ikke helt uvanlig at en del spill står det MÅ , som betyr KAN i den norske versjonen av reglene, norsk og dansk er ikke likt 😉 Og kan gi noen krangler rundt spillbrettet 😉

"Forlange" har også ikke samme betydning. På dansk kan det godt brukes om noe noen har bedt om. Eks. så kunne min danske mormor finne på å si at "Det var Nenne som forlangte kjøttkaker til middag", når jeg i virkeligheten hadde spurt henne riktig pent.

Nenne skrev:

"Forlange" har også ikke samme betydning. På dansk kan det godt brukes om noe noen har bedt om. Eks. så kunne min danske mormor finne på å si at "Det var Nenne som forlangte kjøttkaker til middag", når jeg i virkeligheten hadde spurt henne riktig pent.

Å, takk! Den ville jeg stusset over. 😱

Å! Etter å ha jobbet 20 år med dansker - den der har jeg ikke fått med meg! Det forklarer altså litt! Det er typisk false friend - nær nok til at man tror man forstår det!


På svensk så har man "anledning". Det betyr ikke "mulighet", men "grunn". Så å si høflig "jeg har ikke anledning til å komme", kan tolkes til at man slett ikke så noen GRUNN til å ikke komme. Som kan oppfattes temmelig uhøflig.


Men ellers så elsker jeg å jobbe med dansker. At de er rett frem og banner i møter og ler høyt og krangler så busta fyker og skværer opp like etterpå. (Grovt forenklet, åpenbart).

Polyanna skrev:

Men ellers så elsker jeg å jobbe med dansker. At de er rett frem og banner i møter og ler høyt og krangler så busta fyker og skværer opp like etterpå. (Grovt forenklet, åpenbart).

Høres så fremmed ut fra min verden... så spennende på en måte.

Hos min arbeidsgiver har jeg hørt historien, sjokkerende, om en som en gang hadde BANNET til en kunde, det var tett før han fikk sparken på dagen 😉 Slikt gjør man jo ikke Norge, og i alle fall ikke når man jobber innen Kristen-Norge-segmentet.

"Huff da" er omtrent det sterkeste, tilnød "søren", kan jeg utbryte på jobb.... 😉

Jeg kunne godt tenkt meg å samarbeide med Dansker jeg, særlig iom det innebar en viss mulighet for at man skulle på et og annet fysisk møte. Der.
Om ikke hele verden er over på teams nå.

*lei av å være hjemme*

Og når de bryter inn med "jamen, altså ..." for å kommentere på det du sier, så betyr det ikke at de har tenkt til å si deg imot, på en litt nedlatende måte, tvert om, de bekrefter bare det du sier, og er enig.

Ja! Og "jamen, hør nu bare!" eller "forsøk nu å høre her!"

(Det gøye er at "mine" dansker også bruker disse frasene litt som fyllord når vi snakket engelsk, det må være veldig rart for de som ikke snakker skandinavisk. )

Polyanna skrev:

Ja! Og "jamen, hør nu bare!" eller "forsøk nu å høre her!"

(Det gøye er at "mine" dansker også bruker disse frasene litt som fyllord når vi snakket engelsk, det må være veldig rart for de som ikke snakker skandinavisk. )

Rart.

Det er lurt å si feks "mine kolleger", "mine oppgaver", "mine barn" og "min plass" istedet for "kollegene mine", "oppgavene mine", "barna mine" og "plassen min".

Jeg har mye omgang med dansker privat, og dette gjør det mye lettere (eller nemmere ) for dansker å forstå hva jeg sier, særlig for de av dem som ikke er så vant til norsk.


Å grine er å le.

Jeg kjenner også en del dansker, men de snakker norsk.

Luftslottet skrev:

Rart.

Ja, og "rart" betyr fint.

Luftslottet skrev:

Jeg kjenner også en del dansker, men de snakker norsk.

Min favorittdanske er halvt norsk og tospråklig. Eneste man kan ta ham på er at kan ikke klarer å uttale "kj"-lyden slik vi gjør, og at han ikke har helt styring på når "g" uttaler som "j" og ikke.

Pøblis skrev:

Det er lurt å si feks "mine kolleger", "mine oppgaver", "mine barn" og "min plass" istedet for "kollegene mine", "oppgavene mine", "barna mine" og "plassen min".

Jeg har mye omgang med dansker privat, og dette gjør det mye lettere (eller nemmere ) for dansker å forstå hva jeg sier, særlig for de av dem som ikke er så vant til norsk.


Å grine er å le.

Jeg legger om til en slags skandinavisk-kaudervelsk når jeg snakker med mine. Det høres helt corny ut for de andre i landskapet her, eller hjemme, men er effektivt. Jeg går altså over til en slags 1800-talls riksmål, med mange talemåter som de du nevner der, teller baklengs (og gjerne på dansk, for det er gøy!), og har masse sånne "altså", "simpelthen" og andre gøye fyllord.

Akkurat tellingen er det greit å lære seg å forstå, men ikke nødvendig å bruke (gøy er dog en grunn god nok altså 😉 ). Mine danske kusiner "tok helt intuitivt de norske tallene da vi var i førskolealder og syntes de var mye mer logiske enn de danske tallene.

Det ER de jo også! Halv-fjers, liksom?! Unga der nede må da bli tenåringer før de lærer seg det der?!

Polyanna skrev:

Det ER de jo også! Halv-fjers, liksom?! Unga der nede må da bli tenåringer før de lærer seg det der?!

Riktig så ille er det nok ikke, men det er jo ikke rett frem akkurat. Det var først da jeg fikk forklaringa, altså tre snes blir til tres, fire snes til firs, etc. at jeg skjønte det. Før hadde jeg liksom bare pugget.